Kamptolker

Representantforslag om kamptolker fra Afghanistan

Stortingsrepresentant Geir S. Toskedal fremmet sammen med representanter fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet de Grønne et forslag om å beskytte kamptolker fra Afghanistan. Disse tolkene er i livsfare på grunn av oppdraget for det norske forsvaret. Samtidig vil en manglende vilje til å beskytte afghanske tolker vil påvirke Norges muligheter til å rekruttere den type personell i framtida. Forslaget omhandlet kun kamptolkene og ikke annet personell. Det er også viktig å understreke at saken ikke handler om asylpolitikk, men en sak om beskyttelse av militært personell av utenlandsk opprinnelse, som har vært avgjørende viktig for den norske innsatsen i Afghanistan. Flere land har sikret kamptolker opphold etter endt tjeneste.
Det ble flertall i Stortinget for følgende to forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen utforme retningslinjer, i form av en egen ordning, som innebærer at kamptolker Forsvaret brukte i Afghanistan fra 2006 fram til november 2014, kan få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.

Stortinget ber regjeringen sikre at det er en konkret individuell vurdering av den enkelte søker og dens situasjon som ligger til grunn for vurdering av innvilgelse av oppholds- og arbeidstillatelse. Stortinget ber om at retningslinjene gir en lav terskel for å innvilge oppholds- og arbeidstillatelse for denne gruppen, og at eventuelle avslag skal bygge på særlige og tungtveiende grunner.

Stortinget ber regjeringen sikre at saker hvor det tidligere er gitt avslag, skal realitetsbehandles på nytt dersom ny søknad fremsettes.

  1. Stortinget ber regjeringen snarest mulig lage retningslinjer for hvordan lokalt ansatte tolker/personell skal ivaretas i forbindelse med utenlandsoperasjoner.

Regjeringen utarbeidet retningslinjer for vurdering av oppholdstillatelse. Det er to forhold som er avgjørende for vurdering av oppholdstillatelser, det ene er definisjonen av kamptolk, det andre er terskelen for opphold for kamptolker. Følgende kriterier må være oppfylt for å kunne være en kamptolk jf. stortingets vedtak, de 4 kriteriene er kumulative kriterier:

1) deltakelse i operativ støttefunksjon som har vært med operative avdelinger/enheter ut på oppdrag utenfor leir, 

2) deltakelse i operative avdelinger/enheter på oppdrag der tolken har vært benyttet opp mot lokalbefolkning,

3) tolken har utført tjeneste utenfor leir som har medført særlig eksponering, eksempelvis at han har vært utrustet og båret bekledning på en måte som gjør at vedkommende kan oppfattes som en del avdelingen/enheten, samt

4) utført tjeneste medfører at vedkommende kan ha blitt gjenkjent.

Det kan også være andre særskilte hensyn som gjør seg gjeldende.

Dersom de oppfyller kriteriene vil det stå følgende om terskel for opphold:

Med «lav terskel for innvilgelse» legges det til grunn at innvilgelse gis så sant ikke grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler imot det, at det ikke foreligger kjent kriminell aktivitet eller tilknytning til opprørsgrupper. Det skal sees bort fra internfluktalternativet.

Kamptolkene som får opphold etter de nye retningslinjene blir hentet som kvoteflyktninger. Dette har også under den Rødgrønne regjeringen vært praksis for tidligere kamptolksaker. Det er satt av en egen delkvote med «åpne plasser» for slike hastesaker i kvotebrevet.

Representantforslag fra SV om umiddelbart å sikre at praksis for afghanske barnefamilier som henvises til internflukt, er i tråd med og følger UNHCRs og Utlendingsdirektoratets (UDIs) anbefalinger

Utlendingsdirektoratet (UDI) sendte 1. juli 2014 forslag til endret praksis av henvisning til barnefamilier til internflukt i Afghanistan til Justis- og beredskapsdepartementet for godkjennelse. UDIs vurdering er at det er humanitært utilrådelig å henvise barnefamilier til internflukt om de ikke har tilstrekkelig nettverk og/eller ressurser til å etablere seg i internfluktområde og dekke familiens grunnleggende behov. Det må også foreligge konkrete opplysninger om at familien/nettverket har evne og vilje til å hjelpe. Ifølge brev fra Politidirektoratet til Justis- og beredskapsdepartementet av 5. desember 2014: «Status uttransporteringer av lengeværende barn» fant den første returen av en barnefamilie til Afghanistan sted i januar 2014. Da forslaget ble fremmet framkom det ikke av noen tilgjengelig informasjon at regjeringen hadde tatt stilling til en praksisendring.

Justis- og beredskapsdepartementet endret praksis på området slik at det på det tidspunkt Stortinget behandlet saken var i samsvar med UDIs anbefalinger gjennom instruks GI-02/2015 av 30. januar 2015. UDIs anbefaling går lenger enn UNHCRs anbefalinger, da UDI også åpner for at barnefamilier kan returneres dersom de har tilstrekkelige ressurser til å etablere seg i internfluktområdet. Regjeringen la også frem Utlendingsnemnda (UNE) sine opplysninger om at «ingen har blitt sendt tilbake i strid med UDIs anbefalinger etter at den kom». 
Senterpartiet og SV fremmet forslag om at praksis også må være i tråd med UNHCRs anbefalinger, noe som innebærer at tilstrekkelige ressurser til å etablere seg i internfluktområdet og dekke familiens grunnleggende behov ikke vil være godt nok grunnlag til at barnefamilier kan bli returnert til internflukt i Afghanistan. KrF la her UDIs vurderinger til grunn, og støttet ikke forslaget. Det var kun Sp, MDG og SV som støttet forslaget.

SV fremmet også forslag om at «regjeringen umiddelbart må sikre at praksis for tvangsretur heretter er i tråd med og følger anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger», og at «regjeringen umiddelbart må hente tilbake afghanske barnefamilier til Norge som er sendt ut med tvang til Afghanistan i perioden etter 1. januar 2014, og ber om at det etableres en ordning som sikrer dem opphold i Norge ut fra hensynet til barna». Det første ble støttet av MDG og SV, og det andre forslaget fikk kun støtte fra SV.