Salg av brukt og utrangert forsvarsmateriell

Bakgrunnen for kontrollsaken våren 2016 var en serie artikler i Dagbladet i 2014 om forholdene rundt salg av en rekke tidligere norske marinefartøyer som angivelig hadde havnet hos paramilitære grupper i Nigeria og også senere i andre vestafrikanske land. Underveis ble saken utvidet til også å omfatte utførsel av beltevogner til Sudan, utførsel av lastebiler til Eritrea, utførsel av beltevogner til Sverige og salg av F-5 jagerfly i USA.

Det fremkom av Dagbladets artikler at Forsvaret ikke sjekket bakgrunnen til kjøperen, samtidig som Utenriksdepartementet baserte sine vurderinger på opplysninger de fikk fra Forsvaret. Sist, men ikke minst ble mangel på åpenhet fra Forsvaret avdekket. Journalistenes strev med å få ut opplysninger av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) som var ansvarlig for salget, ble behørig omtalt. På denne bakgrunn ble det av en samlet komité åpnet sak.

Hovedoppgaven for Kontroll- og konstitusjonskomiteen var å avklare hvordan tidligere militære fartøyer og annet militærmateriell kunne havne blant annet i Vest-Afrika eller land som er underlagt våpenembargo, og om de endringer i regelverket som er gjort med bakgrunn i de konkrete sakene, anses tilstrekkelige til å hindre lignende saker i fremtiden.

Det ble avholdt to kontrollhøringer i saken. Det er uvanlig at det avholdes to høringer i samme sak, men stadig nye avsløringer i media gjorde det nødvendig med en omfattende prosess i komiteen. Stortinget adresserer vanligvis kun statsråden og regjeringen, men i denne saken ble forsvarssjefens håndtering gjenstand for kritikk fra samtlige partier på Stortinget med unntak av Senterpartiet som fasthold kritikken mot regjeringen uten å adressere forsvarssjefen direkte. Alle partier unntatt Senterpartiet vurderte det slik at uttalelser fra forsvarssjefen som kom frem i høringen 27. november 2015 sammenholdt med det som ble sagt i den første høringen, fremsto som det mest alvorlige i saken. Fra en mer eller mindre konsensuspreget oppfatning om at feil hadde blitt begått og at tiltak var iverksatt for å bøte på situasjonen, var det som flertallet hadde påvist, avdekket en ny forståelse hos forsvarssjefen om ansvarsforholdet mellom Forsvaret og UD, men også i andre spørsmål. Kjernen i saken dreide seg til slutt i hovedsak om en svært lettsindig håndtering av denne typen spørsmål både fra FLO, men og fra forsvarets ledelse og forsvarssjefen selv.

En enstemmig Kontroll- og konstitusjonskomité samlet seg om følgende uttalelse: 

«Komiteen vil på det sterkeste understreke viktigheten av at vi har et forsvar som er underlagt demokratisk kontroll.» En slik uttalelse er oppsiktsvekkende og gir et svært sterkt signal fra Stortinget til forsvarets ledelse.  

Alle partier unntatt Senterpartiet mente forsvarsministeren gjennom brev til komiteen, svarene i høringene og tiltakene som var iverksatt, hadde understreket alvoret i saken. Det var en oppfatning, som KrF delte, at statsråden hadde vist handlekraft slik at avhendinger i fremtiden skal ha et regelverk som både er tydelig og som gir mindre rom for skjønn. Flertallet var tilfreds med dette og regjeringen unngikk skarp kritikk.