Syria-flyktninger

Avtale vedrørende økt humanitær innsats i Syria og nærområdene, samt økt antall overføringsflyktninger fra Syria til Norge for årene 2015, 2016 og 2017.

Våren 2015 vedtok flertallet av partiene på Stortinget på sine landsmøter at Norge skal motta 10 000 flyktninger fra Syria, og en økning i den humanitære støtten til Syria og nærområdene. Kun Høyre og Frp sto igjen som motstandere av dette, og argumentasjonen gikk i hovedsak på at en kan hjelpe flere i nærområdene. FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, har anslått at omtrent 10 prosent, 380.000, av flyktningene fra krigen i Syria ekstra sårbare og har ikke mulighet til å få den hjelpen og beskyttelsen de trenger der de er. FN har derfor bedt verdenssamfunnet om å finne nye hjem til disse flyktningene. Dette har vært grunnlaget for at Stortingets flertall mener at Norge må ta imot flere flyktninger. Fra alle parter var det et ønske om et bredest mulig flertall i denne saken, både fordi saken er krevende for regjeringen å gjennomføre, og fordi alle landets kommuner har en vesentlig betydning i mottak og integrering.

Alle partiene startet forhandlinger, og forhandlingene endte med en avtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet de Grønne. Avtalen består av fem punkt:

  1. Opptrapping av humanitær bistand til Syria og nabolandene med 250 mill. kroner i 2015, utover det som er foreslått i Revidert Nasjonalbudsjett. Dette nivået økes ytterligere, innenfor bistandsrammen, med 250 mill. kroner i 2016. Forslaget innebærer at den humanitære bistanden til Syria og nabolandene blir doblet fra det som var regjeringens utgangspunkt.
  2. For 2015 ble det gjennom budsjettavtalen mellom H, Frp, KrF og V avtalt en kvote for syriske flyktninger på 1500. I tillegg er det gjennom denne avtalen nå vedtatt at det skal siktes på å øke mottaket av flyktninger til 2000 (500 utover budsjettforliket) i 2015, 3000 i 2016 og 3000 i 2017. Til sammen betyr dette at Norge er rede til å motta inntil 8.000 syriske flyktninger i perioden 2015,2016,2017. Det vises til avtalen for oversikt over inndekninger for å øke kvoten overføringsflyktninger.
  3. Partene er enige om å evaluere situasjonen med mottak av kvoteflyktninger fra Syria i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017 og 2018. Justeringer i nivået og justeringer i tiltak for bosetting og integrering i lys av erfaring med mottak i kommunene vil kunne skje ut fra en vurdering av forhold tilknyttet kommunenes evne og mulighet til å bosette flyktninger, UNHCRs appeller om bosetting av kvoteflyktninger fra Syria, andre flyktningestrømmer, asyltilstrømningen til Norge siden inngåelsen av avtalen.
  4. Kommunene inviteres til en dugnad for å lykkes med mottak, bosetting og integrering. For å stimulere ekstra innsats for bosetning, i tillegg til ordinært integreringstilskudd bes regjeringen om å fremme forslag om et ekstratilskudd til kommuner som tar imot flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag utover det folketallet i kommunen tilsier og utover IMDIs anmodninger (50 mill. kroner i 2015), og at husbankens rammer til utleieboliger økes (30 mill. kroner i 2015)
  5. Kommunene oppfordres til å inngå samarbeid med frivillige organisasjoner i kommunen for mobilisering av flyktningeguider til nyankomne overføringsflyktninger.

Frp valgte å gå ut av forhandlingene relativt tidlig, de hadde et landsmøtevedtak på at Norge ikke skulle ta imot flere flyktninger. Da forliket var klart mente de at det burde arrangeres nasjonal og lokale folkeavstemninger om mottak av flyktninger. De fremmet også forslag om dette, samt en milliard i hjelp til nærområdene, istedenfor å støtte forliket.

SV valgte helt i sluttfasen å gå ut av forhandlingene. De mente at tidsaspektet var for langt, samt at forliket ikke endte på 10 000. I tillegg var de kritiske til omdisponeringer på bistandsbudsjettet for å kunne øke den humanitære hjelpen. SV hadde på forhånd fremmet et representantforslag om mottak av 10 000 kvoteflyktninger fra Syria.