Politisk håndbok

Kommuner og fylkeskommuner

KrF legger til grunn at politiske beslutninger skal tas på lavest mulig hensiktsmessig nivå. For at dette skal være mulig forutsetter det at maktfordelingen og finansieringen er slik at kommunene har nok virkemidler til å ivareta sine oppgaver.

Statlige reformer og pålegg må derfor følges opp med tilstrekkelige frie midler. Kommunene er den viktigste leverandør av velferdstjenester. For at kommunene skal ha anledning til å levere gode velferdstjenester krever det en forutsigbar og god kommuneøkonomi.

KrF mener det må være samsvar mellom kommunenes pålagte oppgaver og kommunenes økonomi. Inntektssystemet må sikre forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingsmønsteret og gode velferdstjenester i alle kommuner. For mange kommuner har økonomiutviklingen de siste årene i beste fall vært status quo, for resten har det gått ned. En spørreundersøkelse blant landets ordførere og rådmenn viser at gapet mellom innbyggernes forventninger til tjenestetilbudet, og hva kommuneøkonomien gir rom for, har økt de siste årene. Aldri har gapet vært større enn nå.

Kommunene skal også tilrettelegge for næringsliv og samfunnsutvikling. Dette krever at inntektene må stå i forhold til det ansvaret og plikter dette medfører.

Norge er et langstrakt land med mange kommuner med ulike utfordringer. KrF vil legge til rette for et levende folkestyre lokalt og regionalt, der de folkevalgte kan utnytte sine lokale og regionale fortrinn til beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnet. Et velfungerende er viktig, og KrF vil arbeide for at staten i hovedsak styrer gjennom rammer slik at kommunenes handlefrihet øker og lokaldemokratiet styrkes.

Det er viktig at kommuner og regioner samarbeider om det som er nyttig å løse i fellesskap. KrF vil styrke det interkommunale samarbeidet. På flere områder kan interkommunalt samarbeid gi både bedre tjenester, mer robuste og interessante fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk. God demokratisk styring må sikres også der man velger interkommunalt samarbeid.

Flere kommuner kan ha nytte av å slå seg sammen. Slike prosesser må primært stimuleres ut fra gode lokale samarbeidsløsninger med fokus på lokaldemokrati, gode tjenester til innbyggerne og velfungerende enheter. Frivillighet må legges til grunn for kommunesammenslåinger. For kommuner med stor geografisk utstrekning og spredt bosetting eller perifer beliggenhet kan det være lite å hente på sammenslåing med andre. Også slike kommuner med store smådriftsulemper må sikres økonomisk grunnlag for å gi befolkningen likeverdig tjenestetilbud.

Ferjeavløsningsmidler og tapskompensasjon

Stortinget har enstemmig vedtatt å be regjeringen legge til grunn inntil 40 år med fergeavløsning på fylkesveifergene. Stortinget har enstemmig vedtatt å gi Kommunal- og moderninseringsdepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 2 547 mill. kroner for 2016.

Dette med ferjeavløsningsmidler, var en sak KrF var pådriver for. Det samme gjaldt de fylkeskommunene som nå har kommet ekstra dårlig ut. Her vises det til samarbeidspartienes avtale om revidert nasjonalbudsjett for 2015 og komiteens flertall ber regjeringa fordele 10 mill. kroner i tapskompensasjon til fylkeskommuner med tap over 500 kroner pr innbygger, men ikke slik at kompensasjonsgrad går over 100 pst.

Tapskompensasjonsordninga er forutsatt vidareført i perioden.

Selskapsskatten

KrF er ikke med på regjeringens modell, og viser til at de modellene som har fremkommet til nå ikke har vært gode nok, og at det arbeides med en full gjennomgang av kommunenes inntektssystem i kommuneproposisjonen for 2017.

Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten

Regjeringen fikk ikke flertall for sitt ønske om å flytte skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten. Komiteens medlem fra KrF viste til at det i behandlingen og forhandlingene om Revidert Nasjonalbudsjettet fremkom at det ikke er flertall i Stortinget for å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten (staten).

KrF mener dagens ordning fungerer rimelig godt.

Vindkraft

I merknadsform påtekte også KrF at det må lønne seg for kommunene å legge til rette for vindkraft og at man ønsker å innføre et naturressursskatteregime for vindkraft pålik linje med det man har for vannkraft, slik at kommunene sitter igjen med større andel av inntektenefra næringen. Det var flertall i komiteen for å be regjeringen utrede dette.

Havbruksfond

Det er et politisk vedtatt mål at kommuner som stiller areal til disposisjon for havbruk skal sitte igjen med større del av verdiskapingen lokalt. Man viser at enstemmig næringskomité mener inntektene som skal tilfalle oppdrettskommunene skal fordeles gjennom et havbruksfond, og ber derfor regjeringen legge fram forslag om innretningen på et slikt fond i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.

Utgifter til sosialhjelp

KrF fikk hele komiteen med seg på å påpeke at  det har vært en økning i antallet mottakere av sosialhjelp i perioden 2009–2014, med en særlig økning i 2014. Med noe økt arbeidsledighet, må vi kunne forvente at dette forplanter seg i en fortsatt økning av kommunenes utgifter til sosialhjelp. Slike økninger kan påvirke kommunebudsjettene i betydelig grad. Flertallet mener at mener at regjeringen frem mot statsbudsjettet må vurdere de endelige rammene for kommunene i lys av den økonomiske utviklingen.

Ressurskrevende tjenester

KrF har gjennom flere år kjempet for tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende tjenester. KrF fikk et flertall i komiteen med seg på å understreke viktigheten av en god kompensasjonsordning for kommunenes utgifter til ressurskrevende tjenester. Man er tilfreds med at det i denne proposisjonen ikke er tatt til orde for å svekke denne ordningen.

KrF valgte å påpeke dette spesielt for å holde trykket på denne ordningen.