Politisk håndbok

Politiets og Forsvarets objektsikring

Dokument 1 (2016–2017) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2015, som ble overlevert Stortinget 18. oktober 2016, omtalte vesentlige svakheter i Politidirektoratets og Forsvarets objektsikring. Vedlagt Dokument 1 (2016–2017) fulgte en gradert rapport om revisjonen av politiets og Forsvarets objektsikring, tillegg nr. 1 (2016–2017), som ble behandlet separat.

Riksrevisjonen dokumenterte vesentlige svakheter i Forsvarets og politiets objektsikring. Riksrevisjonen så videre svært alvorlig på at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet ikke hadde sørget for å styrke og bedre samarbeidet mellom politiet og Forsvaret, slik Stortinget forutsatte i sine vedtak etter terroren 22. juli 2011.

Viktige tiltak som skulle sikre godt samarbeid og gode forberedelser var ifølge Riksrevisjonen ikke gjennomført. Det var dermed risiko for at viktige objekter ikke kunne opprettholde sin virksomhet og funksjonalitet i kritiske situasjoner. De to departementene hadde heller ikke sørget for at Politidirektoratet og Forsvaret har etablert permanent grunnsikring på egne skjermingsverdige objekter. Etter Riksrevisjonens mening var det sannsynlighet for at verken politiet eller Forsvaret, sammen eller hver for seg, ville være i stand til å utøve tilstrekkelig beskyttelse av viktige objekter når en trusselsituasjon skulle tilsi det.

Komiteen besluttet å avholde åpen kontrollhøring i saken 20. og 21. mars 2017. Komiteen erfarte under høringen at det ikke var mulig å få saken tilstrekkelig opplyst når Riksrevisjonens sammendrag var gradert. Etter en prosess for å få sammendraget med tilhørende korrespondanse avgradert, noe som ble avvist av stortingsflertallet, besluttet komiteen å avholde en lukket høring 29. mai 2017. Det var enstemmighet i komiteen om behovet for lukket høring.

Spørsmålet om avgradering av dokumenter ble satt på spissen da Arbeiderpartiet fremmet forslag om en særlov som ville ha som konsekvens at enkelte graderte dokumenter i saken ville bli gjort offentlige. Dette gjaldt Riksrevisjonens sammendrag av Dokument 1, Tillegg nr. 1 (2016–2017) Riksrevisjonens rapport om revisjon av politiets og Forsvarets objektsikring vedtatt i Riksrevisjonens møte 12. januar 2017, samt Forsvarsdepartementets brev til Riksrevisjonen 6. januar 2017.

KrF kom på vippen i denne saken, og avgjorde ved sin votering at særloven ikke skulle vedtas og at de graderte dokumentene dermed fortsatt skulle være hemmelige for allmennheten. Høyre, FrP og KrF stemte imot en særlov som ville sette sikkerhetslovens bestemmelser til side. 

 

Begrunnelse for å opprettholde gradering av informasjon

KrF, Høyre og Fremskrittspartiet mente det kunne reises tvil om hvorvidt det var nødvendig å hemmeligholde Riksrevisjonens sammendrag som var ment for offentligheten, men hevdet likefullt at det er informasjonseier, i dette tilfellet regjeringen, som må ta den endelige beslutningen knyttet til eventuell avgradering.

Det ville være prinsipielt meget uheldig dersom Stortinget skulle overprøve regjeringens beslutninger i saker som handler om gradering av dokumenter etter sikkerhetsloven. Gjennomføring av tiltak som er vesentlige for samfunnssikkerheten, krever godt samspill mellom storting og regjering. Forholdet mellom statsmaktene må være ryddig og effektivt. Regjeringen må ha de verktøyene som trengs for å utføre de nødvendige oppgaver, samtidig som Stortinget skal sikre folkevalgt kontroll.

Det er avgjørende at Stortinget utfører den parlamentariske og folkevalgte kontrollen på en måte som behandler sensitiv og gradert informasjon korrekt.

Stortinget kunne sette sikkerhetsloven til side gjennom en særlov. En slik særlov ville være helt i strid med det som er prinsippet i sikkerhetsloven, nemlig at utsteder av informasjonen er den som skal ta stilling til gradering.

KrF var sterkt opptatt av at Stortinget ikke burde gi seg selv en lovhjemmel for å bli saksbehandler av enkeltdokumenter som sikkerhetsmyndighetene graderer. Dette var vårt klare standpunkt. Dersom Stortinget tar eierskap over hemmelige regjeringsdokumenter, kan resultatet bli mindre åpenhet, ikke mer. Fra KrFs ståsted må utøvende makt kunne ha tillit til at Stortinget behandler informasjon korrekt. Kun da kan Stortinget utøve sin viktige kontrollfunksjon. Samtidig må det være lik praksis uavhengig av om det er mindretallsregjering eller flertallsregjering.

Respekten for sikkerhetsloven må være lik uavhengig av om en regjering har flertall eller mindretall i Stortinget. Det skal mye til for at Stortinget skal overprøve regjeringens graderingsbeslutninger, og KrF stemte derfor imot en særlov. KrF mente bestemt at det ville være å tråkke over en grense om fordeling av makt mellom utøvende og lovgivende myndighet dersom Stortinget skulle offentliggjøre gradert informasjon mot regjeringens vilje. Stortinget hadde dessuten fått ta del i all gradert informasjon i sakens anledning, og alle hovedfunn, hovedkonklusjoner, kritikk og anbefalinger var offentlig kjent. Resten av opposisjonen inkludert Venstre, og med Arbeiderpartiet i spissen, hevdet hemmeligholdet kun var motivert av ønsket om å beskytte regjeringen mot kritikk. KrF tilbakeviste denne påstanden på det sterkeste, og viste i den videre behandlingen av saken at vi tok Riksrevisjonens funn på det dypeste alvor. 

 

Konklusjoner og posisjoner

Alle partier unntatt Høyre og Fremskrittspartiet konkluderte med at man var enig i Riksrevisjonens funn og konklusjoner i Dokument 1, tillegg nr. 1 (2016–2017). Flertallet viste til at Riksrevisjonen ser det som svært alvorlig at forbedringsarbeidet med objektsikring og grunnsikring ikke sikres framdrift uavhengig av omstillingsprosessene, og man sluttet seg til denne vurderingen. De alvorlige funnene og konklusjonene viste at regjeringen ikke hadde evnet å følge opp Stortingets vedtak og forutsetninger om objektsikring. Det var kun Høyre og FrP som ikke delte denne oppfatningen. KrF, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og MDG mente regjeringens manglende oppfølging var sterkt kritikkverdig. Venstre mente det var svært alvorlig og kritikkverdig. Høyre og FrP mente at så godt som alle anbefalingene fra Gjørv-kommisjonen og Den særskilte komité var gjennomført eller var under gjennomføring på det tidspunktet.

Stortinget fattet følgende enstemmige vedtak: «Stortinget ber regjeringen underrette Stortinget om hvilke forbedrende tiltak som er iverksatt for å sikre at instruksens krav og Stortingets forutsetninger er innfridd.»

«Stortinget ber om at Riksrevisjonen følger opp saken og kommer tilbake til Stortinget med en statusrapport om objektsikring per 29. mai 2017.»