Nærpolitireformen

Oppfølging av Nærpolitireformen 

Regjeringspartiene inngikk en egen avtale med Venstre av 17. februar 2015 og etter proposisjonen kom til Stortinget ble Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre enig om det endelige resultatet.

Reformen er nå (våren 2017) i en kritisk fase. Gjennomføring av reformen har den senere tid mottatt kraftig kritikk. Tydeligst kommer kritikken frem i en omfattende spørreundersøkelse fra Difi i samarbeid med UiB. Denne ble gjennomført i juni 2016. Her kommer det frem at et klart flertall av både ansatte i politiet og kommunene har liten tiltro til at reformen vil lykkes. I tillegg har Politiforum gjennomført an nyere undersøkelse fra januar 2017 og med over 6000 politiansatte, hvor 80 pst av ansatte sier de har mistet troen på Politireformen.

KrF mener det er viktig å ta tilbakemeldingene fra kommunene og politiet på alvor, for å sikre en god gjennomføring av reformen. Våren 2017 fremmet Senterpartiet et representantforsalg om å forbedre reformen. Som Sp skriver i sitt representantforslag, er noen av punktene kun en presisering av Stortingets føringer i Politireformen. KrF støttet følgende tre punkter, ettersom vi mener det er i tråd med det opprinnelige forliket og dermed fungerer kun som en presisering, jf. Innst. 211 S (2016-2017):

 

-          regjeringen skal sørge for at det legges betydelig vekt på det enkelte kommunestyres mening om å beholde lensmannskontoret i kommunen, for blant annet å sikre godt forebyggende arbeid og tilstedeværelse

-          regjeringen skal sørge for at kommunenes klagerett innebærer reelle muligheter til å klage på innholdet i vedtaket som er fattet av Politidirektoratet, og ikke kun adgang til å klage på prosessen som ledet opp til vedtaket

-          regjeringen skal sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen

 

Arbeiderpartiet fremmet også et representantforslag om politireformen rett før stortingsperiodens slutt. KrF stemte for følgende forslag i justiskomiteen sammen med Høyre og FrP, jf. Innst. 491 S (2016-2017) at regjeringen skal:

-          sikre at det utarbeides et dokument slik det er beskrevet i Innst. 306 S (2014–2015), som et grunnlag for videre evaluering av sluttresultatet

-          sørge for at nærpolitireformen gjennomføres etter Stortingets intensjoner, jf. Innst. 306 S (2014–2015)

 Våren 2014 inviterte justis- og beredskapsministeren alle partiene på Stortinget til å være med på et bredt forlik om ny politireform. KrF gikk da i samtaler med Venstre og regjeringspartiene om en ny politireform.

Samtalene pågikk i om lag et halvt år med varierende hyppighet før KrF valgte å trekke seg ut. Bakgrunnen for at vi trakk oss ut er at vi ikke fikk gjennomslag for vårt viktigste punkt, nemlig å sikre et nærpoliti der folk bor. Venstre gikk videre med regjeringspartiene og la frem avtale om ny politireformen i februar 2015.

Da proposisjonen, Prop. 61 LS (2014-2015,) ble lagt frem for Stortinget inviterte avtalepartiene de andre partiene til forhandlinger om et bredt forlik. Senterpartiet trakk seg raskt ut av samtalene fordi ingen andre partier ønsket å gå for fylkesmodellen slik de ville. Etter krevende forhandlinger ble det inngått forlik mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet.

 KrFs seire i den nye politireformen:

- Sikret politiets tilstedeværelse i alle landets kommuner. Alle kommuner skal ha en politikontakt som skal ha én eller flere dager i uken der de er til stede i kommunene der det ikke er tjenestested

- Sikret politisk forankring av eventuell endring i tjenestestruktur. Nedleggelse av tjenestekontor skal vedtas politisk ved lokal uenighet

- Det er vedtatt strenge krav til lokal involvering før vedtak om nedleggelse skal fattes

- Hindret nedleggelse av like mange kontor som politianalysen anbefalte

- Politiets fagmiljøer skal spres i det enkelte distrikt, og ikke bare etableres der politimesteren holder til

- Nasjonal handlingsplan for å styrke etterforskningsarbeidet

- Kompensasjonsordning som ivaretar kommuner som har investert i nye nødmeldesentraler etter 2010

- Spesifikke krav til ledelseskompetanse i politiet på alle nivåer, inkludert politimestre, mentorordning for ledere i politiet, etablering av nordisk mastergrad i politiledelse, samt at arbeidet med kultur og ledelse skal evalueres i 2017

- Endring av politidistriktstrukturen