Odels- og åsetesretten

Stortinget har behandlet grunnlovsforslag om å oppheve odels- og åsetesretten, jf. Innst. 262 S (2015-2016), jf. Dokument 12:6 (2011-2012), Dokument 12:13 (2011-2012) og Dokument 12:17 (2011-2012). Alle forslagene gjaldt opphevelse av odels- og åsetesretten. Høyre og FrP støttet alle forslagene. Venstre støtter forslaget i Dokument 12:13 (2011-2012) og fremmet dermed forslag om å oppheve § 117, altså et forsalg om å oppheve Odels- og åsetesretten. Høyre, Frp og Venstre stemte for dette forslaget, KrF og øvrige partier stemt imot. Selv om forslaget fikk simpelt flertall, oppnåddes ikke grunnlovsmessig 2/3-flertall og forslaget falt. 

Forslagene gjaldt samme grunnlovsbestemmelse, og hadde til en viss grad samme motivasjon og begrunnelse.  Forslagene ble derfor behandlet samlet. I det vesentlige var forslagene likelydende med grunnlovsforslag behandlet av tidligere Storting, senest 11. januar 2011, hvor ingen av forslagene oppnådde verken flertall eller grunnlovsflertall. Odelslovens innhold har blitt endret gjennom tidene. Kretsen av personer som har odelsrett har fra tid til annen blitt justert, men det har ikke vært flertall for å fjerne grunnlovsvernet.

KrF argumenterte med at både odels – og åsetesretten har lange tradisjoner i norsk historie. Odelsinstituttet er et vern mot kapitalkreftene, for å sikre at personer som har interesse og forutsetninger for å forvalte landbrukseiendommer og matproduksjon, skal sikres mulighet til det. Grunnlovsvernet av odelsinstituttet er etter KrFs syn med på å sikre langsiktighet i det forvalteransvaret driverne av norsk landbruk utøver. Dette er et ansvar som går over generasjoner.