Grunnloven og menneskerettighetene

Norge fikk en ny og oppdatert grunnlov i 2014. Stortinget vedtok i mai 2014 først språkendringer av Grunnloven, slik at den kommer på et mer moderne bokmål, i den såkalte Vinje- versjonen og på nynorsk. Deretter ble det vedtatt å inkludere en rekke menneskerettigheter i Grunnloven. KrF stemte for disse endringene (se politisk håndbok 2015). I sesjonen 2015 – 2016 ble en rekke grunnlovssaker behandlet i Kontroll- og konstitusjons-komiteen. Sakene ble behandlet av Stortinget i plenum 31. april og 24. mai 2016. Følgende to grunnlovsforslag fikk flertall og ble vedtatt:

Grunnlovsforslag fra Per-Willy Amundsen, Bent Høie, Trond Helleland, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av lokaldemokrati og selvstyre. Bakgrunnen for forslaget er Norges forpliktelse til dette gjennom ratifiseringen av Europarådets charter om lokalt selvstyre av 26.mai 1989. Forslaget ble enstemmig vedtatt. 

Grunnlovsforslag fra Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk, Dag Ole Teigen, Hallgeir H. Langeland, Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Geir Jørgen Bekkevold, Trine Skei Grande og Jenny Klinge om grunnlovfesting av Norges Bank. Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å nevne Norges Bank, og således stadfeste at vi har en sentralbank i landet i Grunnloven. Dette var en del av den norske Grunnlov frem til 1911. Forslaget bygger på en statsrettslig og historisk utredning om grunnlovsfesting av Norges Bank som Finansdepartementet tok initiativ til i 2011. Forslaget ble vedtatt mot stemmene til Venstre, som var «imot å ta inn selvfølgeligheter og tillegg som ikke har noen reell betydning i Grunnloven».

Grunnlovsforslag om 16 års stemmerett

Stortinget har behandlet grunnlovsforslag 4 og 4 B, jf. Innst. 261 S (2015-2016), jf. Dokument 12:4 og 12:4 B (2011-2012) - grunnlovsforslag fra Snorre Serigstad Valen, Frøydis Elisabeth Sund, Hallgeir H. Langeland, Jette F. Christensen, Stine Renate Håheim og Trine Skei Grande om endringer i Grunnloven §§ 12, 50 og 61 (innføring av 16 års stemmerett).

Venstre, SV og Miljøpartiet De Grønne støttet forslag til endringer i Grunnloven § 12, alternativ 1 B, § 50 første ledd og § 61. Forslaget fikk ikke flertall.

To prinsipper lå bak forslaget om å senke stemmerettsalderen til 16 år. Det ene var at 16-års stemmerett ville innebære en utvidelse av det deltakende demokratiet. Det andre var prinsippet om at den som er gammel nok til å ta voksne valg, også bør ha rett til å være med på å velge den lovgivende forsamling, og dermed påvirke de samme lovene de plikter å følge. Det var i hovedsak tre motargumenter som ble trukket fram i debatten om 16-års stemmerett. Det første var at ungdom under 18 år ikke er modne nok til å ta stilling i politiske spørsmål. Det andre var at 16-års stemmerett i praksis ikke bidrar til økt valgdeltakelse. Det siste var at myndighetsalderen og valgbarhetsalderen er 18 år, og at disse to bør henge sammen med stemmerettsalderen. KrF var særlig opptatt av dette siste argumentet, og vi mente det burde være konsistens mellom myndighetsalder og stemmerett. Også i KrFs program er det det siste argumentet som gjøres særlig gjeldende gjennom formuleringen om at KrF vil «beholde felles myndighets- og stemmerettsalder på 18 år.» KrF stemte derfor imot forslaget ved voteringen i Stortinget. Venstre, SV og MDG stemte for forslaget, øvrige partier stemte mot og forslaget falt.

 

Revisjon av grunnloven

Som et ledd i Stortingets forberedelse av grunnlovsjubileet 2014, nedsatte Presidentskapet 18. juni 2009 et utvalg til å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven, med det formål å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs rang. Utvalget ble ledet av Inge Lønning og la fram en omfattende og grundig rapport. Representanter for alle partier var med som forslagsstillere på de foreslåtte bestemmelsene, men tok forbehold om at de ville vurdere forslagene nærmere og ta stilling til hvert enkelt forslag når de kom til behandling.

KrF har hatt som utgangspunkt at alle de sentrale menneskerettighetene burde være med i Grunnloven, slik også Lønning-utvalget foreslo, og ikke bare enkelte bestemmelser. Resultatet av Stortingsbehandlingen ble at menneskerettighetene fikk et eget kapittel i Grunnloven. De fleste av de mest sentrale rettighetene som bl.a. retten til liv har kommet med, men flere av de økonomiske sosiale rettighetene fikk ikke tilstrekkelig flertall siden Høyre og Frp stemte imot de fleste av disse.

KrF tok før votering over saken kontakt med de andre partiene for å prøve å sikre flertall for flere viktige punkter, mot at KrF støttet en språklig fornyelse av Grunnloven. Dette sikret bl.a. flertall for en formulering om rett til liv og et vedtak som sikrer at også traktater om menneskerettigheter som Norge har sluttet seg til er bindende for Norge, selv om de ikke er spesifikt nevnt i Grunnloven.

Denne formuleringen av bestemmelsen er viktig av flere grunner. For det første sikrer den at en unngår å undergrave betydningen av de menneskerettigheter som ikke er nevnt spesielt i Grunnloven. Et annet viktig moment er å unngå ulik fortolkning av de grunnlovfestede menneskerettighetene i forhold til traktatrettighetene. Gjennom henvisningen «bindende traktater» bidrar en til at lovgivningen nasjonalt henger sammen med lovgivningen basert på de internasjonale konvensjonene.

Internasjonalt er det i dag et betydelig problem at en del stater ikke sørger for sammenheng i lovgivningen. En opplever at enkelte land som har sluttet seg til de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene, vedtar lover som faktisk er i klar motstrid til traktatbestemmelsene. Norge bør tilstrebe klarhet og sammenheng. Selv om rettighetskatalogen i Grunnloven er norsk, er det av stor betydning å markere forbindelsen med og sammenhengen med de internasjonale universelle menneskerettigheter. Det vil dessuten styrke Norges legitimitet ute når man anvender de samme traktatene overfor andre land for å få dem til å respektere menneskerettighetene.

KrF fikk også forhandlingspartnerne med på en paragraf som sier at familien er en grunnleggende enhet i samfunnet. Høyre støttet imidlertid ikke dette, slik at bestemmelsen derfor ikke fikk tilstrekkelig flertall.

KrF har gjennom mange år fremmet forslag om en grunnlovsbestemmelse om rett til liv fra unnfangelse til naturlig død. De andre partiene var ikke villig til å støtte denne formuleringen, men vi fikk gjennomslag for at formuleringen «Ethvert menneske har rett til liv» nå er kommet inn i Grunnloven.

KrF stemte primært for vårt eget forslag, men støttet det andre forslaget subsidiært.