Asylbarnavtale

Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, KrF og Venstre

Denne saken har sitt utspring i forholdene som la grunnlaget for kontrollsaken om lengeværende asylbarn. Bakgrunnen for kontrollsaken var en endring gjort i Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev til Politidirektoratet for 2014. Tildelingsbrevet ble for 2014 endret under punktet «Delmål 4.2 – Rask retur av utlendinger uten lovlig opphold».  Endringen ble gjort etter den innledende setningen «Følgende prioriteringer skal ligge til grunn for arbeidet med tvangsreturer». Endringen besto i at ordene «som har oppholdt seg lenge i Norge uten tillatelse» ble strøket. Formuleringen som sto igjen var dermed «Saker som omfatter barn skal prioriteres». I Stortinget 2. desember ble formuleringen, av statsråden, omtalt som en «klar politikkendring».

Gjennom en serie oppslag i Bergens Tidende i desember 2014, det første den 2.desember 2014, ble det kjent at endringen i tildelingsbrevet til Politidirektoratet for 2014 ikke var blitt fulgt opp og videreformidlet til underliggende etater. Allerede samme dag bekreftet Justisministeren i Stortinget at endringen ikke var videreformidlet, og han beklaget dette.

Dette kan ha medført at flere lengeværende asylbarn feilaktig ble tvangsutsendt fra landet, og kunne hatt grunnlag for opphold etter ny § 8-5 i utlendingsforskriften etter fremforhandlet forskriftsendring av 8. desember 2014. Flere forhold som ble avdekket gjennom media gjorde det nødvendig å endre rutinene for samarbeidet mellom Regjeringen, KrF og Venstre. Dette resulterte i en tilleggsavtale til samarbeidsavtalen.

Gjennom forhandlinger ble det enighet om flere viktige punkt:

-        Å utarbeide en ny forskrift, som skal sikre at alle saker som omfatter barn som har oppholdt seg i Norge i fire og et halvt år eller mer skal få saken vurdert opp mot nytt regelverk (utlendingsforskriften § 8-5 slik den lyder etter 8. desember 2014) før retur, dersom ikke saken er vurdert etter endringene trådte i kraft. Dette skal sikre at barn ikke blir sendt ut på feilaktig grunnlag.

-        Månedlige oppdateringsmøter for å sikre at samarbeidsavtalen blir fulgt.

-        Barn uttransportert mellom 1. juli 2014 og 18. mars 2015 (dato for instruks som sikrer at lengeværende barn for ny vurdering), og som har oppholdt seg i Norge mer enn 4 år og ikke har fått sin sak prøvd etter utlendingsforskriften § 8-5 (ny etter 8. desember), skal ved å fremme en omgjøringsanmodning fra utlandet få sine saker om opphold behandlet på nytt etter utlendingsloven § 38 og utlendingsforskriften § 8-5. Forskriften som sikrer ny vurdering trådte i kraft 15. juni 2015.

-        Det legges til to nye kriterier for utvelgelse av kvoteflyktninger. Dette gjelder relevant yrkeserfaring og utdannelse. Fortsatt vil kvinner og barnefamilier være prioritert i utvelgelsen.

-        Det skal stilles krav til større tilknytning til Norge i familiegjenforeningssaker for å forhindre gjentatt familieinnvandring basert på flerkoneri.

-        Endret frist for fremsettelse av krav om familiegjenforening uten underholdskrav for flyktninger. Her oppsto det en uenighet mellom partiene om hvilken part i familiegjenforeningen dette vil gjelde for. Nye samtaler høsten 2015 vil avgjøre tolkningen av dette punktet.

-        Midler til UDI for å gjennomføre ny vurdering av beskyttelsesbehovet/grunnlaget i saker der grunnlaget for opphold kan ha falt bort. Dette reguleres av §§37, 61 og 62 i utlendingsloven.

-        Instruks om at det skal reises tilbakekallssak i saker der flyktninger drar på ferie/besøk til hjemlandet de har fått beskyttelse fra, i de sakene der dette er i strid med oppholdsvedtaket og dermed utlendingsloven.

KrF og Venstre måtte i denne saken være villige til å gå med på noen innstramninger for å få på plass avtalen om at tvangsutsendte barn skulle få saken sin vurdert på nytt etter nytt regelverk. Innstramningene det ble enighet om er alle innstramninger regjeringen kunne gjort gjennom forskrift/instruks uten vår støtte.

 

 

Varig ordning som sikrer sterkere vektlegging av barns situasjon

I Samarbeidsavtalen ble en varig ordning for de lengeværende asylbarna skissert gjennom punkt B. Dette punktet sier at Barns tilknytning til Norge gjennom flere års botid i Norge skal klargjøres gjennom en regelendring som gjør at utlendingsmyndighetene i større grad vektlegger hensynet til hva som er barnefaglig forsvarlig. Dette punktet resulterte i en endring av utlendingsforskriften § 8-5, som trådte i kraft 8. desember 2014. Endringen skal føre til at barns tilknytning til landet tillegges større vekt enn tidligere ved behandling av asylsaker der barn er involvert. Dette skal motvirke hendelsene vi har vært vitne til de siste årene der barn som har vært i Norge over lang tid sendes ut av landet, til tross for en meget sterk tilknytning til landet. Status pr. 10.06.2015 er at 60 familier (113 barn) har fått tillatelse etter ny § 8-5.

 Representantforslag fra SV om at Norge tar imot de 123 syriske flyktningene som regjeringen sa nei til med henvisning til kommunenes kapasitet

FNs høykommissær for flyktninger ville at Norge skulle ta imot 123 syriske flyktninger i juni 2014, men fikk avslag. De fleste fikk avslag med begrunnelsen om at det er manglende kapasitet hos kommunene, fordi en eller flere personer i gruppen var syke og trengte medisinsk hjelp. Dette er en del av uttakskriteriene for kvoteflyktninger, som også var regelverket under den Rødgrønne regjeringen. KrF forhandlet inn en kvote på 500 ekstra kvoteflyktninger i statsbudsjettet for 2015, og la derfor til grunn i behandlingen av dette forslaget at dette ville gi rom for mottak av flyktninger FNs høykommissær for flyktninger anmoder Norge om å ta imot.