Regionreformen

2017-18: Omkampenes høst og vår

Høsten 2017 fremmet diverse konstellasjoner av Ap, SV og SP en rekke representantforslag om omkamp på regionreformen, og retten for diverse fylkeskommuner til å fortsette som egen fylkeskommune.

KrF stemte mot alle disse, med den begrunnelse at regionreformen er viktig for distriktspolitikk og demokrati. Riktignok er KrF ikke tilfreds med en del av inndelingene. Men politikk er å gi og ta. KrF har i en årrekke programfestet større og mer robuste regioner enn dagens fylkeskommuner

Særlig opphetet har debatten vært knyttet til sammenslåingen av Troms og Finnmark, og fikk en ny omdreining da det ble gjennomført folkeavstemning i Finnmark.

 

KrF ble utsatt for et veldig politisk press, men har stått ved avtalen fra 2017 med regjeringspartiene, vel vitende om at dersom dette glipper, står hele reformen i fare. KrFs fokus er at reformen nå må fylles med innhold og oppgaver overføres.

Det vises til omtale under «Kommuneproposisjonen for 2019»

Mer om sakene kan du lese her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=69709

Fylkesnavn

Regjeringen la 6. april 2018 fram prop.65 L (2017-2018) om endringer i inndelingslova (fastsetting av nye fylkesnavn. Endringene ble vedtatt mot Aps, Sps, SVs, Mdgs og Rødts stemmer . Endringene innebærer blant annet at rikets seks nye fylker ha følgende navn: Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark, Agder, Vestland og Troms og Finnmark eller Romsa ja Finnmárku eller Tromssa ja Finnmarkku. Samisk navn for Trøndelag skal være Trööndelage.

KrF valgte, i likhet med regjeringen, å følge de navnene som var fremforhandlet regionalt, selv om man så betydelige innvendinger mot noen av dem.

Mer om saken finner du på https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71001

 

2016-17

Regjeringen fremmet 5. april 2017 Prop. 84 S (2016-2017) om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.

Oppsummert kan vi si at sterkere fylkeskommuner med flere oppgaver, kan i større grad enn i dag, bygge videre på sine regionale fortrinn og dermed fylle oppgaven som regional utviklingsaktør bedre. Dermed er det faktum at vi nå har fått en regionreform, en viktig seier for KrF.  Vi kan ikke legge skjul på at den regioninndelingen som vedtas nå, ikke er i tråd med KrFs primære ønsker. Som en del av en løsning for i det hele tatt å få på plass er regionreform, stemte vi blant annet for Vestfold-Telemark, selv om vi mener også Buskerud burde vært med for å få en optimal løsning i denne regionen.

For mer informasjon:  https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67739

I første omgang får de nye fylkeskommunene overført et knippe oppgaver på ulike sektorer. KrF er svært tilfreds med at regjeringen så fort etter Stortingsbehandlingen har satt ned et ekspertutvalg med relevant kompetanse. Det er en direkte oppfølging av vårt ønske om å utvikle regionene videre ved å finne nye oppgaver og utrede konsekvenser i samband med det. KrF ønsker å flytte mer makt i tillit til folkevald nivå i regionene.

Flere oppgaver skal utredes nærmere, herunder sams vegadministrasjon. På kulturområdet vil man komme tilbake til hvorvidt en rekke kulturinsitusjoner skal overføres fra staten til de nye fylkeskommunene.

Etter Stortingets vedtak, settes det i gang et arbeid med grensejusteringer. KrF har understreket at arbeidet med slike grenseendringer må ha en vid nok ramme til å skape hensiktsmessige regiongrenser.

Regjeringen la 17. februar 2017 fram St. Meld. 18 (2016-2017) om bærekraftige byer og sterke distrikter. Denne meldingen var på mange måter en opptakt til regionreformbehandlingen, som ble behandlet senere samme vår.

Utflytting av statlige arbeidsplasser

Som vedlegg til meldingen var regjeringens og Venstres plan for utflytting av statlige arbeidsplasser. Dette var ikke til behandling i Stortinget. Det er regjeringens ansvarsområde. At Venstre var med på dette, henger sammen med at de våren 2016 sikret flertall for endringene i kommunenes inntektssystem, og delaktighet i planen for utflyttingen var som følge av det.

 

Viktige føringer for distriktspolitikken

 KrF hadde saksordførerskapet for meldingen i Stortinget, og fikk blant annet gjennom:

 

  • Å be regjeringen sette i gang et arbeid for å øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging.
  • Å be regjeringen utrede en utvidelse av ordningen med byvekstavtaler til å omfatte flere byområder og fortløpende vurdere nye programmer og virkemidler for distriktene.
  • Å be regjeringen se på hvordan «New Urban Agenda» på en hensiktsmessig måte kan implementeres i Norge, og komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte.

I merknads form ble det poengtert viktige føringer for distriktspolitikken og betydningen av samspillet mellom både store byer og bygdebyer uten formell bystatus og distriktene omkring. Særlig var vekstkraft i nord vektlagt. KrF kritiserte at meldingen var god på beskrivelser, men ikke så god på forslag til tiltak. Vi kritiserte også regjeringen for systematisk å ha kuttet i regionale utviklingsmidler.

For ytterligere informasjon, blant annet om de føringer som er gitt i merknadsform, se her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67747

 

 

 

Regjeringen fremmet 5. april 2016 Stortingsmelding 22 (2015-2016) – Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver.

Det skal gjennomføres en regionreform, og det er KrF og V sin seier, i og med at sittende regjeringspartier egentlig er imot dette nivået. Stortinget vedtok mot stemmene til SP og SV at Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til regionene når den nye regionstrukturen er fastlagt, og senest våren 2017.  Og at Stortinget ber regjeringen i regionreformen sørge for at administrasjonen av fylkesvegnettet (deler av sams vegadministrasjon) blir underlagt de nye folkevalgte regioner.

Videre ble det vedtatt at Stortinget ber regjeringen i forbindelse med regionreformen styrke nytt regionalt folkevalgt nivås rolle i integreringsarbeidet i forbindelse med sysselsetting og utdanning/kompetanseheving, samt som bindeledd mot kommuner, næringsliv og frivillig sektor.

Mange styringssignaler ble også gitt i merknads form. For ytterligere informasjon se:

 https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=64516

Sammenslåing av Trøndelagsfylkene

Regjeringen la 20. mai 2016 fram prop 360 S og prop. 361 L (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke. De nødvendige vedtak om dette ble gjort av et enstemmig storting.