Forvaring

Forvaring er en tidsubestemt straff som kan idømmes farlige lovbrytere i den hensikt å beskytte samfunnet mot ny alvorlig kriminalitet. Selv om straffen er tidsubestemt skal det fastsettes en tidsramme for forvaringen. Det er en grunnleggende forutsetning for dom på forvaring at ordinær fengselsstraff ikke er tilstrekkelig til å verne samfunnet. Tidsrammen kan forlenges dersom det ved tidsrammens utløp vurderes at det fortsatt foreligger fare for gjentakelse av alvorlige straffbare handlinger.

KrF fremmet forslag, Dok. 8:22 S (2013-2014) om blant annet oppheving av minstetid for forvaring. Forslaget ble behandlet i forbindelse med Prop. 96 L (2013-2014), jfr. Innst. 85 S (2014-2015) og Innst. 86 L (2014–2015). Minstetiden for forvaring var på 10 år, mens minstetid ved ordinær fengselsstraff er på 2/3 av idømt straff.  Det medfører at dersom den domfelte ville blitt idømt ordinær fengselsstraff på 21 års fengsel, ville prøveløslatelse vanligvis vært aktuelt først etter at 2/3 av fengselsstraffen var sonet, dvs. etter 14 år. Det innebærer at en domfelt som idømmes ordinær fengselsstraff på for eksempel 21 års fengsel først vil kunne vurderes for prøveløslatelse etter 14 år, mens en person idømt forvaring som har begått tilsvarende handling under sammenlignbare omstendigheter, vil kunne vurderes for prøveløslatelse allerede etter 10 år. KrF fremmet forslag om endring av forvaringsstraffen som innebærer en fjerning av muligheten for prøveløslatelse ved sonet minstetid. KrF fremmet også forslag om obligatorisk ettervern for forvaringsdømte, samt forslag om innskjerping av permisjonsreglene for forvaringsdømte. KrF fikk ikke tilslutning til noen av forslagene.

Regjeringen fremmet i Prop. 96 L (2013-2014) forslag om at ved dom om forvaring skal retten fastsette en tidsramme som vanligvis ikke bør overstige 15år, og ikke kan overstige 21 år. For forbrytelser som har en strafferamme på fengsel inntil 30 år, kan retten fastsette en tidsramme som ikke kan overstige 30 år. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten likevel ved dom forlenge den fastsatte rammen med inntil fem år om gangen. Sak om forlengelse reises ved tingretten senest tre måneder før forvaringstidens utløp.

I tillegg ble det foreslått å fastsette en minstetid for forvaringen som ikke må overstige ti år. I de tilfeller hvor retten fastsetter en tidsramme som overstiger 15 år, kan retten likevel fastsette en minstetid som ikke kan overstige 14 år. I tilfeller der retten fastsetter en tidsramme som overstiger 21 år, kan retten fastsette en minstetid som ikke kan overstige 20 år. Regjeringens forslag ble enstemmig vedtatt, jf. Innst. 86 L (2014–2015).