Statsbudsjettet

I arbeidet med statsbudsjettet for 2019 prioriterte KrF følgende:

Ressurskrevende tjenester

I regjeringens budsjettforslag økte innslagspunktet med 50 000 kroner ut over den anslåtte lønnsveksten. Økningen av innslagspunktet er mer enn lønnsveksten, og innebærer dermed en svekkelse av ordningen. Dette kan resultere i at kommuner kan få problemer med å gi alt fra hardt trafikkskadde til funksjonshemmede den hjelpen de trenger. KrF foreslo å reversere regjeringens svekkelse av ordningen, og la inn 325 mill. kroner til dette i alternativt budsjett. Dette fikk vi fullt gjennomslag for.

Regional utvikling og nyskaping

Regjeringen kuttet også i dette budsjettforslaget i regionale utviklingsmidler. KrF mener det var viktig å satse på regional utvikling og nyskapning i distriktene. Denne gangen valgte vi en annen vri enn foregående år, og foreslo å legge 223 mill. kroner inn i fylkesramma for å hente inn igjen kuttet. 

Dette nådde imidlertid ikke opp i budsjettforhandlingene. 

Tapskompensasjon til fylkeskommunene

Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene slår uheldig ut, særlig for fylker med mange båt- og fergeruter og spredt bosetting. Særlig Sogn og Fjordane, Nordland og Troms kommer dårlig ut. Det kom på plass en tapkompensasjonsordning for noen år siden, men KrF mente den må ytterligere styrkes i en overgangsperiode. KrF la inn 60 mill. kroner til dette, men fikk denne gangen ikke gjennomslag for dette.

Skjønnsmidler

KrF foreslo i alternativt budsjett å styrke hhv kommunenes og fylkeskommunenes skjønnsmidler (altså midler som fylkesmannen fordeler på bakgrunn av særskilte forhold eller uforutsette hendelser) med 200 mill. kroner og 100 mill. kroner. Dette var blant annet begrunnet i risiko for fortsatt uforutsette hendelser med flom og skred som følge av mer ekstremvær. Dette nådde ikke opp i budsjettforhandlingene.

 

I arbeidet med statsbudsjettet for 2018 prioriterte KrF følgende:

Regional utvikling og nyskaping

Regjeringen kuttet nok en gang dramatisk i regionale utviklingsmidler, men omprioriterte store deler til andre gode formål i fylkeskommunene. KrF mente det var viktig å satse på regional utvikling og nyskapning i distriktene og foreslo å øke bevilgningene fylkeskommunene disponerer til slike formål med 200 mill. kroner, og dessuten 50 mill. kroner til bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger. I budsjettforhandlingene fikk vi gjennomslag for 20 mill. ekstra til bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, men ingen reversering av RUP-kuttet.

Ressurskrevende tjenester

I regjeringens budsjettforslag økte innslagspunktet for denne kompensasjonsordningen med 50 000 kroner ut over den anslåtte lønnsveksten. Økningen av innslagspunktet er mer enn lønnsveksten, og innebærer dermed en svekkelse av ordningen. Dette kan resultere i at kommuner kan få problemer med å gi alt fra hardt trafikkskadde til funksjonshemmede den hjelpen de trenger. KrF foreslo å reversere regjeringens svekkelse av ordningen. Det innebar 300 mill. kroner i alternativt budsjett. Dette fikk vi dessverre ikke gjennomslag for i budsjettforhandlingene. Imidlertid ble de fire partiene enige om at Stortinget skulle be regjeringen utrede forslag om endringer i ordningen for ressurskrevende tjenester som skal ivareta brukerne av ressurskrevende tjenester best mulig og gi mer bærekraft og effektivitet i ordningen. Kommunenes organisasjoner skal involveres i arbeidet.

Tapskompensasjon til fylkeskommunene

Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene slår uheldig ut, særlig for fylker med mange båt- og fergeruter og spredt bosetting. Særlig Sogn og Fjordane, Nordland og Troms kommer dårlig ut. Det kom på plass en tapkompensasjonsordning tidligere, men KrF mente den må ytterligere styrkes i en overgangsperiode, og foreslo 60 mill. kroner. KrF fikk i budsjettforhandlingene gjennomslag for å styrke ordningen med 40 millioner kroner. Når regionreformen er gjennomført, skal fylkeskommunenes inntektssystem sees på på nytt.

Mer om statsbudsjettet og avtalen i sin helhet finner du her: https://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2018/

 

I arbeidet med statsbudsjettet for 2017 prioriterte KrF følgende:

Regional utvikling og nyskaping

Regjeringen kuttet dramatisk i regionale utviklingsmidler, men omprioriterte store deler til andre gode formål i fylkeskommunene. KrF mente det var viktig å satse på regional utvikling og nyskapning i distriktene og foreslo å øke bevilgningene fylkeskommunene disponerer til slike formål med 200 mill. kroner. Dette fikk vi også gjennomslag for i budsjettforhandlingene.

Ressurskrevende tjenester

I regjeringens budsjettforslag økte  innslagspunktet med 50 000 kroner ut over den anslåtte lønnsveksten. Økningen av innslagspunktet er mer enn lønnsveksten, og innebærer dermed en svekkelse av ordningen. Dette kan resultere i at kommuner kan få problemer med å gi alt fra hardt trafikkskadde til funksjonshemmede den hjelpen de trenger. KrF foreslo å reversere regjeringens svekkelse av ordningen. Det innebar 330 mill. kroner i alternativt budsjett. Dette fikk vi dessverre ikke gjennomslag for i budsjettforhandlingene.

Tapskompensasjon til fylkeskommunene

Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene slår uheldig ut, særlig for fylker med mange båt- og fergeruter og spredt bosetting. Særlig Sogn og Fjordane, Nordland og Troms kommer dårlig ut. Det kom på plass en tapkompensasjonsordning i fjor, men KrF mente den må ytterligere styrkes i en overgangsperiode, og foreslo 60 mill. kroner. KrF fikk i budsjettforhandlingene gjennomslag for å styrke ordningen med 40 millioner kroner.

 

I arbeidet med statsbudsjettet for 2016 prioriterte KrF følgende:

Regional utvikling og nyskaping

Regjeringen kuttet i regionale utviklingsmidler. KrF mente det var viktig å satse på regional utvikling og nyskapning i distriktene og foreslo å øke bevilgningene fylkeskommunene disponerer til slike formål med 240 mill. kroner.

Ressurskrevende tjenester

I regjeringens budsjettforslag økte  innslagspunktet med 10 000 kroner ut over den anslåtte lønnsveksten. Økningen av innslagspunktet er mer enn lønnsveksten, og innebærer dermed en svekkelse av ordningen. Dette kan resultere i at kommuner kan få problemer med å gi alt fra hardt trafikkskadde til funksjonshemmede den hjelpen de trenger. KrF foreslo å reversere regjeringens svekkelse av ordningen, og fikk gjennomslag for dette utover lønns- og prisveksten.

Skatteoppkreverfunksjonen

Regjeringen foreslo å trekke ut 630 mill. kroner og overføre funksjonen til staten. KrF vil beholde funksjonen og finansieringen i kommunene. Skatteoppkreving fungerer godt i kommunene. Lokal kunnskap er viktig. Bortfall av denne funksjonen i kommunene vil mange steder medføre svekkelse av fagmiljøene på økonomi. KrF fikk gjennomslag for dette.

Tapskompensasjon til fylkeskommunene

Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene slår uheldig ut, særlig for fylker med mange båt- og fergeruter og spredt bosetting. Særlig Sogn og Fjordane, Nordland og Troms kommer dårlig ut. Det kom på plass en tapkompensasjonsordning i fjor, men KrF mente den må ytterligere styrkes i en overgangsperiode. KrF fikk gjennomslag for å styrke ordningen med 60 millioner kroner.