Intergreringsmeldingen

 

Som et ledd i oppfølgingen av integreringsforliket i Stortinget la regjeringen 11.mai 2016 fram Stortingsmelding 30 (2015-2016) «Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk». Meldingen inneholdt flere fornuftige forslag som KrF stilte seg bak, men det overordnede bildet var at regjeringen viste liten vilje til å bryte passivitet i mottak og til å investere i en mer effektiv integreringsprosess. KrF hadde saksordførerskapet i saken, og fikk forhandlet inn flere tiltak som vil bidra til en mer effektiv integrering, slik at flest mulig av de som får opphold her i landet kan bli godt integrert, komme raskt i arbeid og ta ansvar for seg selv og sine.

Integreringsmottak og «hurtigspor» i ordinære mottak

Regjeringen foreslo i meldingen egne integreringsmottak for personer som har fått innvilget oppholdstillatelse og personer som har høy sannsynlighet for å få innvilget sin søknad om beskyttelse. Disse mottakene skal ha et arbeidsrettet opplegg med tett oppfølging, individuell tilrettelegging og klare krav og incentiver. I første omgang etableres 500 slike mottaksplasser.

KrF støttet forslaget, men påpekte at tiltaket bare vil omfatte noen få prosent av de som sitter i mottak og at det meste av innholdet regjeringen planlegger for integreringsmottakene også burde finnes i ordinære mottak. KrF fremmet derfor, og fikk stortingsflertallet med seg på å be regjeringen vurdere å etablere en ordning med et «hurtigspor» for de som bor i ordinære mottak med sikte på at de skal kunne komme raskere ut i arbeid og aktivitet.

Kultur og samfunnskunnskap, og kutt i norskopplæringen

Regjeringen foreslo å innføre 50 timer pliktig kultur- og samfunnskunnskaps undervisning for asylsøkere i mottak. KrF støttet tiltaket fordi det er viktig at asylsøkere tidlig får opplæring i norsk kultur, samfunnets oppbygging og enkeltindividets plikter og rettigheter, samt kjennskap til sentrale verdier som likestilling, ytringsfrihet, trosfrihet, demokrati og barns rettigheter.

Regjeringen ønsket å finansiere dette gjennom å kutte 50 timer i norskundervisningen i mottak. KrF stemte, sammen med stortingsflertallet, mot dette kuttet i språkopplæringen, fordi det å beherske språket er en helt grunnleggende nøkkel til kontakt med andre, vennskap, kulturforståelse og til å fungere i arbeidslivet.

Frivillighetskoordinator         

Regjeringen vil iverksette en prøveordning med frivillighetskoordinatorer på utvalgte mottak. Dette fikk KrFs fulle støtte. En ordning med frivillighetskoordinatorer kan bidra til både å legge til rette for mer aktivitet for mottaksbeboerne og til å gjøre det enklere å bidra for frivilligheten, næringsliv og enkeltpersoner. Det er viktig at ordningen samarbeider med og bygger videre på det som allerede gjøres i kommunen, for eksempel gjennom frivillighetssentralene.

Midlertidig arbeidstillatelse

Det er viktig at det legges til rette for at asylsøkere i større grad får arbeide mens asylsøknaden er til behandling. Muligheten til å arbeide og forsørge seg selv vil gi mange motivasjon og mening i norskopplæring og kvalifisering.

 Regjeringen foreslo i meldingen å fjerne kravet om gjennomført asylintervju som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse, og i stedet innføre som vilkår at det er høy sannsynlighet for at asylsøkeren vil få oppholdstillatelse i Norge. KrF støttet dette forslaget.

Kravet om avklart identitet ble imidlertid ikke foreslått endret. Identitetskravet innebærer i dag at man må fremlegge pass eller nasjonalt ID-kort, noe kun et fåtall av asylsøkerne fra de aktuelle landene kan. Dette kravet er høyere enn for å få behandlet og innvilget en asylsøknad, hvor det er tilstrekkelig at man kan sannsynliggjøre identiteten dersom det ikke er mulig å fremskaffe pass eller nasjonalt identitetskort.

KrF mente regjeringen ikke gikk langt nok i å tillate at asylsøkere forsørger seg selv og sine gjennom arbeid, og la derfor fram et forslag om at kravet til avklart identitet for å få midlertidig arbeidstillatelse legges på samme nivå som det i dag er for å få innvilget asyl.

Barnehage for barn i mottak

Regjeringen vil legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehage for 2- og 3- åringer som har fått innvilget opphold, men fortsatt bor i asylmottak fra barnehageåret 2016-2017. Dette fikk KrFs støtte.

Barnehage er en viktig integreringsarena for barn, men også for foreldre som kommer i kontakt med ansatte og foreldre til norske barn. KrF fremmet i tråd med integreringsforliket et forslag om at også barn i familier med stor sannsynlighet for å få opphold (som ennå ikke har fått vedtak om opphold) må få del av et slikt tilbud. Regjeringen sa de ville komme tilbake til dette.

Mer effektiv bosetting

Jo raskere en flyktning får bosette seg i en kommune, desto raskere kan personene delta og bidra i samfunns- og arbeidsliv. KrF foreslo derfor, og fikk gjennomslag for, raskere bosetting i kommunene ved at det tas grep når det gjelder kapasiteten til å utføre bosettingsintervju.

Raskere saksbehandling

KrF foreslo også å pålegge regjeringen å sørge for raskere saksbehandling av familiegjenforeningssaker, og i saker der asylsøkere med stor sannsynlighet vil få opphold. Dette fikk kun støtte fra SV og Venstre.

Botidskrav for kontantstøtte

Regjeringen foreslo å innføre et botidskrav på fem år for rett til kontantstøtte. KrF og Senterpartiet støttet ikke forslaget, med den begrunnelse at forslaget har et diskriminerende element i seg og at norske velferdsordninger fortsatt bør være universelle. Forslaget kan forverre den økonomiske situasjonen for barnefamilier og trolig øke barnefattigdommen. Kontantstøtten er en velferdsordning på lik linje med andre velferdsordninger og bør ikke behandles annerledes enn andre kontantytelser. Forslaget fikk flertall.

Tilbaketrekning av støtte til trossamfunn

Under Stortingsdebatten om integreringsmeldingen samlet FrP, Ap og Sp seg bak et SV forslag om å utrede hvordan man kan trekke tilbake økonomisk støtte fra trossamfunn som oppfordrer til lovbrudd, tar imot finansiering fra stater som bryter menneskerettigheter eller på grunn av andre alvorlige forhold. I merknads form åpner også Stortingets flertall for å gripe inn mot trossamfunn som «fremmer holdninger» som er uønsket

KrF mener at forslaget samlet sett grenser opp mot en statlig religionskontroll, og fremmet derfor et alternativt forslag i Stortinget der vi tydeliggjør at grensen for statlig inngripen bør gå ved lovbrudd. Det bør være en åpning i lovverket, som gjør at man kan stoppe statlige tilskudd til trossamfunn som for eksempel lar sine talerstoler brukes til å oppfordre til antisemittiske handlinger, vold mot konvertitter eller annen voldelig ekstremisme. Det bør også kunne gripes inn mot trossamfunn som samarbeider med stater som bryter grunnleggende menneskerettigheter.

KrF hadde i utgangspunktet flertall for sitt alternative forslag, men under debatten i Stortinget gjorde FrP en helomvending og valgte i stedet å stemme sammen med SV.

KrF mener at hat, undertrykking og ekstremisme må bekjempes i det offentlige rom. Holdninger og meninger må bekjempes gjennom saklig argumentasjon, og lovbrudd gjennom rettslige prosesser. Myndighetene må ikke gis mulighet til å strupe økonomien til trossamfunn med holdninger man ikke liker.

Styrking av barnefaglig kompetanse m.m.

I tillegg til det overfor nevnte ble en samlet komite enig om å styrke den barnefaglige kompetansen i hele mottakskjeden. Det ble vedtatt at det skal opprettes en uavhengig tilsynsordning for asylmottak, kapasiteten i verge- og tolketjenesten skal økes, forskningen på integrering skal styrkes og arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme forsterkes.