Oppheving av juryordingen

Oppheving av juryordningen

KrF fremmet i desember 2014 et representantforslag om å oppheve juryordningen og erstatte den med meddomsrett, jf. Dokument 8:43 S (2014–2015). Bakgrunnen for forslaget var å styrke rettssikkerheten både for skadelidte og den tiltalte. Juryordningen inntreffer i de mest alvorlige straffesakene ved ankebehandlingen i lagmannsretten. Her avgjør juryen skyldspørsmålet til den tiltalte ved å stemme ja eller nei, uten at avgjørelsen begrunnes. Dette medfører at hverken den straffedømte/frifinnende eller skadelidte/pårørende får vite hva som er begrunnelse for henholdsvis dommen eller frifinnelsen. Fagdommerne kan sette juryens kjennelse til side, og dermed behandles saken ved meddomsrett, ved tre fagdommere og fire lekdommere. Meddomsretten har dermed på mange måter fungert som rettssikkerhetsgarantien for juryordningen.

KrF fikk flertall for forslaget og regjeringen fremmet våren 2017 Prop. 70 L (2016-2017). I Innst. 310 L (2016-2017) vedtok justiskomiteen at det nå skal innføres meddomsrett med to fagdommere, og fem lekdommere, slik at meddomsrettens totale størrelse ikke endres. Lekmannselementet ble dermed styrket, ved at det nå skal være fem lekdommere og ikke fire. Regjeringen har besluttet at endringene skal tre i kraft 1. juli 2017. 

KrF fremmet våren 2015 forslag om å oppheve juryordningen og erstatte den med meddomsrett.

 Juryordningen ble innført i 1887, og har blitt endret flere ganger. I dag settes kun jury i lagmannsretten i de mest alvorlige straffesakene, som drapssaker, alvorlige narkotikasaker, alvorlige sedelighetssaker, grove ran mv. Jury settes i lagmannsretten ved anke over bevisbedømmelsen i underskyldspørsmålet og når anken gjelder straff for forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. Fagdommerne kan sette juryens kjennelse til side, og saken blir da behandlet på nytt med meddomsrett hvor lekdommerne er i flertall.

Ifølge NOU 2011:13 behandler tingrettene og lagmannsrettene om lag 15 000 straffesaker og om lag 300 jurysaker i året. KrF har programfestet at juryordningen skal opphøre og erstattes med meddomsrett. Det er blant annet fordi juryen ikke begrunner sin kjennelse, men svarer kun ja eller nei på om tiltalte er skyldig eller ikke. Det medfører at den tiltalte ikke får en begrunnelse til hvorfor vedkommende straffedømmes eller eventuelt frifinnes. Innføring av meddomsrett i alle saker sikrer at den enkelte får en begrunnelse. Ved å innføre meddomsrett i alle saker får vi et likt system som skal gjelde i alle saker, og vi får et system som vi vet fungerer godt. Dette styrker rettssikkerheten til den enkelte. Ved meddomsrett vil den enkelte fremdeles bli straffet av sine likemenn, fordi lekdommerne skal ha flertall ved meddomsrett. Lekmannselementet står derfor fremdeles sterkt.

Høyre og Fremskrittspartiet har påpekt i regjeringsplattformen at de ønsker å endre juryordningen. Høyres primærstandpunkt har vært at de ønsker å oppheve den og erstatte den med meddomsrett slik KrF ønsker. Fremskrittspartiet på sin side hadde programfestet at de ønsket å beholde juryordningen. For KrF var det viktig å sikre at juryordningen skulle bli erstattet med meddomsrett, og ikke at det skulle bli en mellomløsning. Fremskrittspartiet endret sitt standpunkt på landsmøtet våren 2015, og KrF fikk derfor gjennomslag for å oppheve juryordningen og erstatte den med meddomsrett.

Dette er en historisk seier, og viktig for rettssikkerheten til den enkelte. KrF er derfor glad for at vi fikk støtte for vårt forslag. Arbeiderpartiet stemte også for forslaget vårt.