Kommunereform

2017-18: Omkamp om kommunesammenslåinger

Senterpartiet fremmet et representantforslag dok 8:2S (2017-2018) om anledning til å omgjøre vedtak om tvangssammenslåing av kommuner.

Resultatet av Stortingets behandling av saken ble at:

  • Stortinget har vedtatt å be regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunkt for endringer av kommunestrukturen og at eventuelle kommunesammenslåinger i perioden 2017–2021 utelukkende skal bygge på frivillighet.
  • Stortinget har videre vedtatt å be regjeringen legge til grunn at inntektssystemet for kommunene skal sikre likeverdige muligheter til å utvikle velferdstjenester til innbyggerne og ikke brukes som element i videreføring av kommunereformen.
  • Stortinget har vedtatt å be regjeringen ikke å videreføre arbeid med grenseendring mellom Ski og Ås ut fra de klare vedtak som er gjort i saken fra Ås kommune.
  •  Stortinget har vedtatt at Leka kommune, Bindal kommune, Vikna kommune og Nærøy kommune ikke slås sammen fra 1. januar 2020, jf. vedtak 828 av 8. juni 2017. Fylkesgrensen mellom Trøndelag og Nordland justeres ikke. Vikna kommune og Nærøy kommune slås sammen fra 1. januar 2020.

KrF støttet alle disse forslagene, som dels var annerledes enn Senterpartiets opprinnelige forslag. KrFs posisjon var at vi ikke gikk for en omfattende reversering, men var åpen for å se på enkelttilfeller på nytt dersom særlige forhold tilsa det. Det mente stortingsgruppa var tilfelle i saken med Leka og Bindal.

KrF stemte mot den frivillige sammenslåingen av Forsand/Sandnes da saken var oppe i Stortinget. I denne runden valgte partiet å fremme følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen informere kommunene Sandnes og Forsand om at Stortinget vil vurdere vedtaket om sammenslåing på nytt, og at de av disse kommunene som ønsker sammenslåingsvedtaket omgjort, må gi dette til kjenne formelt snarest mulig. Dersom noen av de to kommunene gir dette til kjenne, ber Stortinget regjeringen snarest mulig fremme en sak for Stortinget om omgjøring av sammenslåingsvedtaket. Om mulig bør det i samme sak klargjøres om det er grunnlag for frivillig sammenslåing med andre kommuner i dette området.» Dette fikk bare KrF, SP, SVs, Mdgs og Rødts stemmer.

Mer om saken kan du lese her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=69699

 

2016-17:

Endringer i kommunestrukturen

Regjeringen fremmet 5. april 2017 Prop. 96 S (2016-2017) om endringer i kommunestrukturen.

KrFs stortingsgruppe støtter reformen, dette er nedfelt både i program og samarbeidsavtale. KrFs representant i kommunalkomiteen deltok i drøftingene mellom de fire samarbeidspartiene. KrFs stortingsgruppe valgte, i motsetning til H, Frp og V, å ikke støtte noen sammenslåinger som ikke baserte seg på frivillighet – altså gjensidig positive vedtak i kommunestyrene. KrF gikk imot en frivillig sammenslåing, Forsand/Sandnes, utfra at dette ikke ble ansett å være en fremtidsrettet og optimal løsning.

Ved voteringen, stemte KrF sammen med Arbeiderpartiet om sammenslåinger av utelukkende kommuner med gjensidig positivt vedtak. For sammenslåinger der en kommune fra flertallets (H, Frp og V) side var inkludert i innstillingen uten positivt kommunestyrevedtak, stemte vi imot.

Utfyllende informasjon om saken finner du her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67738

Resultatet av kommunereformen er at 188 kommuner er slått sammen til 46 nye kommuner innen 2020. Det vil gi 356 kommuner i 2020, mot 428 før reformen startet. Det vil være det laveste antallet kommuner siden formannskapslovene ble innført i 1837. KrF har programfestet for kommende stortingsperiode at de økonomiske incentivene for kommunereformen må videreføres i perioden 2017-2021 for å legge til rette for at kommuner som ikke kom i havn med eller ikke gjennomførte frivillige prosesser, skal kunne gjøre dette i denne perioden. For kommuner med stor geografisk utstrekning og spredt bosetting eller perifer beliggenhet, kan det være lite å hente på sammenslåing med andre. Også slike kommuner med store smådriftsulemper og avstandskostnader, må sikres økonomisk grunnlag for å gi befolkningen et likeverdig tjenestetilbud. Når kommunereformen er gjennomført, må inntektssystemet gjennomgås og åpenbare skjevfordelinger må rettes

opp. Gode frivillige lokale prosesser skal være utgangspunktet for endringer av kommunestruktur.

 

Endringer i kommunenes oppgaver

Regjeringen fremmet 5.april 2017 Prop. 91 L (2016-2017) om endringer i ekteskapsloven, bostøtteloven mm og lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Dette er de delene av kommunenes endrede oppgaver som ble behandlet i kommunalkomiteen. Det ble parallelt, fremmet andre saker for andre komiteer. Det vil også komme flere oppgaveoverføringer som egne saker til behandling i Stortinget.

KrF støttet regjeringens forslag om at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet, får vigslesrett etter ekteskapsloven. KrF støttet også oppgaveoverføring, slik at kommunene får ansvar for forvaltningen av ordningene for bostøtte. KrF støttet et forslag som vi selv fremmet sammen med andre partier i komiteinnstillingen om å be regjeringen legge til grunn at ansvaret for forvaltningen av midler til nærings- og miljøtiltak i skogbruket overføres fra Fylkesmannen til fylkeskommunene. Dette falt mot regjeringens forslag som gikk ut på å overføre dette til kommunene.

For mer informasjon om saken: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68494

 

2015-16:

Endringer i inndelingsloven og kommuneloven

Regjeringen fremmet 18. mars 2016 forslag til endringer av inndelingsloven og kommuneloven, Prop. 76 L (2015-2016)  på bakgrunn av problemstillinger man har sett i forbindelse med den pågående kommunereformen. Det gjaldt spørsmålet om grensejustering og kommunedeling, der man foreslo at kommunedeling opp til 25 prosent av kommunens innbyggere skal kunne behandles av regjeringen og ikke av Stortinget. KrF stemte mot, men forslaget ble vedtatt med stemmene til H, FrP, V og MDG. Videre gjaldt det å åpne for utvidet rett til indirekte valg av nytt kommunestyre fram til ordinært kommunevalg etter sammenslåing. (forslag innebærer formalisering av praksis under flere tidligere regjeringer.) Hensikten er å unngå ekstraordinære valg mellom stortingsvalg og ordinært kommunevalg. Der det passer å avholde ekstraordinært kommunevalg parallelt med  stortingsvalget, kan det være en god løsning. Forslaget ble vedtatt og KrF støttet dette. Det ble også vedtatt at kommunestyret/fylkestinget som har parlamentarisk styreform kan delegere styring av kommunale foretak til fylkesrådet/kommunerådet, som igjen kan delegere til den enkelte fylkesråd/kommunalråd. Men det er opp til det enkelte kommunestyre/fylkesting å bestemme dette. Dette ble også vedtatt med KrFs støtte.

Nytt inntektssystem

Nytt inntektsystem for kommunene ble vedtatt i forbindelse med kommuneproposisjonen. KrF var imot og kritisk til at endringene i inntektssystemet kom i sluttfasen av kommunereformen. Endringene innebærer blant annet at kommuner som er frivillig små etter et nytt stukturkriterium, får avkorting av basistilskuddet. En rekke andre endringer av inntektsystemet var mindre kontroversielle. Regjeringspartiene og Venstre inngikk en avtale og sikret flertall for endringene med endringer i forhold til det opprinnelige forslaget fra regjeringen.

 

2014-15:

Regjeringen la 20. mars 2015 fram Meld. St. 14 (2014-2015), Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner. Meldingen gir en gjennomgang av hvilke oppgaver nye og større kommuner kan få ansvar for. Meldingen varsler også en gjennomgang av den statlige styringen av kommunene, og omtaler hvordan større kommuner og endringer i kommunestrukturen vil kunne påvirke det regionale folkevalgte nivået.

Stortingsmeldingen bygger blant annet på ekspertutvalgets arbeid, og er en oppfølging av Stortingets vedtak fra 2014 der KrF var en del av et flertall som var positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Man ønsket å stimulere til gode lokale prosesser basert på frivillighet. Samtidig sa man «dersom kommuner etter en helhetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres. Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn.»

KrFs program og landsmøtevedtak i 2015

KrF vedtok på landsmøtet i 2013 program for stortingsperioden, og vedtok en positiv innstilling til at flere kommuner kan ha nytte av å slå seg sammen, og at Stortinget bør påskynde slike prosesser, der det er åpenbare fordeler ved sammenslåing. (Politisk program for 2013-2017, side 98-100.)

Også landsmøtet i 2015 hadde en omfattende drøfting av spørsmålet og vedtok denne uttalelsen:

«Bedre tjenester og økt demokrati

Kommunereformen må føre til bedre tjenester for innbyggerne og gi økt demokrati ved at beslutninger flyttes fra staten og ut til kommuner og regioner, uttaler KrFs landsmøte.

Det er behov for å gjøre endringer i den norske kommunestrukturen.  KrF oppfordrer kommunene til å benytte prosessen regjeringen har satt i gang til å tenke langsiktig og visjonært for sine lokalsamfunn og regioner for å finne strukturer som kan være relevante minst 50 år frem i tid. Kommunene bør gjøre grundige utredninger for å avdekke fordeler og ulemper ved de ulike aktuelle alternativene. Da kan man unngå ulempene og samtidig nyte godt av fordelene. Staten må fullfinansiere utredningene, og legge til rette for kunnskapsbaserte beslutninger. De gode løsningene finnes lokalt.

Dagens kommunestruktur er i stor grad basert på 1960-tallets Norge. Siden den gang har det skjedd en stor utvikling innenfor transport, infrastruktur og elektronisk kommunikasjon, og det har oppstått nye hverdagsregioner. Det er naturlig at dette også bør få konsekvenser for hvordan vi tenker rundt en bedre kommunal organisering de neste femti årene.

Kommunereformen skal ikke være en sentraliseringsreform. For KrF er det en viktig verdi at det skal være attraktivt å bosette seg i både små og store kommuner. KrF setter innbyggerne i sentrum, og da må det være nærhet til tjenestene. Det å ta vare på også de små lokalsamfunnene er et stort ansvar for alle politikerne i nye kommuner. KrF vil holde fast på prinsippet om generalistkommunen.

Noen av dagens kommuner har stor geografisk utstrekning, spredt bosetting og/eller perifer beliggenhet. Disse kan ha lite å hente på en sammenslåing med andre. Også slike kommuner med store smådriftsulemper må kunne yte tilfredsstillende tjenester til innbyggerne sine, og de må sikres økonomisk grunnlag for dette.

KrF ønsker et samfunn bygd nedenfra der politiske beslutninger tas så nær innbyggerne som det er hensiktsmessig. Mange oppgaver vil fortsatt være for store til at kommunene kan ta hånd om dem alene. Derfor vil KrF ha et folkevalgt styrt regionalt nivå, men med større og mer slagkraftige regioner enn dagens fylkeskommuner. Det er et stort behov for å demokratisere en del beslutninger som i dag tas av byråkratiet i regionale statlige enheter. De nye regionene må være store nok til at spesialisthelsetjenesten og ulike statlige inndelinger kan legges inn under disse.

KrF mener kommunereformen må være en reell demokratireform. Derfor er det tvingende nødvendig at flere oppgaver må flyttes til regionalt nivå fra staten, fylkesmennene, direktorater og departementer. Når det gjelder forslag til konkrete oppgaver til det regionale nivået, har blant annet KS gjort et viktig utredningsarbeid, og dette vil KrF ha med i den videre prosessen. På sikt bør også inndelingen til det regionale statsapparatet med fordel tilpasses det folkevalgte regionale nivået.

Gode frivillige lokale prosesser skal være fundamentet i kommunereformen. Stortingsflertallet har støttet opp om dette, og KrF forventer at dette prinsippet følges opp i den videre prosessen. Samtidig må ikke én kommune kunne blokkere for gode løsninger uten at Stortinget griper inn i sluttfasen av reformen.»

Dette var da også posisjonene KrF hadde med seg inn i forhandlingene om reformen knyttet til den framlagte stortingsmeldingen, kalt oppgavemeldingen. KrF viktigste gjennomslag i disse  forhandlingene våren 2015 var:

  • Mer makt og myndighet overføres til kommunene.
  • Tre folkevalgte nivåer. KrF har programfestet større og mer slagkraftige regioner enn dagens fylkeskommuner. Nå har vi fått gjennomslag for å ta fylkeskommunene inn i kommunereformen, men en klar forutsetning om færre og større regioner. Det skal nå ses på hvilke oppgaver som bør flyttes fra statlig til regionalt nivå.
  • Videregående skole fortsatt skal ligge på regionalt folkevalgt nivå, og at også ansvaret for kollektivtrafikk blir værende der som en hovedregel.
  • Regjeringen ville i utgangspunktet overføre ansvaret for basishjelpemidler og varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) til kommunene. Dette skal utredes grundig før det vurderes om noe av dette kan flyttes til kommunene. I en slik utredning må hensynet til brukerne stå i sentrum, og de funksjonshemmedes organisasjoner bør tas med på råd.
  • Regjeringen ønsket å utrede overføring av familievernet til kommunene. Det var KrF  imot, og man fikk gjennomslag for at det ikke overføres. Det er uheldig å splitte opp en spesialisert tjeneste som fortsatt er under oppbygging, og som få kommuner uansett ville bli store nok til å håndtere på egen hånd.
  • Tilskuddet til frivilligsentralene overføres til kommunene. Midlene øremerkes og økes i en opptrappingsperiode.
  • KrF har fått gjennomslag for at det i meldingen om det nye regionnivået skal drøftes tiltak for å lokalisere flere statlige arbeidsplasser i hele landet. Dette vil kunne styrke vekstkraft i alle regioner og bygge opp under eksisterende kompetansemiljøer,
    • Generalistkommuneprinsippet skal fortsatt ligge fast. I Norge vil noen kommuner også etter reformen være små, og ha behov for å søke løsninger sammen med andre for å løse de nødvendige oppgavene.
    • Forsøksordning for barnevernet i noen kommuner.
    • Økt selvstyre innenfor skiltpolitikken.

Videre framdrift

Det er et mål å gjennomføre kommunereformen og endringer i regionalt folkevalgt nivå samtidig, slik at både nye kommuner og ny regional inndeling kan iverksettes fra 1. januar 2020. Det tas sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt regionalt folkevalgt nivå. Som resultatet av stortingsbehandlingen, kommer det nå en egen stortingsmeldingen om regionnivået våren 2016.