Statsbudsjett

Statsbudsjettet for 2015

Kirken får overført en rekke nye oppgaver når den i 2017 skilles fra staten. Dette gjelder blant annet forvaltningsoppgaver, arbeidsgiveransvar og ansvar for økonomiforvaltning. Nye system skal settes i drift så snart skillet er realisert, og det krever at kirken har fått mulighet til å gjennomføre tiltak for å forberede seg til skiftet før 1. januar 2017.

Regjeringen bevilget ikke ekstra midler til dette i sitt forslag til statsbudsjett, og KrF foreslo derfor i sitt alternative budsjett å bevilge 16 mill. kroner i omstillingsmidler til Den norske kirke i 2015.

I budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk KrF gjennomslag for å bevilge 16 mill. kroner i omstillingsmidler. 

Et økende antall nordmenn velger å bo i utlandet i lengre eller kortere perioder, og Sjømannskirken har stor betydning som et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for mange av disse. Sjømannskirken sliter med et etterslep på grunn av manglende bevilgninger gjennom flere år. KrF foreslo derfor å bevilge 10 mill. kroner til flere stillinger i Sjømannskirken. I revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble det bevilget 2,5 mill. kroner til Sjømannskirken.

Trosopplæring er en av kirkens viktigste oppgaver, men fikk ikke en økning som tilsvarer den reelle lønnsveksten, dette gjorde at KrF foreslo en økning i bevilgningen til trosopplæring med 7,5 mill. kroner. Ifølge Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon bør mellom 70 og 80 prosent av Den norske kirkes 1625 kirker ha automatisk brannslukningsanlegg. Kirkene er historiske bygninger med stor kulturminneverdi, som bør bevares for fremtidige generasjoner. KrF foreslo derfor å begynne et løft for sikring av kirkebygg, ved å bevilge 2 mill. kroner til sikring av kirkebygg.

KrF foreslo også ny investeringsramme på 500 mill. kr for 2015 til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. I budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk KrF gjennomslag for begge disse tiltakene. Private kirkesamfunn bør også ha mulighet til å anskaffe lokaler. Regjeringen foreslo i sitt forslag til budsjett å kutte dette tilskuddet. Derfor foreslo KrF et tilskudd til private kirkebygg på 10 mill. kroner.

I budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk KrF gjennomslag for et tilskudd på 5 mill. kroner til private kirkebygg.

 

Statsbudsjettet for 2014

Regjeringen Stoltenberg slo i sitt forslag til statsbudsjett for 2014 fast at trosopplæringsreformen var fullfinansiert med en bevilgning på 302 mill. kroner. I denne bevilgningen var det imidlertid ikke kompensert for lønnsvekst. I budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk KrF gjennomslag for å øke bevilgningen med ytterligere 15 mill. kroner til nettopp kompensasjon for lønnsvekst.

KrF mener det er viktig at kirken har tilgang til nye verktøy og virkemidler for å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Kirkerådet og KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) har i flere år forberedt en felles plattform for kirkens digitale kommunikasjon. I Stoltenbergregjeringens forslag til budsjett var det kun lagt inn bevilgning på 13,3 mill. kroner, noe som kun dekket om lag halvparten av kostnadene ved IKT-satsingen.

I budsjettforliket fikk KrF gjennomslag for å øke bevilgningen med ytterligere 9 mill. kroner. Kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Det er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene.

Det er nå stor prestemangel i flere deler av landet, og den lave statlige bevilgningen har ført til en kritisk situasjon i mange bispedømmer. Samarbeidspartiene økte i budsjettbehandlingen i komiteen bevilgningen til nye prestestillinger med 2 mill. kroner.

Det ble også funnet rom for å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 3 mill. kroner.