Avtale om utlendingsfeltet

 

I samarbeidsavtalen ble de fire partiene enige om blant annet en engangs- og en varig løsning for lengeværende asylbarn og enkelte innstramminger på utlendingsfeltet. Da samarbeidsavtalen ikke sa noe om gjennomføring eller utdypet hva som lå i punktene satt partiene seg til forhandlingsbordet igjen og en helhetlig avtale på utlendingsfeltet ble underskrevet i februar 2014.

KrFs viktigste seire i denne avtalen er følgende:

-        Engangsløsning for lengeværende asylbarn. Barn som har vært i Norge mer enn tre år, kommer fra et land med returavtale og som har foreldre som samarbeider om avklaring av identitet skal få opphold i Norge. Denne trådte i kraft 1.juli 2014.

-        Varig ordning som sikrer sterkere vektlegging av barns situasjon. En regelendring som gjør at utlendingsmyndighetene i større grad skal vektlegge hensynet til hva som er barnefaglig forsvarlig. I vurderingen skal blant annet barnets alder, behov for stabilitet og kontinuitet, oppholdstid i Norge, forhold til venner og nærmiljø og foreldrenes mulighet til å gi omsorg ved retur vurderes. Avtalen slår fast at det ved avveining mot innvandringsregulerende hensyn skal et avslag være barnefaglig forsvarlig. Denne er ventet å tre i kraft i september 2014.

-        Praktiseringen av beskyttelse basert på religion eller seksuell legning skal utredes og sammenlignes med UNHCRs retningslinjer og EUs statusdirektiv. Dette er viktig for å sikre at norsk praksis for behandling av blant annet konvertittsaker skjer i henhold til internasjonale standarder.

-        Liberale skjønnsvurdering når aldersgrensen for familieetablering heves til 24 år og underholdskravet til lønnstrinn 24. Disse endringene er FrPs politikk.

Et annet viktig avtalepunkt er endring av mottaksstrukturen. I avtalen legges det opp til at det opprettes nye retursentre hvor personer som har fått avslag skal være til de blir returnert. De ordinære retursentrene skal jobbe med returarbeid og forberede retur sammen med personen. Trandum skal få 500 nye plasser og økt sikkerhet. I tillegg skal det være integreringsmottak for dem som venter på bostedskommune. Alle sentrene skal ha samme standard, bemanning, aktivitetsnivå og beboersammensetning.

KrF og Venstre fikk gjennomslag for mye og klarte å bremse regjeringens innstramnings iver, men det er noen punkt hvor vi måtte gå med på politikk som står langt fra vår. Et eksempel er punktet som sier at vi skal prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering som er et svært vanskelig punkt for KrF. Dette er ikke vår politikk og ikke noe vi ønsker å forsvare. Alle mennesker er like mye verdt og er land som Norge bør kunne ta i mot mennesker som er vanskeligere å bosette andre steder da vi har ressurser til det. Vi håper regjeringen sikrer at Norge fortsatt kan bidra med dette i de nye retningslinjene.

Strukturen for enslige mindreårige asylsøkere skal beholdes slik den er i dag. Det vil si at barn mellom 15-18 år ikke skal legges under barnevernet slik barn under 15 år er. KrF har hele tiden ment at alle barn under 18 år bør være under barnevernets omsorg, men dette fikk vi ikke gjennomslag for i forhandlingene.

Andre vanskelige punkt for KrF er å heve underholdskravet til lønnstrinn 24 (ca 300 000 kr) og aldersgrensen for familieetablering skal heves til 24 år. Disse tiltakene er for å bekjempe tvangsekteskap og skal derfor ikke gå utover mennesker som åpenbart ikke er tvangsgiftet. KrF og Venstre fikk derfor på plass at det skal være en liberal skjønnsvurdering i saker hvor det er tydelig at de involverte ikke er ofre for tvangsekteskap og kan forsørge seg selv.