Mongstad

Riksrevisjonens undersøkelse av statens arbeid med CO2-håndtering

I Dok 3:14 (2012-2013), jfr. Innst. 161S (2013-2014), har Riksrevisjonen vurdert hvordan Olje- og energidepartementet har sikret at Stortingets mål om CO2-håndtering blir realisert, og belyst utviklingen i ressursbruk og framdrift i CO2-håndteringsprosjektene i perioden 2006-2012.

I perioden 2007-2012 har staten samlet brukt 7,4 mrd. kroner til CO2-håndteringsprosjektene på Kårstø og Mongstad. Staten har brukt omlag 5 mrd. kroner på planlegging og gjennomføringen av TCM. Planlegging av fullskala CO2-fangst på Mongstad og Kårstø ved løsninger for transport og lagring har til sammen kostet 1,9 mrd. kroner.

Funnene i Riksrevisjonens rapport er en hard dom over håndteringen av Mongstad-prosjektet.

  • Kompleksiteten i gjennomføring av CO2-håndtering på Mongstad ble undervurdert da Gjennomføringsavtalen ble undertegnet i 2006.
  • Teknologisenteret (TCM) er realisert med høyt ambisjonsnivå og høy standard, men høye kostnader kan redusere interessen for økt industriell deltakelse.
  • Investeringsbudsjettet til partnerne i TCM DA var betydelig høyere enn det som ble presentert ved Stortingets behandling av investeringen i TCM.
  • Det er få virkemidler for god kostnadsstyring og rask framdrift i fangstprosjektene på Mongstad.
    • Inngåtte avtaler begrenser statens styringsmuligheter.
    • Insentivene for kostnadsstyring i TCM er svake.
    • Det ble ikke gjennomført uavhengig kvalitetssikring av TCM.
    • Statoil har få insentiver for en tids- og kostnadseffektiv utvikling av fullskalaprosjektet.
    • Det er utfordrende for Gassnova å ivareta statens interesser.
  • Juridisk og organisatorisk rammeverk for transport og lagring av fanget CO2 er ikke avklart.
  • Det har vært svakheter i Olje- og energidepartementets risikostyring og Gassnovas internkontroll.

Gasskraftverket på Mongstad som skulle bygges med fullskalafangst og –lagring av CO2, ble lansert som «Norges Månelanding» i daværende statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale i 2007. Stoltenberg-regjeringen skrinla prosjektet i september 2013, «månelandingen» ble det altså ingenting av. Dette innebar at Stortingets mål om fullskala CO2-fangst og –lagring på Mongstad ikke blir realisert.

Kristelig Folkeparti har fulgt Mongstad-saken tett alle disse årene, og har ved flere anledninger fremmet sterk kritikk mot den rødgrønne regjeringen for mangelfull informasjon til Stortinget, for mangler ved gjennomføringsavtalen, for manglende håndheving av utslippstillatelsen, og for oppfølgingen av prosjektet i sin helhet. Innstillingen viser at kritikken vi har fremsatt gjennom disse årene har vært berettiget.

I Innst. 295S (2010-2011) foreslo KrF bl.a. reforhandling av gjennomføringsavtalen med Statoil, og det ble fremmet mistillitsforslag på bakgrunn av opplysningsplikten våren 2010 (se Politisk håndbok 2011). Riksrevisjonens rapport og Stortingets behandling av denne, bl.a. gjennom høringer viste at KrF dessverre fikk rett i kritikken og advarslene.

Ved behandlingen av Riksrevisjonens rapport stilte et flertall i Stortinget (Høyre, Frp, KrF, Venstre og Miljøpartiet) seg bak kritikken fra Riksrevisjonen og fremmet forslag om at den tidligere Regjeringens arbeid med fullskala CO2-fangst og –lagring ved Mongstad-anlegget var kritikkverdig.

Konsekvensen av den rødgrønne regjeringens håndtering av Mongstad-saken er at norsk klimapolitikk har blitt satt mange år tilbake, og mulighetene til å nå de klimapolitiske målene innen 2020 er blitt kraftig redusert.