Etterforskningsmetoder

Regjeringen fremmet i Prop. 68 L (2015–2016) forslag til endringer i straffeprosessloven mv. som vil gi politiet utvidet adgang til å benytte ulike skjulte tvangsmidler ved etterforskning, avverging og forebygging av alvorlige lovbrudd. Utvidelsen gjelder metoder som kommunikasjonskontroll, ransaking, romavlytting, teknisk sporing, kameraovervåking og tvangsmiddelbruk i avvergende og forebyggende øyemed. I tillegg åpnes det for bruk av et nytt skjult tvangsmiddel i form av dataavlesning.

Bakgrunnen for forslagene er et endret kriminalitets- og trusselbilde. Kriminelle opererer på arenaer uten at politiet har tilstrekkelige metoder til å imøtekomme dette. Kryptering medfører at politiet ikke har tilgang til informasjon som det rettslig sett ellers har tilgang til i medhold av eksisterende tvangsmiddelbestemmelsene om kommunikasjonsavlytting og hemmelig ransaking. Det er uheldig. Politiet vil med den nye metoden få adgang til å følge med på mistenktes bruk av datasystem over tid, uavhengig av om det tradisjonelle skillet kommunikasjon og lagret informasjon. Forslagene har som formål å balansere hensyn til kriminalitetsbekjempelse, personvern og rettssikkerhet. Ubegrunnet inngrep i den enkeltes private sfære må unngås. De ulike tiltakene er vurdert opp mot personvernets stilling. Flere forslag fra Metodekontrollutvalget er avvist med henvisning til at personvernet veier tyngst.

Regjeringen fulgte opp i proposisjonen KrFs forslag om å gi politiet mulighet for kommunikasjonskontroll ved mistanke om menneskehandel.

Forslagene fra regjeringen fikk i det store og hele flertall på Stortinget med støtte fra KrF og Arbeiderpartiet. Når det gjelder den nye metoden, dataavlesning, ble terskelen for når det kan anvendes hevet sammenlignet med regjeringens forslag. I tillegg foreslo en samlet justiskomite at regjeringen må gå gjennom reglene for bruk, oppbevaring og sletting av overskuddsinformasjon knyttet til de nye endringene om utvidet hjemmel for skjulte tvangsmidler samt den nye metoden dataavlesning. Stortinget vedtok ikke endringer knyttet til reglene for bruk av overskuddsinformasjon ved skjulte tvangsmidler.

Forbud mot bruk av barn som tolk

Regjeringen fremmet i Prop. 65 L (2015-2016) forslag om å forby bruk av barn som tolk, med unntak fra forbudet dersom det er nødvendig for å unngå tap av liv, alvorlig helseskade, andre nødsituasjoner eller der det av hensyn til barnet eller annet må anses forsvarlig. Det er viktig å sikre at barn skal få være barn og slippe å ta ansvar for at informasjon fra det offentlige skal komme frem på en forsvarlig måte. Det er viktig for å sikre rettssikkerheten til den enkelte. I tillegg er det viktig å sikre at reglene ikke blir for rigide slik at de kan gjøre ting verre i en nødsituasjon. En enstemmig justiskomite vedtok forslaget, jf. Innst. 230 L (2015–2016).