16-årig stemmerett

Grunnlovsforslag om 16 års stemmerett

Stortinget har behandlet grunnlovsforslag 4 og 4 B, jf. Innst. 261 S (2015-2016), jf. Dokument 12:4 og 12:4 B (2011-2012) - grunnlovsforslag fra Snorre Serigstad Valen, Frøydis Elisabeth Sund, Hallgeir H. Langeland, Jette F. Christensen, Stine Renate Håheim og Trine Skei Grande om endringer i Grunnloven §§ 12, 50 og 61 (innføring av 16 års stemmerett).

Venstre, SV og Miljøpartiet De Grønne støttet forslag til endringer i Grunnloven § 12, alternativ 1 B, § 50 første ledd og § 61. Forslaget fikk ikke flertall.

To prinsipper lå bak forslaget om å senke stemmerettsalderen til 16 år. Det ene var at 16-års stemmerett ville innebære en utvidelse av det deltakende demokratiet. Det andre var prinsippet om at den som er gammel nok til å ta voksne valg, også bør ha rett til å være med på å velge den lovgivende forsamling, og dermed påvirke de samme lovene de plikter å følge. Det var i hovedsak tre motargumenter som ble trukket fram i debatten om 16-års stemmerett. Det første var at ungdom under 18 år ikke er modne nok til å ta stilling i politiske spørsmål. Det andre var at 16-års stemmerett i praksis ikke bidrar til økt valgdeltakelse. Det siste var at myndighetsalderen og valgbarhetsalderen er 18 år, og at disse to bør henge sammen med stemmerettsalderen. KrF var særlig opptatt av dette siste argumentet, og vi mente det burde være konsistens mellom myndighetsalder og stemmerett. Også i KrFs program er det det siste argumentet som gjøres særlig gjeldende gjennom formuleringen om at KrF vil «beholde felles myndighets- og stemmerettsalder på 18 år.» KrF stemte derfor imot forslaget ved voteringen i Stortinget. Venstre, SV og MDG stemte for forslaget, øvrige partier stemte mot og forslaget falt.