Statsbudsjett

Statsbudsjett og revidert nasjonalbudsjett for 2018

I KrFs alternative statsbudsjett for 2018 prioriterte KrF enslige, mindreårige asylsøkere, barnefamilier på mottak, økt antall kvoteflyktninger og frivillige organisasjoner.

Barn som må flykte fra krig i sitt hjemland er en sårbar gruppe som trenger like god omsorg og oppfølging som norske barn. KrF har programfestet å overføre ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere fra UDI til barnevernet. Som en start, foreslo derfor KrF å overføre ansvaret for asylsøkere mellom 15 og 16 år til barnevernet, for på sikt å gi barnevernet ansvar for alle enslige, mindreårige asylsøkere. I tillegg foreslo vi å styrke den barnefaglige kompetansen i hele asylkjeden. Asylmottak for barn mellom 15 og 18 år, er unntatt fra bemanningsnormer og krav til kompetanse. KrF foreslo samt å styrke bo- og omsorgstilbudet for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år med 100 mill. kroner.

Livsoppholdssatsen til barnefamilier som bor på asylmottak har et tak på 10.000 kr. per måned, uavhengig av hvor mange barn den enkelte familie har. Dette rammer enkelte familier svært hardt. Det bidrar til økt barnefattigdom og hindrer deltakelse og integrering, og da spesielt for barna. KrF foreslo derfor å reversere dette kuttet som ble innført for inneværende år ved å fjerne taket på livsoppholdstønaden til barnefamilier.

Situasjonen for barn på Trandum har vært gjenstand for kritikk i lang tid.  KrF ønsket derfor å sikre alternativer til fengsling av barn på Trandum. KrF foreslo derfor midler til et eget utreisesenter for barnefamilier for å unngå internering/fengsling av barn på Trandum.

Det har aldri før vært flere mennesker på flukt i verden. Antall asylsøkere til Norge har gått mye ned de senere år, og kommunene har påpekt at de ønsker å bosette flere asylsøkere. Både kapasitet og god kompetanse er opparbeidet i kommunene. KrF foreslo å øke antallet kvoteflyktninger med 1500 sammenlignet med regjeringens forslag.

Frivillige organisasjoner gjør en unik innsats i integreringsarbeidet. De er i seg selv en god integreringsarena for å mobilisere gode krefter til å bidra med hjelp, støtte og opplæring til de nyankomne. KrF forslo å reversere kutt til frivillighetskoordinatorer i asylmottak., samt øke støtten til frivilliges arbeid i asylmottak og kommunene, blant annet til Organisasjonen Selvhjelp for Innvandrer og Flyktninger (SEIF), KIAs språkopplæringsprogram, Peacepainting og «Søster til Søster»-prosjektet i regi av Kirkens bymisjon i Trondheim. I tillegg foreslo KrF økte rettshjelpsmidler til Norsk Organisasjon for Asylsøkere.

KrF inngikk budsjettavtale for 2018 med Venstre og regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet. Regjeringen hadde i sitt forslag redusert antall kvoteflyktninger til samme nivå som under den rødgrønne-regjeringen. KrF fikk, sammen med Venstre, gjennomslag for å øke antall kvoteflyktninger med 1000 personer. I tillegg fikk vi gjennomslag for å styrke den barnefaglige kompetansen i asylkjeden, samt økte midler til spesielle rettshjelptiltak, frivillige organisasjoner sitt integreringsarbeid, KIAs språkopplæringsprogram, Selvhjelp for innvandrere, JustUnity, Peace painting og Kirkens Bymisjon sitt prosjekt i Trondheim «Søster til Søster.»

Statsbudsjettet for 2014

KrF inngikk et budsjettforlik med regjeringspartiene og Venstre om statsbudsjettet 2014. Regjeringen Stoltenberg II kuttet i sitt budsjett 10 prosent i refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Dette fulgte regjeringen Solberg opp med ytterligere 10 prosent. Et slikt kutt ville ført til at færre kommuner ville tatt i mot enslige mindreårige og sett i lys av at det per 30. juni 2013 var 4 453 personer som ventet i mottak på å bli bosatt, og at kun 80 pst. av enslige, mindreårige asylsøkere bosettes innen fristen på 3 måneder, mener KrF at kuttet var et steg i feil retning for å nå målet om økt bosetting. KrF fikk i forliket reversert regjeringens foreslåtte kutt på ytterligere 10 prosent, og partiene ble enige om at hele reduksjonen skulle reverseres i revidert. De 10 prosentene ble tilbakeført til integreringstilskuddet.

Partiene ble også enige om å øke bevilgningen til Høykommissæren for flyktninger til tiltak for flyktninger i nabolandene i forbindelse med borgerkrigen i Syria på 100 mill. kroner. Borgerkrigen i Syria har skapt en akutt humanitær krise og store flyktningestrømmer til nabolandene. Det er et stort behov for støtte til disse landene og deres bestrebelser på å ivareta flykningene på en best mulig måte.

I forliket fikk KrF også gjennomslag for fem millioner til en handlingsplan mot antisemittisme. Pengen fordeles med fire mill. kr til skole, utdanning og læremidler og en mill. kr til Jødisk Museum Handlingsplanen ble behandlet som egen sak som redegjøres for under.

Revidert nasjonalbudsjett 2014

I budsjettforliket for RNB var enslige mindreårige asylsøkere en av KrFs hovedprioriteringer. Regjeringen reverserte ikke de resterende ti prosentene kuttet i refusjonsordningen for barnevernstiltak for enslige mindreårige i revidert budsjett slik som KrF hadde forventet. I stedet la de i Kommuneproposisjonen opp til å avvikle hele ordningen og overføre midlene til det generelle integreringstilskuddet. Vi mener dette vil gjøre det vanskeligere å bosette barn som vil trenge barneverntiltak, noe mange sannsynligvis vil, og gjøre at kommunene vegrer seg mer enn tidligere for å ta i mot denne gruppen. Dette forslaget ble stoppet i Kommuneproposisjonen og samarbeidspartiene ble i forliket enige om et verbalforslag som lyder slik: «Stortinget ber regjeringen vurdere incentiver for raskere bosetting av enslige, mindreårige asylsøkere i kommunene».

KrF er også fornøyde med at støtten til Caritas Norge ble økt med 1 million kroner. Caritas driver et informasjonssenter for arbeidsinnvandrere i Oslo hvor arbeidsinnvandrere får hjelp med å orientere seg i det norske arbeidsmarkedet og samfunnet. De tilbys hjelp til utarbeidelse eller oversettelse av CV og søknad, gratis lån av PC og Internett i forbindelse med jobbsøking, råd i saker om sosial dumping og menneskehandel, råd om hvordan skaffe bolig, juridisk bistand, samt informasjon om norskopplæring. Senteret har åpent tre dager i uken, og det er i overkant av 60 arbeidsinnvandrere innom senteret hver av disse dagene. 70 prosent kommer fra Øst- og Sør-Europa, og siden oppstarten i 2011 har 12 000 vært innom senteret. Infosenteret har så langt blitt drevet ved hjelp av prosjektstøtte, men for å kunne opprettholde tilbudet har senteret behov for et tilskudd som kan dekke driftskostnader og lønn til de fast ansatte i år.

I juni kom det fram at UDI hadde sendt brev til Justisdepartementet med informasjon om at norske kommuner ikke hadde kapasitet til å ta i mot funksjonshemmede eller skadde flyktninger fra Syria. Kommunenes kapasitet er et av vurderingskriteriene for hvilke flyktninger Norge skal ta i mot (Rundskriv GI 14/2010). KrF mener Norge både har kompetanse og ressurser til å ta i mot også denne gruppen flyktninger og at hvis kommunene ikke har råd bør staten bidra. Flere kommuner, blant annet daværende byråd for sosialsaker i Bergen fra KrF, sa tydelig i fra at de hadde kapasitet og ønsket å ta i mot flere flyktninger med medisinske behov. Som en følge av dette ble samarbeidspartiene enig om følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjer for uttak av overføringsflyktninger, fastsatt 16.06.2010, i lys av erfaringer fra uttak av flyktninger fra Syria våren 2014.» KrF stemte i mot forslag fra Senterpartiet om å ta i mot flere flyktninger med medisinsk behov som kom på dagen RNB skulle vedtas. Dette var fordi vi da hadde inngått en avtale med regjeringen og om det skulle gjøres endringer må alle fire partier være enige.

Statsbudsjettet for 2015

KrFs alternative statsbudsjett inneholdt forslag om 542,4 mill. kr mer på feltet asyl og innvandring enn regjeringens opprinnelige forslag. KrFs viktigste prioritering på feltet var å bidra og ta et større ansvar for mennesker på flukt. KrF foreslo derfor en økning i antallet overføringsflyktninger til 3000 i 2015 (347,2 mill. kr). Regjeringen foreslo i sitt budsjettforslag å avvikle vertskommunetilskuddet for barnehageplass til fire- og femåringer på asylmottak. Dette kuttet foreslo KrF i sitt alternative budsjett å reversere (42,2 mill. kroner). KrF foreslo også å øke støtten til aktivitetstilbud for barn på asylmottak med 4 mill. kroner. Regjeringen foreslo å redusere den økonomiske støtten til voksne på asylmottak. KrF la i sitt alternative budsjett inn en økning på 48 mill. kroner til voksne på asylmottak for å sikre en god behandling av beboere på mottak. Det er stort behov for informasjon og rettshjelp til asylsøkere, slik at de får god veiledning om prosessen og hvilken informasjon som må leveres inn til utlendingsforvaltningen. KrF foreslo derfor å bevilge 7 mill. kroner til frivillige organisasjoners informasjons- og rettshjelpsarbeid i asylsaker. Regjeringen, KrF og Venstre ble i Samarbeidsavtalen enige om å endre regelverket for lengeværende asylbarn. Ved endring av regelverket er det stort behov for at informasjon kommer frem til familiene det gjelder, og at familiene får hjelp til å få behandlet saken sin etter nytt regelverk. Derfor foreslo KrF i sitt alternative budsjett å øke støtten til rettshjelp og informasjonsarbeid tilknyttet endret regelverk for lengeværende asylbarn med 2 mill. kroner. KrF ser behov for en styrking av utlendingsforvaltningens barnefaglige kompetanse, og foreslo derfor å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet. I tillegg bør utlendingsnemnda på eget initiativ kunne gjennomgå saker som omhandler barns tilknytning til landet, og KrF foreslo derfor 2 mill. kroner til dette arbeidet. Alt for mange blir i dag sittende for lenge på mottak etter de har fått oppholdstillatelse. Derfor mener KrF det er behov for et styrket bosettingsarbeid, spesielt gjelder dette enslige mindreårige asylsøkere. KrF foreslo derfor å styrke bosettingsarbeidet for enslige mindreårige asylsøkere med 10 mill. kroner, og at refusjonen av kommunenes utgifter til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere økes fra 80-90 prosent (150 mill. kroner). Regjeringen foreslo i sitt budsjettforslag igangsetting av utbygging politiets utlendingsinternat på Trandum, dette mener KrF kunne vært utsatt og en utsettelse ville gitt en reduksjon på 49 mill. kroner i budsjettet. KrF mente også at måltallene var satt for høyt, og foreslo å redusere måltallet for fortgangsreturer fra 7800 til 7000, samt bremse tempoet i utsending av asylsøkere.

KrF inngikk et budsjettforlik med regjeringspartiene og Venstre om statsbudsjettet 2015. KrF fikk på asyl og innvandringsfeltet gjennomslag for å reversere kuttet i vertskommunetilskuddet for barnehage for fire- og femåringer på asylmottak (42,2 mill. kr), økt støtte til aktivitetstilbud for barn på asylmottak (4 mill. kr), økt støtte til fri rettshjelp i asylsaker (2 mill. kr), flere mottaksplasser for mindreårige asylsøkere, og 500 ekstra kvoteflyktninger utover regjeringens forslag på 1000 kvoteflyktninger fra Syria.

Revidert nasjonalbudsjett 2015

I revidert var den viktigste prioriteringen for KrF å følge opp avtalene på utlendingsfeltet, blant annet om tvangsutsendte lengeværende asylbarn. Det ble i det reviderte budsjettet lagt frem en tilskuddsordning for rettshjelp på 0,5 mill. kroner, som de frivillige organisasjonene kan søke midler fra. Behovet for økte driftsmidler til UDI har også vært stort ettersom antallet retursaker har steget kraftig. Da dette har høyeste prioritet hos regjeringen, har familiegjenforeningssaker og asylintervju for asylsøkere med stor sannsynlighet for oppholdstillatelse blitt nedprioritert. Dette har ført til lang ventetid både for familiegjenforening og asylintervju. UDI ble tilført ekstra midler i regjeringens forslag til revidert, 11,5 mill. kroner, og KrF og Venstre fikk på plass ytterligere 5 mill. kroner til raskere saksbehandling ved familiegjenforening.

På grunn av flyktningekatastrofen i Syria, gikk flertallet av partiene på Stortinget våren 2015 inn for å ta imot 10 000 syriske kvoteflyktninger, samt øke hjelpen i nærområdene. Dette ble behandlet samtidig som revidert, men var ikke en del av forhandlingene mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF om revidert statsbudsjett. Derfor er saken omtalt som en egen sak.