Asylbarn

2018

Internering av barn

Regjeringen la frem Prop. 126 L (2016–2017) med forslag om revisjon av regler om tvangsmidler og straff i utlendingsloven. Det ble foreslått at hjemler for tvangsmidler skulle inntas i utlendingsloven, i stedet for å henvise til straffeprosessloven. Herunder pågripelse og internering, pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted, fremstillingsfrist, undersøkelse og beslag. I det store og hele er forslagene en videreføring/ presisering av gjeldende rett, mens det andre steder foreligger det tillegg.

I tillegg ble det foreslått en egen bestemmelse om pågripelse og internering av mindreårige, herunder barn i barnefamilier og enslige mindreårige. Lovforslaget la opp til at barn kun kan interneres i inntil 3 dager av gangen, og ikke lenger enn seks døgn. Interneringen kan forlenges utover seks døgn om det foreligger «særlige og sterke grunner». Proposisjonen fastholdt at terskelen for å internere barn skal være svært høy og kun forekomme – «dersom dette er helt avgjørende som siste utvei for å gjennomføre en utsendelse». Det medfører at andre mindre inngripende alternativer må vurderes før man internerer barn. «Barnets beste» skal være et grunnleggende hensyn. Barnevernet skal så snart som mulig varsles ved pågripelse av barn når det er sannsynlig at politiet vil begjære internering.

Justis-, beredskaps- og innvandringsminister ba Politidirektoratet høsten 2016 om å utrede mulighet for elektronisk kontroll (EK) i utlendingssaker. De kom frem til at EK er i liten grad egnet ved korte interneringer, men kan være mer egnet i de tilfeller hvor det er interneringen er av lengre karakter. Bakgrunnen for det er at det er forbundet kostnader og ressursbruk å tilrettelegge for EK i enkelte tilfeller. I tillegg kan det medføre noen praktiske utfordringer. Departementet mener at det vil være behov for mer utredning før det kan tas stilling til om EK bør innføres som tvangsmiddel i utlendingssaker. De vil eventuelt komme tilbake til dette etter grundigere vurderinger.

KrF var positiv til at det kom en egen sak hvor hjemmelsgrunnlaget for internering av barn på utlendingsrettens område ble tydeliggjort. Sivilombudsmannen har kommet med sterk kritikk av utlendingsinternatet på Trandum, og herunder påpekt at Trandum ikke er egnet for barn. De har i ulike rapporter påpekt at det bør utvikles alternativer til internering av særlig utsatte grupper, herunder barn.

KrF har vært svært kritiske til internering av barn på Trandum og har kjempet for å få en egen familieenhet utenfor Trandum. Rett før jul 2017 kom det et alternativt interneringssted for barnefamilier utenfor Trandum, som skal brukes frem til familieenheten er på plass i løpet av 2018.

NOAS var sterkt kritiske til forslaget fra regjeringen om internering av barn. De mente at alternativer til fengsling må utredes nærmere, det være seg meldeplikt, bestemt oppholdssted, assistert retur, elektronisk kontroll. I 2015 utgav NOAS rapporten «Frihet først» om alternativer til internering av barn. Her anbefalte de blant annet at: «Det bør innføres en maksimumsgrense for hvor lenge barn kan interneres, for eksempel 72 timer.» Advokatforeningen mente at elektronisk fotlenke bør brukes fremfor internering, på grunn av barns sårbare stilling.

I høringsrunden kom spørsmål om internering av barn er i strid med menneskerettighetene opp. Nasjonal Institusjon for menneskerettigheter (NIM) et uavhengig offentlig organ som er organisert under Stortinget, og har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene. De påpekte i sin høringsuttalelse til kommunal-komitéen at Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon eller FNs barnekonvensjon ikke setter et absolutt forbud mot fengsling av barn, men at det foreligger strenge vilkår for å fengsle barn.

Ifølge praksis fra EMD og norsk rett er handlingsrommet snevert, og sentrale moment i vurderingen er forholdene på interneringsstedet og varighet av interneringen.

KrF foreslo derfor å redusere antall døgn barn kan interneres til maks 3 døgn, i tillegg fremmet vi forslag om bruk av andre mindre inngripende virkemidler som elektronisk kontroll. Vi fikk dessverre ikke gjennomslag for våre forslag da Senterpartiet støttet regjeringens forslag.

Sammen med Arbeiderpartiet og SV fremmet vi følgende forslag:

  1. I utlendingsloven gjøres følgende endring:

§ 106 c sjette ledd skal lyde:

En mindreårig utlending som blir pågrepet eller internert, kan ikke holdes lenger enn 24 timer regnet fra pågripelsen, med mindre det foreligger sykdom eller nye forhold i saken som gjør tvangsretur i løpet av 24 timer umulig. Den mindreårige kan uansett ikke holdes lenger enn 72 timer.

  1. Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til flere alternativer til å fengsle barn i forbindelse med uttransportering etter utlendingsloven.
  2. Stortinget ber regjeringen snarest legge frem forslag med de lovendringer som er nødvendige for at elektronisk kontroll (elektronisk fotlenke) kan tas i bruk som et alternativ til frihetsberøvelse som fengsling eller internering av barnefamilier som skal tvangsreturneres, slik at frihetsberøvelse av barnefamilier kun benyttes som en siste utvei når alle andre alternativer, heriblant elektronisk kontroll, er utprøvd. Der myndighetene kommer til at frihetsberøvelse er siste utvei, etter å ha prøvd andre alternativer, skal frihetsberøvelsen skje på et eget barne- og familieinternat som er familie- og barnevennlig og som ivaretar barnets behov.
  3. Stortinget ber regjeringen evaluere bruken av elektronisk fotlenke som alternativ til internering på utlendingsrettens område.
  4. Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest etableres reelle alternativer til frihetsberøvelse av enslige mindreårige asylsøkere, som ivaretar hensynet til barnets beste.

Bosetting av lengeværende asylbarn

I 2014 ble Kristelig Folkeparti og Venstre enige med regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet om å senke terskelen for oppholdstillatelse for asylbarn som har sterk tilknytning til Norge. Bakgrunnen for det var å sikre en mer forutsigbar tilværelse for asylbarn som hadde bodd lenge i Norge. 

Stoltenberg-regjeringen strammet i 2009 inn regelverket for deltakelse i introduksjonsprogrammet og retten til bosetting for personer som ikke har klart å dokumentere sin identitet. Dette medførte at mange av de lengeværende asylbarna, som fikk begrenset oppholdstillatelse etter det nye regelverket som KrF bidro til, har blitt boende på asylmottak i lang tid. Av de barna som har fått oppholdstillatelse på grunn av deres tilknytning til Norge, finnes det barn som har vært bosatt i Norge siden 2003, og som fikk oppholdstillatelse så tidlig som i 2010. Det finnes altså lengeværende barn som har levd med en slik begrenset tillatelse i 8 år, og som ikke har blitt bosatt. Det var aldri KrF sin intensjon at de lengeværende asylbarna, som har fått oppholdstillatelse, ikke skulle bosettes. Da vi ble klar over dette tok vi kontakt med regjeringen og ba de sikre nødvendige endringer slik at disse barna kunne bli bosatt. Regjeringen fremmet dermed våren 2018 Prop. 89 L (2017–2018) hvor det ble foreslått, at medlemmer av barnefamilier og enslige mindreårige over 16 år med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet tas inn i personkretsen for rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Forslagene ble enstemmig vedtatt i Stortinget.

2015

Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, KrF og Venstre

Denne saken har sitt utspring i forholdene som la grunnlaget for kontrollsaken om lengeværende asylbarn. Bakgrunnen for kontrollsaken var en endring gjort i Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev til Politidirektoratet for 2014. Tildelingsbrevet ble for 2014 endret under punktet «Delmål 4.2 – Rask retur av utlendinger uten lovlig opphold».  Endringen ble gjort etter den innledende setningen «Følgende prioriteringer skal ligge til grunn for arbeidet med tvangsreturer». Endringen besto i at ordene «som har oppholdt seg lenge i Norge uten tillatelse» ble strøket. Formuleringen som sto igjen var dermed «Saker som omfatter barn skal prioriteres». I Stortinget 2. desember ble formuleringen, av statsråden, omtalt som en «klar politikkendring».

Gjennom en serie oppslag i Bergens Tidende i desember 2014, det første den 2.desember 2014, ble det kjent at endringen i tildelingsbrevet til Politidirektoratet for 2014 ikke var blitt fulgt opp og videreformidlet til underliggende etater. Allerede samme dag bekreftet Justisministeren i Stortinget at endringen ikke var videreformidlet, og han beklaget dette.

Dette kan ha medført at flere lengeværende asylbarn feilaktig ble tvangsutsendt fra landet, og kunne hatt grunnlag for opphold etter ny § 8-5 i utlendingsforskriften etter fremforhandlet forskriftsendring av 8. desember 2014. Flere forhold som ble avdekket gjennom media gjorde det nødvendig å endre rutinene for samarbeidet mellom Regjeringen, KrF og Venstre. Dette resulterte i en tilleggsavtale til samarbeidsavtalen.

Gjennom forhandlinger ble det enighet om flere viktige punkt:

-        Å utarbeide en ny forskrift, som skal sikre at alle saker som omfatter barn som har oppholdt seg i Norge i fire og et halvt år eller mer skal få saken vurdert opp mot nytt regelverk (utlendingsforskriften § 8-5 slik den lyder etter 8. desember 2014) før retur, dersom ikke saken er vurdert etter endringene trådte i kraft. Dette skal sikre at barn ikke blir sendt ut på feilaktig grunnlag.

-        Månedlige oppdateringsmøter for å sikre at samarbeidsavtalen blir fulgt.

-        Barn uttransportert mellom 1. juli 2014 og 18. mars 2015 (dato for instruks som sikrer at lengeværende barn for ny vurdering), og som har oppholdt seg i Norge mer enn 4 år og ikke har fått sin sak prøvd etter utlendingsforskriften § 8-5 (ny etter 8. desember), skal ved å fremme en omgjøringsanmodning fra utlandet få sine saker om opphold behandlet på nytt etter utlendingsloven § 38 og utlendingsforskriften § 8-5. Forskriften som sikrer ny vurdering trådte i kraft 15. juni 2015.

-        Det legges til to nye kriterier for utvelgelse av kvoteflyktninger. Dette gjelder relevant yrkeserfaring og utdannelse. Fortsatt vil kvinner og barnefamilier være prioritert i utvelgelsen.

-        Det skal stilles krav til større tilknytning til Norge i familiegjenforeningssaker for å forhindre gjentatt familieinnvandring basert på flerkoneri.

-        Endret frist for fremsettelse av krav om familiegjenforening uten underholdskrav for flyktninger. Her oppsto det en uenighet mellom partiene om hvilken part i familiegjenforeningen dette vil gjelde for. Nye samtaler høsten 2015 vil avgjøre tolkningen av dette punktet.

-        Midler til UDI for å gjennomføre ny vurdering av beskyttelsesbehovet/grunnlaget i saker der grunnlaget for opphold kan ha falt bort. Dette reguleres av §§37, 61 og 62 i utlendingsloven.

-        Instruks om at det skal reises tilbakekallssak i saker der flyktninger drar på ferie/besøk til hjemlandet de har fått beskyttelse fra, i de sakene der dette er i strid med oppholdsvedtaket og dermed utlendingsloven.

KrF og Venstre måtte i denne saken være villige til å gå med på noen innstramninger for å få på plass avtalen om at tvangsutsendte barn skulle få saken sin vurdert på nytt etter nytt regelverk. Innstramningene det ble enighet om er alle innstramninger regjeringen kunne gjort gjennom forskrift/instruks uten vår støtte.

Varig ordning som sikrer sterkere vektlegging av barns situasjon

I Samarbeidsavtalen ble en varig ordning for de lengeværende asylbarna skissert gjennom punkt B. Dette punktet sier at Barns tilknytning til Norge gjennom flere års botid i Norge skal klargjøres gjennom en regelendring som gjør at utlendingsmyndighetene i større grad vektlegger hensynet til hva som er barnefaglig forsvarlig. Dette punktet resulterte i en endring av utlendingsforskriften § 8-5, som trådte i kraft 8. desember 2014. Endringen skal føre til at barns tilknytning til landet tillegges større vekt enn tidligere ved behandling av asylsaker der barn er involvert. Dette skal motvirke hendelsene vi har vært vitne til de siste årene der barn som har vært i Norge over lang tid sendes ut av landet, til tross for en meget sterk tilknytning til landet. Status pr. 10.06.2015 er at 60 familier (113 barn) har fått tillatelse etter ny § 8-5.

 Representantforslag fra SV om at Norge tar imot de 123 syriske flyktningene som regjeringen sa nei til med henvisning til kommunenes kapasitet

FNs høykommissær for flyktninger ville at Norge skulle ta imot 123 syriske flyktninger i juni 2014, men fikk avslag. De fleste fikk avslag med begrunnelsen om at det er manglende kapasitet hos kommunene, fordi en eller flere personer i gruppen var syke og trengte medisinsk hjelp. Dette er en del av uttakskriteriene for kvoteflyktninger, som også var regelverket under den Rødgrønne regjeringen. KrF forhandlet inn en kvote på 500 ekstra kvoteflyktninger i statsbudsjettet for 2015, og la derfor til grunn i behandlingen av dette forslaget at dette ville gi rom for mottak av flyktninger FNs høykommissær for flyktninger anmoder Norge om å ta imot.