Enslige mindreårige

2018

«Oktoberbarna»

Bruken av midlertidig oppholdstillatelse for enslige, mindreårige asylsøkere har gått fra å være en unntaksregel for noen få til å være en tillatelse som nesten halvparten får. Frem til og med 2017 har kun 45 prosent av de enslige mindreårige asylsøkerne fått permanent opphold før fylte 18 år.

En gjennomgang av 50 saker som NOAS og Redd Barna har gjort, viser også at forvaltningens vurdering av barnets beste er mangelfull, og at det er gitt midlertidig opphold til barn i veldig sårbare situasjoner. Det er heller ikke gjort tilstrekkelige vurderinger av barnets beste, som Norge er forpliktet til etter Barnekonvensjonen, i de konkrete sakene som er gjennomgått.

Våren 2016 behandlet Stortinget forslag om blant annet å oppheve det såkalte rimelighetsvilkåret ved henvisning til internflukt jf. Prop. 90 L (2015-2016). Regjeringen fikk dessverre flertall med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne saken. Da forslaget ble vedtatt i forrige periode advarte KrF sterkt mot forslaget. Vi pekte på at ved å tillate retur etter internfluktreglene – selv om det var urimelig – først og fremst ville ramme sårbare grupper som ungdommer og alvorlig syke. KrF viste også til at flyktningkonvensjonen legger til grunn at man ved henvisning til internflukt må vurdere rimeligheten. Fjerning av rimelighetsvilkåret ved henvisning til internflukt medførte at bruken av midlertidighet for enslige, mindreårige asylsøkere økte betraktelig.

Høsten 2017 fremmet SV Dok. 8:64 LS (2017–2018) hvor de foreslo å innføre rimelighetsvilkåret for internflukt i utlendingsloven, samt sikre reelle barnefaglige vurderinger mv. Forslaget ble behandlet i to ulike innstillinger, hvor lovforslaget ble behandlet i Innst. 67 L (2017-2018) og resten i Innst. 68 S (2017-2018). KrF støttet forslaget om å gjeninnføre rimelighetsvilkåret for internflukt i utlendingsloven, men dessverre fikk det ikke støtte av Arbeiderpartiet og Senterpartiet denne gangen heller.

I Innst. 68 S (2017-2018) behandlet kommunalkomiteen resten av forslagene i representantforslaget. Flertallet i komiteen fremmet forslag om at regjeringen skal sikre at det gjøres en grundig, helhetlig og individuell vurdering av barnets beste i hver enkelt asylsak, og at disse vurderingene synliggjøres og begrunnes i vedtaket, slik Barnekonvensjonen krever. Forslagene ble vedtatt i Stortinget mot stemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet.

I tillegg fremmet KrF sammen med SV i innstillingen forslag om å innføre sårbarhetskriterier for oppholdstillatelse for enslige, mindreårige asylsøkere. SV og KrF fremmet følgende forslag i innstillingen:  

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift for praktisering av utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-8. I ny forskrift må følgende sårbarhetskriterier konkretiseres:

-       har helseproblemer som påvirker fungering i dagliglivet,

-       er særlig sårbare på grunn av tidligere omsorgssvikt, overgrep eller utnyttelse,

-       har et særlig behov for stabilitet og kontinuitet, eksempelvis etter lang tid på flukt,

-       ikke har familie/nettverk som kan gi støtte og/eller ressurser til å klare seg ved retur, og

-       har svak tilknytning til hjemlandet på grunn av flere års opphold utenfor hjemlandet.

-        

Forskriften må sikre at disse kriteriene tillegges større vekt enn tidligere ved behandlingen av sakene.»

Forslaget fikk ikke flertall, da Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke ønsket å gå tilbake på at de fjernet rimelighetsvilkåret.

Den 14. november fremmet Arbeiderpartiet flere forslag som ble behandlet samme dag. Bakgrunnen for forslagene var å finne et minste multiplum for sikre en bedre behandling av de «oktoberbarna»- Følgende forslag ble foreslått og behandlet samme dag:  

«Stortinget ber regjeringen oppheve GI-02/2017 - Instruks om praktisering av utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-8 - enslige, mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år som kan henvises til internflukt.

Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig sørge for at mangel på omsorgspersoner, nettverk og/eller ressurser til å etablere seg i internfluktområdet skal ha betydning ved vurderingen av om det for enslige mindreårige asylsøkere skal gis ordinær tillatelse etter utlendingsloven § 38.
 
Stortinget ber regjeringen sørge for at alle saker med vedtak fra og med 1. oktober 2016 og frem til i dag, som gjelder enslige mindreårige asylsøkere som er henvist til internflukt og som har fått midlertidig opphold, blir vurdert på nytt. Instruks GI-02/2017 - Instruks om praktisering av utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-8 - enslige, mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år som kan henvises til internflukt, oppheves med virkning for vurderingen av disse sakene. Endringen, om at mangel på omsorgspersoner, nettverk og/eller ressurser til å etablere seg i internfluktområdet skal ha betydning ved vurderingen av om det for enslige mindreårige asylsøkere skal gis ordinær tillatelse etter utlendingsloven § 38, skal gis virkning for vurderingen av disse sakene.

Stortinget ber regjeringen sørge for at alle saker med vedtak fra og med 1. oktober 2016 og frem til i dag, som gjelder enslige mindreårige asylsøkere som er henvist til internflukt og som har fått midlertidig opphold, ikke effektueres før sakene er behandlet på nytt.»

KrF støttet forslagene, men mente at de ikke gikk langt nok. Derfor fremmet vi sammen med SV forslag om sårbarhetskriterier. Se over.

2015

Enslige mindreårige asylsøkeres situasjon

KrFs hovedprioritet i asylpolitikken har vært at barn på flukt skal behandles på en god og verdig måte. Dessverre har det vært mye å utsette på regjeringens politikk på dette området, men KrF har også fått til en rekke gode gjennomslag til beste for asylbarna:

-          KrF fikk til en engangsløsning for lengeværende asylbarn, som sikret at de fikk opphold i Norge.

-          Deretter fikk vi en varig ordning for lengeværende asylbarn i utlendingsforskriften § 8-5, som sikrer at barns beste skal vektlegges betydelig mer i vurderingen av om barn skal få opphold på humanitært grunnlag. (Asyladvokat Arild Humlen har omtalt endringen som at vi nå er ute av en istid når det gjelder hensynet til barns selvstendige rettigheter.)

-          Uavhengig tilsyn på mottakene for enslige mindreårige asylsøkere.

-          Egne team som kan oppdage og forhindre at barn blir ofre for menneskehandel og rekruttert til kriminelle miljø fra mottak.

-          Stortingsflertallet sluttet seg til et KrF forslag om å styrke den barnefaglige kompetansen i hele asylkjeden. Dette fulgte KrF opp i forhandlingene om Statsbudsjettet for 2017.

-          Lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.

-          Enslige mindreårige asylsøkere med begrenset opphold på grunn av manglende ID skal bosettes umiddelbart.

-          Det skal opprettes en sentral enhet med ansvar for oppfølging av mindreårige ofre for menneskehandel og veiledning til lokale barnevernskontor i saker hvor menneskehandel mistenkes.

-          Raskere bosetting av enslige mindreårige asylsøkere, særlig de mellom 15 og 18 år som er spesielt sårbare for rekruttering til menneskehandel.

I tillegg sikret KrF at regjeringens forslag om økt bruk av midlertidige tillatelser for barn ble stanset i forbindelse med behandlingen av «innstrammingsproposisjonen» fra regjeringen.

EMA-forslag

KrF fremmet høsten 2015 et representantforslag om tiltak for å forbedre omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere. Forslaget kom på bakgrunn av bekymringsmeldinger om den psykiske belastningen midlertidig opphold utgjør for barn, samt at flere barn har forsvunnet fra mottak og fryktes å bli rekruttert inn i menneskehandel. KrFs forslag var:

  1. 1.       Stortinget ber regjeringen fjerne utlendingsforskrift § 8-8, slik at anledningen til å gi begrenset oppholdstillatelse for barn mellom 16–18 år fjernes.
  2. 2.       Stortinget ber regjeringen utvikle og implementere kartlegginger ved alle asylmottak for å avdekke sårbarhet hos enslige asylsøkende barn.
  3. 3.       Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette uavhengige tilsyn i mottakene for enslige mindreårige asylsøkere.
  4. 4.       Stortinget ber regjeringen opprette team mot menneskehandel som kan oppdage ofre og forhindre at barn blir utsatt for menneskehandel eller rekruttert til kriminelle miljøer fra mottak.»

KrF fikk flertall, mot regjeringens stemmer, for forslag 3 og 4 om uavhengig tilsyn og egne team mot menneskehandel.

Alvorlig situasjon ved EMA mottakene

Høsten 2016 slo verger, mottaksansatte og UDI alarm om at situasjonen ved mottakene for enslige mindreårige asylsøkere var svært alvorlig. Uro, angst og depresjon preget flere barna og det var også flere tilfeller med selvmordsforsøk og selvskading.

En viktig årsak til dette var at langt flere barn fikk midlertidig oppholdstillatelse: I 2015 fikk 15 en slik oppholdstillatelse, i 2016 var tallet økt til 316 og så langt i 2017 fortsetter økningen. All forskning viser at midlertidig opphold går ut over den psykiske helsen til disse barna og at det er ødeleggende for motivasjon til læring og hindrer integrering. Flere politiaksjoner høsten 2015, der barn ble hentet midt på natten og tatt med til utlendingsinternatet på Trandum for tvangsretur, bidro også til uro og frykt.

Bakgrunnen til at flere får midlertidig tillatelse er stortingsflertallets fjerning av rimelighetsvilkåret for internflukt og at UDI har endret sikkerhetsvurderingen for Afghanistan slik at alle utenom to provinser anses som trygge nok for tilbakesendelse. Det siste har skapt skarpe reaksjoner i og med at alle er enige om at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har endret seg til det verre. Andre land som for eksempel Sverige har innført en praksis der man er mer forsiktig med å sende mennesker tilbake til et stadig mer utrygt Afghanistan.  Våren 2017 stanset en fransk domstol retur av en afghansk asylsøker til Norge etter Dublinregelverket, da de så det som sannsynlig at Norge ville returnere personen til Afghanistan, noe de anså å være i strid med menneskerettighetene.

I tillegg til KrFs forslag om å redusere adgangen til å gi barn midlertidig oppholdstillatelse, gjeninnføre rimelighetsvilkåret i internfluktreglene, få på plass klare regler og krav til omsorgen i mottak for enslige mindreårige og umiddelbar bosetting av de barna som uansett skal bli i Norge (men som for eksempel ikke har fått godkjente ID papirer ennå) så har KrF også tatt til ordet for at omsorgen for alle barn i Norge bør ligge hos barnevernet. I dag har barnevernet ansvar for barn opp til og med 15 år, mens barn over 15 år plasseres på mottak. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har i sin årsrapport kritisert Norge for å bryte barnekonvensjonens forbud mot forskjellsbehandling med dagens system. KrF har i Stortinget bedt regjeringen bringe det norske mottakssystemet for enslige mindreårige asylsøker i samsvar med forpliktelsene i barnekonvensjonen, og sørge for at barn som er asylsøkere har et likeverdig tilbud sammenlignet med andre barn som er underlagt statens omsorg.

Fengsling av mindreårige asylsøkere

Ved Politiets utlendingsinternat på Trandum fengsles i dag personer som ikke har lovlig opphold i Norge i forbindelse med gjennomføring av tvangsretur. Også familier med barn fengsles her. Selv om de fleste sitter fengslet i kort tid, har barn vært på Trandum så lenge som 10 uker.

KrF har reagert sterkt på denne praksisen. Barnekonvensjonen sier at barn kun kan fengsles som en siste utvei og for kortest mulig tid, og den Europeiske Menneskerettighetsdomstol har slått fast at denne type fengsling er i strid med forbudet mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling. Sivilombudsmannen har i en egen rapport omtalt Trandum som «uegnet for barn».

KrF foreslo derfor i alternativt budsjett for 2017 10 mill. kroner som oppstarts-midler til bygging av et eget utreisesenter for barnefamilier. Vi har også tatt til ordet for å etablere alternativ til fengsling av barn som for eksempel elektronisk kontroll, kausjon, meldeplikt hos politiet eller beslagleggelse av reisepapirer.

I forbindelse med et representantforslag fra SV våren 2017 foreslo KrF sammen med Venstre og SV å utrede forslag til alternativer til fengsling av barn ved uttransportering, samt å stanse dagens praksis med fengsling av barn.

Opprettelse og nedleggelse av asylmottak

Stortinget har uttrykt at man ønsker flere asylmottak i regi av ideelle og kommunale aktører. Tross dette synker antallet av slike driftsoperatører mens de kommersielle øker tilsvarende. Høsten 2016 ble 10 av de 23 ordinære asylmottakene drevet av ideelle aktører lagt ned, og etter nye oppsigelser i 2017 har de ideelle aktørene til sammen kun 8 mottak igjen. Det er naturlig at mange mottak må legges ned når tilstrømningen av asylsøkere har blitt redusert så mye som den har i Norge fra 2015 til 2016. KrF og resten av opposisjonen har imidlertid reagert på at pris virker vektlagt mye tyngre enn kvalitet, kunnskap og kompetanse ved nedleggelsene.

KrF fikk sammen med resten av opposisjonen flertall for å be regjeringen om å utarbeide kriterier for opprettelse, videreføring og nedlegging av mottak som ivaretar Stortingets pålegg om å sikre kvalitet i tilbudet og en god balanse mellom kommunale, ideelle og private aktører, og som bidrar til god integrering, beredskap og geografisk spredning. I tillegg ba opposisjonen regjeringen om å iverksette tiltak for å styrke de ideelle og kommunale driftsoperatørenes andel i asylmottaksmarkedet.