Strafferettslig særreaksjon

Regjeringen fremmet i Prop. 122 L (2014-2015) forslag om at virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene utvides slik at personer som er strafferettslig utilregnelige og som begår gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, skal kunne idømmes slik reaksjon. Stortinget vedtok forslaget fra regjeringen med støtte fra alle partier, utenom Venstre. Hovedformålet med reglene om strafferettslige særreaksjoner er å sikre at utilregnelige personer ikke skal straffes, og at psykisk syke lovbrytere prinsipielt er et ansvar for den psykiske helsetjenesten og ikke kriminalomsorgen. Det er bred politisk enighet om at disse personer skal gis behandling og nødvendig omsorg. Tiltak som iverksettes må ivareta hensynet til samfunnsvernet og den enkeltes rettssikkerhet på best mulig måte.

I høringene i proposisjonen og den muntlige høringen på Stortinget 12. januar 2016 ble det pekt på behovet for tilstrekkelig kapasitet i spesialisthelsetjenesten, behovet for godt samarbeid mellom helsetjenestene og justissektor/kriminalomsorg og bekymring for at innleggelser etter bestemmelser i denne sak skal oppta plasser for frivillig innlagte.

Endringen vil ikke berøre et stort antall personer, og det medfører stor usikkerhet knyttet til et anslag, men tidligere utredninger antyder at det vil omfatte fra 15–200 personer pr. år.

En samlet justiskomite fremmet i Innst. 179 L (2015-2016) forslag hvor de ba regjeringen sikre en god oppfølging for dem som er dømt til særreaksjon på grunnlag av gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, for å sikre god tilbakeføring til samfunnet og forhindre at den kriminelle aktiviteten vedvarer etter at særreaksjonen er opphørt. I tillegg fremmet de forslag om at det skal iverksettes en evaluering senest 3 år etter at lovendringen er trådt i kraft, hvor innspillene fra høringsinstansene også blir vurdert, samt ble det vedtatt at det skal føres årlig statistikk over hvor mange som dømmes til særreaksjon på grunnlag av gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, hvilke tiltak som har vært prøvd før domfellelse, og over hvilken behandling og oppfølging disse får. Forslagene ble enstemmig vedtatt i Stortinget.