Straffeloven

På grunn av dårlig IKT-utstyr i politiet har det tatt svært lang tid før straffeloven av 2005 har trådt i kraft. Justis- og beredskapsdepartementet fremmet våren 2015 forslag om at straffeloven av 2005 skal tre i kraft 1. oktober 2015.

KrF har vært opptatt av at den nye straffeloven skulle tre i kraft. IKT-løsningene vil ikke være på plass innen oktober, men KrF er glad for at den nye straffeloven likevel kan tre i kraft i oktober.

 

Heving av strafferamme til 26 år

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet Prop. 137 L (2016-2017) om Endringer i straffeloven m.m. (skjerpet straff ved flere grove integritetskrenkelser og styrket oppreisningsvern ved krenkelser begått av flere i fellesskap). I proposisjonen foreslo regjeringen å skjerpe straffenivået til 26 år i saker som gjelder grove integritetskrenkelser (drap, voldtekter mm.) ved konkurrenstilfeller, samt å styrke oppreisningsvernet for den som blir utsatt for integritetskrenkelser av flere gjerningspersoner og styrke kravet til begrunnelse. Forslaget som regjeringen fremmet er noe justert fra forslaget de sendte på høring. Høringsforslaget gikk ut på blant annet å skjerpe straffenivået til 30 år for konkurrenstilfeller ved grove integritetskrenkelser. Forslaget ble slaktet av tunge juridiske institusjoner, som Høyesterett og Riksadvokaten. Regjeringspartiene fikk gjennomslag for å behandle saken før sesjonens slutt, selv om proposisjonen ble lagt frem etter siste frist. KrF stemte mot hastebehandlingen, fordi en slik stor endring krever langt lengre saksbehandlingstid. Saken ble behandlet i Stortinget på 6 virkedager. På den muntlige høringen i Stortinget var flere justisinstanser svært kritiske til heving av strafferammen til 26 år, mens pårørendeinstitusjonene var positive. KrF var ikke avvisende til forslagene regjeringen la frem, men var av den oppfatning at vi trengte noe lenger tid på å gå inn i saken. KrF fremmet derfor et eget forslag i Innst. 428 L (2016-2017) hvor vi ba regjeringen utrede hvordan man kan heve straffenivået for grove integritetskrenkelser, spesielt med tanke på konkurrenstilfeller. Ingen av forslagene i saken fikk flertall, med unntak av endringene knyttet til oppreisning for skadelidte og krav til begrunnelse i konkurrenstilfeller.