Kommuneproposisjon

2019

Kommuneproposisjonen blir lagt fram hvert år i mai, og gir styringssignaler for kommunene og fylkeskommunen for det påfølgende året.

Regjeringen la opp til en moderat vekst i kommunerammen i kommuneproposisjonen for 2020. Det er varslet er trangere handlingsrom for hele offentlig sektor. Varslet vekst er på mellom 1 og 2 mrd. kroner.

For fylkeskommunene ble det varslet en innstramming, basert på endringer i demografien, i dette tilfelle færre elever i videregående skole. 

Rammene i kommuneproposisjonen er utfra dagens oppgaveportefølje. For KrF var det vesentlig å påpeke at når fylkeskommunene får nye oppgaver overført fra staten, skal «pengesekken» følge med oppgavene.

2018

Kommuneproposisjonen legges fram i mai hvert år, og gir føringer for kommunenes og fylkeskommunenes rammer inn mot statsbudsjettet. Kommuneproposisjonen for 2019 la opp til fortsatt vekst i kommunenes rammer, men mer nøkternt enn de foregående årene. Handlingsrommet begrenser seg, etter KrFs syn til å møte demografiendringer og drifte kommunene i tråd med nasjonale føringer. Fylkeskommunenes rammer øker bare ubetydelig, noe som i realiteten er en svekkelse. Regjeringen forklarte dette med endret utgiftsbehov på grunn av færre elever i videregående opplæring.

I kommuneproposisjonen legges også andre føringer, og KrF kunne notere seg seks betydelige seire:

1. Samlet behandling av oppgaver til de nye fylkeskommunene

Et flertall bestående av KrF, Ap, Sp og SV sto bak følgende flertallsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest innen 15. oktober 2018 med en egen sak med samlet vurdering av oppgaveoverføringene til de nye fylkeskommunene basert på ekspertutvalgets utredning. Dette gjelder også oppgaver som vil fases inn og som ikke er klare for overføring fra 1. januar 2020.»

Dette var svært viktig ettersom fylkene venter nå på en avklaring av nye oppgaver og myndighet. Flere av fylkene er også inne i krevende sammenslåingsprosesser. Det er også demokratisk sett viktig å ha dette på plass før valgkampen og fylkestingsvalget 2019, slik at velgerne kan stille kandidatene til ansvar for hvilken linje de vil føre også på de nye fylkeskommunale ansvarsområdene. Derfor er det vesentlig med en samlet behandling som utgangspunkt for oppgaveoverføring. Regionreformen med betydelig oppgaveoverføring fra stat til fylkeskommune er en svært viktig sak for KrF, og handler om mer folkevalgt kontroll med flere saksområder på regionalt nivå. Det er også svært viktig for en effektiv distriktspolitikk.

2. Bred prosess fram mot nytt inntektssystem for kommunene

KrF var imot at det skulle gjennomføres endringer i inntektssystemet for kommunene i 2017. Dette skjedde uten en helhetlig vurdering og uten bred involvering. Inntektssystemet må være forutsigbart, men trengs å justeres om lag en gang i perioden. Vi er derfor glad for at vi har fått flertall sammen med regjeringspartiene om følgende: «Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene.»

En del av opposisjonspartiene har ønsket umiddelbare endringer i inntektssystemet. KrF mener det må gjøres i en helhetlig behandling på bakgrunn av forsvarlige utredninger, slik at kommunene sikres forutsigbare rammer og spilleregler.

3. Ikke tap for sammenslåtte kommuner

Noen få kommuner (herunder nye Sunnfjord kommune) opplever tap gjennom inntektssystemet på grunn av utilsiktede virkninger av kriteriene. Før kommunereformen ble det klart lovet at ingen skulle tape på sammenslåing. Derfor er det viktig at dette ryddes opp i. Komiteen har samlet seg om følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen sørge for at sammenslåtte kommuner som får tap på grunn av reduksjonen i bosettingskriteriene, eller andre utilsiktede virkninger av inntektssystemet blir kompensert for dette.»

 Dette handler om rettferdighet og forutsigbarhet. Det var klart kommunisert før kommunereformen, at sammenslåtte kommuner ikke skulle tape på sammenslåing. Når noen få likevel råkes av utilsiktede virkninger, må det ordnes opp i. Det er også viktig for videreføring av reformen. 

4. Hensyn til kommuner som ikke får retaksert verker og bruk før kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt

I budsjettforliket om statsbudsjettet for 2018, ble det bestemt at de kommunene som taper på bortfallet av eiendomsskatt på verker og bruk, skal få tilnærmet full kompensasjon for bortfall av skatteinntekter etter en modell som skal utarbeides. Tilbakemeldinger fra blant annet KS roper varsku om at kommunesektoren vil få problemer med taksering av de aktuelle skatteobjektene gjennomført på kort tid. For KrF er det viktig å sikre at kommunene ikke blir skadelidende for eventuell mangel på takseringskapasitet.

Et flertall, alle bortsett fra regjeringspartiene,  samlet seg om følgende forslag:  «Stortinget ber regjeringen tilpasse kompensasjonsordningen til kommunene for endringer i eiendomsskatteloven, slik at de kommuner som eventuelt ikke har fått  retaksert sitt eiendomskattegrunnlag på verk og bruk innen fastsatt frist, får kompensert for skattebortfallet som følge av at retaksering ikke har latt seg gjøre innen  fristen. Det forutsettes at kommunene går i gang med sitt arbeid med taksering snarest mulig og at de eventuelt dokumenterer det dersom det ikke var mulig å få gjennomført taksering innen fristen.»

5. Utvidelse av ordningen ferjeavløsningsmidler

KrF mener det er behov for en revidering av retningslinjene for ferjeavløsningsordningen. At kapitalkostnader ikke er en del av ordningen, fører til at fylkeskommunene ikke kan sette i gang gode prosjekter fordi det ikke er rom for dekning av disse renteutgiftene på deres budsjetter.

KrF ville primært innlemme alle kapitalkostnadene, men fikk ikke flertall for det, men vi er svært glad for en nesten full seier i og med at Stortinget samlet seg om følgende: Stortinget ber regjeringen endre fergeavløsningsordningen slik at også kapitalkostnader kan dekkes av ordningen.

6. Utsetting av endringer av vannforskriften

Regjeringen hadde igangsatt et arbeid med å endre naturmangfoldsloven og vannforskriften med sikte på å overføre myndigheten for vannforvaltningen fra fylkeskommunen til staten.  Det ble flertall mot regjeringspartiene stemmer for følgende: Stortinget ber regjeringen om å stille sine planlagte endringer i vannforvaltningen/vannforskriften i bero slik at dette kan sees i sammenheng med samlet sak om oppgaver til de nye fylkeskommunene. Etter KrFs syn ville det være bakvendt å gjennomføre en statliggjøring av dette rett før en planlagt stor overføring av oppgaver fra staten til fylkeskommunene.

 

2017 

Det er positivt at regjeringen la opp til en vekst i kommunerammen i kommuneproposisjonen for 2017. Veksten var imidlertid svært nøktern når man legger til grunn endret demografi og økte pensjonsutgifter. Men det ble ikke stor debatt om rammene denne gangen.

KrF var glad regjeringen utsatte tilbakeføringen av selskapsskatten til kommunene. Det ville etter KrFs mening gitt en negativ fordelingseffekt og favorisert store kommuner.

Det er en klar forbedring at datagrunnlaget skal innhentes hvert år, men overføringene skje etter en gjennomsnittsberegning på tre år. Det gjør rammene mer forutsigbare for kommunene.

 

2015

Kommuneproposisjonen var delt i to. Det er én proposisjonsdel med omtale av det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner, og én meldingsdel om den kommende kommunereformen.

Proposisjonsdelen

Regjeringen la opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i størrelsesorden 4 1/2 til 5 mrd. kroner. Av veksten i samlede inntekter ble det lagt opp til at mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner er frie inntekter.

200 mill. kroner av veksten i kommunesektorenes frie inntekter var begrunnet i behovet for å styrke rusomsorg og psykisk helse. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorenes frie inntekter var begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Regjeringen la opp til at fylkeskommunene fikk 1/2 mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. I Nasjonal transportplan 2014–23 er det satt av 10 mrd. kroner i planperioden til fornying og opprusting av fylkesveiene. 150 mill. kroner av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene var innfasing av disse midlene i 2015.

Bosetting og integrering av nyankomne flyktninger i kommunene ble i hovedsak finansiert gjennom integreringstilskuddet. Regjeringen foreslo i RNB en styrking av tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger med 222,2 mill. kroner slik at det gir rom for å gi tilsagn om tilskudd til mellom 400 og 450 flere utleieboliger. Samtidig foreslo regjeringen å avvikle refusjonsordningen for barnevernstjenester til enslige, mindreårige asylsøkere (EMA), og overføre pengene til integreringstilskuddet til EMA.

Gjeldsnivået i kommunesektoren har økt kraftig de senere årene. Hovedårsaken til denne utviklingen er et høyt investeringsnivå og lånefinansiering knyttet til dette. Kommunesektoren har nå opparbeidet seg en netto gjeld på 44 pst. av sektorens inntekter. Nettogjelden var, til sammenlikning, på 10 prosent i årene 1997 – 2000. Langsiktig gjeld i kommunesektoren var ved utgangen av 2013 nærmere 380 mrd. kroner.  Kommunesektorens totale renteeksponering ved utgangen av 2013 anslås til godt og vel 125 mrd. kroner. Dette innebærer at 1 prosentpoeng høyere rente isolert sett vil belaste kommuneøkonomien med om lag 1 ¼ mrd. kroner.

Pensjon har ikke vært dyrere siste 30 år enn de har vært de siste årene. Det akkumulerte premieavviket nå er på om lag 30 mrd. kroner, og veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være i størrelsesorden ½ mrd. kroner i 2015, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren.

KrFs posisjoner

KrF var bekymret for den stadig økende gjelden i norske kommuner, og ikke minst de høye pensjonsutgiftene, og de stadig økende kostnadene knyttet til demografiutviklingen.

KrF mente det var positivt at regjeringen varslet styrket innsats for å bosette flyktninger, og at de fulgte etter KrFs politikk på det området. Samtidig var KrF kritisk til at regjeringen foreslår å avvikle refusjonsordningen for barnevernstjenester til EMA, og mente dette ga kommunene dis-incentiv til bosetting. Dette ble snudd i Stortinget etter forhandlinger mellom regjering og samarbeidspartiene.

Fraksjonen mente også at regjeringen har lagt seg på et nivå i inntektsvekst til kommunene som er akseptabelt.

Meldingsdelen

Meldingsdelen omtaler fremdriften og økonomiske virkemidler for kommunereformen.

 

Det legges opp til følgende fremdrift:

Våren 2015:                       Melding om oppgavene kommunene skal dekke

Juli 2015 – mai 2016:       Kommunale vedtak

Mai 2016:                          Sammenslåinger i kongelig resolusjon

Høsten 2016:                     «Oppsamlingsheat» av kommuner som har kommet sent i gang med prosess

Våren 2017:                       Forslag til ny kommunestruktur før valget

1. januar 2018:                  Kommunesammenslåing for kommunene fra vedtak i 2016

1. januar 2020:                  Kommunesammenslåing for kommunene fra vedtak i 2017

 

Det legges opp til tre økonomiske virkemidler:

Inndelingstilskuddet

Basistilskuddet og andre tilskudd blir opprettholdt i 20 år (nedtrapping de siste 5 år)

Reformstøtte:

Støtte til alle kommuner over 10 000, i en trappetrinnsmodell der de minste (0 – 10 000) ikke får noe støtte, og de største (over 50.000) får 30 mill. kroner, med tre trinn i mellom de største og de minste.

Dekning av engangskostnader

Det legges opp til en dekning av engangskostander, der 20 mill. kroner er satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og der dette beløpet øker med antall innbyggere og antall kommuner som slår seg sammen.

Både «Oppgavemeldingen» og kommuneproposisjonen ble behandlet i mai 2015, og selv om det var to separate saker, ble de naturlig nok sett i sammenheng. Likevel er det viktig at opplegget for den kommunale økonomien og rammebetingelsene forholder seg til eksisterende kommunestruktur.

Proposisjonen la opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 6 og 7 mrd. kroner i 2016. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 4,5 og 5 mrd. kroner er frie inntekter.

Regjeringen fremmet en kommuneproposisjon som ikke har avstedkommet noen krisestemning i kommunene jevnt over. KS var rimelig fornøyd med at veksten ligger på frie inntekter, men påpekte at det ikke er tilstrekkelig.

Det gjorde også KrF i behandlingen i Stortinget. Stortinget vedtok å be regjeringen sørge for at fylkesmennene kommer med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunene har gjort sine vedtak senest 1. juli 2016.