Annet

2018

Politiets tilgang til opplysninger om beboere i asylmottak

Justisdepartementet kom i juli 2016 med instruks GI-10/2016 om at politiet skulle få utlevert opplysninger om navn, fødselsdato og nasjonalitet til beboere i mottak til visse formål. Instruksen kom som følge av det høye antallet asylsøkere som kom til Norge høsten 2015, og var tidsbegrenset frem til 31. desember 2017. Justisdepartementet har i Prop. 156 L (2017-2018) gitt uttrykk for at de mener at politiet bør gis en klarere og mer varig hjemmel for tilgang til opplysninger om beboere i mottak, noe også politiet også har gitt uttrykk for at de ønsker. Formålet med lovendringen er å sikre at politiet får oversikt over utlendinger som oppholder seg i det enkelte politidistrikt, slik at politiet lettere kan utføre sine oppgaver som kontrollorgan på utlendingsfeltet, fremme arbeidet med sikkerhet og beredskap, samt å lette arbeidet med å forebygge og etterforske kriminelle handlinger.

KrF var enig at i politiet kunne få disse opplysningene, men mente at det ikke forelå et godt nok grunnlag for å gi en så omfattende hjemmel på et så generelt grunnlag. Å søke asyl er ingen kriminell handling. Asylsøkere er vanlige mennesker som det ikke finnes grunnlag på generelt nivå å mistenkeliggjøre eller stigmatisere. Opplysninger om hvem som har søkt asyl, er også en sensitiv personopplysning som skal behandles deretter. KrF fremmet derfor forslag sammen med SV om at politiet måtte begrunne behovet for å kunne hente ut slike opplysninger.

Instruksjonsadgang om bruk av tvangsmidler i saker som berører nasjonale interesser

Regjeringen la frem Prop. 125 L (2016-2017) med forslag om generell instruksjonsmyndighet om bruk av tvangsmidler i saker som berører nasjonale interesser (sikkerhetssaker). Per i dag er politimesteren som kan pålegge bestemt oppholdssted eller meldeplikt, og som rettssikkerhetsgaranti kan utlendingen få avgjørelsen innbrakt for retten. Forslaget kom som følge av at lagmannsretten underkjente instruksen som regjeringen gav i forbindelse med Mulla Krekar-saken. Det ble også foreslått å gi hjemmel for forskriftsregulering av bestemt oppholdssted og meldeplikt i saker hvor utlendingen utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. I tillegg ble det foreslått å heve aldersgrensen til 24 år for oppholdstillatelse i inntil 6 mnd. for personer som skal inngå ekteskap etter innreisen. Saken henger sammen med at aldersgrensen for familieetablering ble hevet til 24 år, som KrF støttet i forrige periode. Justisdepartementet gav også sin vurdering av flere andmodningsvedtak som ble fattet i forrige periode, herunder blant annet om endrede tidsfrister for å søke om familiegjenforening. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsket en tre måneders frist, men regjeringen har satt en frist på 6 måneder. KrF støttet ikke forslaget da det ble behandlet i Stortinget.

Avgjørelse om meldeplikt eller bestemt oppholdssted er av inngripende karakter. Slike avgjørelser bør være gjenstand for faglig skjønn fra politiets side og ikke føringer fra politisk hold. Instruksadgangen ville hatt et begrenset saksområde, og dermed ville det være få tilfeller som vil kunne rammes av en instruks, så selv om den er generelt utformet vil den i praksis gjelde for konkrete tilfeller. KrF mente at prinsippet om at tvangstiltak skal begjæres av politiet, og prøves av domstolene fortsatt må gjelde. KrF støttet derfor ikke forslaget fra regjeringen, da konsekvensen kan bli at man instruerer i enkeltsaker.

Regjeringen foreslo også forskriftsregulering av bestemt oppholdssted og meldeplikt. Ingen av høringsinstansene hadde innvendinger til forslaget. Fraksjonen støttet forslaget fra regjeringen.

KrF støttet også forslaget om å heve alderskravet fra 18 år til 24 år for personer som skal inngå ekteskap etter innreise, da vi støttet heving av alderskravet for familieetablering i forrige periode til 24 år. Bestemmelsen henviser til unntak fra alderskravet blant annet om det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig.

Utvisning på grunnlag av eksklusjon fra flyktningstatus

Regjeringen foreslo i Prop. 68 L (2017-2018) at forhold som kan danne grunnlag for eksklusjon fra flyktningstatus, også skal danne grunnlag for utvisning. Eksklusjon er nedfelt i flyktningkonvensjonen, og betyr at selv om det foreligger en rett til beskyttelse kan man likevel nektes beskyttelse om man har begått krigsforbrytelser mm. Det nye utvisningsgrunnlag medfører at utlendingen også vil kunne nektes oppholdstillatelse på andre grunnlag. I proposisjonen ble det i tillegg foreslått at det kan treffes vedtak om utvisning, selv om vedtaket ikke kan iverksettes før grunnlaget for utsendelsesvernet er bortfalt. Person som er vernet mot utsendelse etter utlendingslovens § 73 får en midlertidig oppholdstillatelse.

Videre ble det foreslått rett til opphold etter samlivsbrudd til utlending som har blitt mishandlet i samlivsforholdet av andre medlemmer av husstanden enn søkerens ektefelle eller samboer, og av svigerfamilie som ikke er en del av samme husstand. Forslaget om utvisning på grunnlag av eksklusjon var en del av samarbeidsavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre i forrige periode. KrF stemte for forslagene i proposisjonen, i likhet med flertallet i komiteen, jf. Innst. 357 L (2017-2018).

I innstillingen fra komitéen fremmet en samlet komité vedtak hvor man ba regjeringen sikre at praksis i forvaltningen i saker angående opphold på selvstendig grunnlag er i tråd med lovgivers intensjon, og melde tilbake til Stortinget så raskt som mulig de vurderinger og eventuelle endringer som er gjort.

2017

Au pair ordningen

Våren 2017 fremmet SV et forslag om å avvikle aupair-ordningen og innføre strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer. Bakgrunnen for forslaget var at selv om det store flertallet av vertsfamilier sørger for gode og ordnede forhold for au pairene har det kommet fram eksempler på grov utnytelse av aupairer.

    KrF støttet ikke en avvikling av ordningen, men mener det er behov for en gjennomgang av au pair-ordningen, med sikte på å få en ordning som ligger nærmere den opprinnelige tanken om kulturutveksling. KrF stod også sammen med forslagsstillerne om å foreslå strengere karanteneregler, straff for utnyttelse av au pairer og regler som sikrer at familier med personer som er dømt for straffbar handling mot au pairer ikke får ta i mot en au pair. I tillegg fremmet vi et forslag om at oppholdstillatelsen knyttes til au pairen selv og ikke til vertsfamilien, for å sikre at oppholdstillatelsen ikke brukes som et pressmiddel overfor au pairen. I tillegg var KRF med og sikret driftsmidler til au pair senteret, som er et lavterskeltilbud som støtter au pairer med informasjon, hjelp og veiledning.

Rituell omskjæring av guttebarn

FrPs vedtok på sitt Landsmøte våren 2017 å forby rituell omskjæring av guttebarn. Reaksjonene fra det jødiske miljøet var sterke. Forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfunn uttalte at FrPs politikk innebærer «å forby jødisk religiøs praksis», noe som igjen vil gjøre det tilnærmet umulig for jøder å bo i Norge. Israelsk UD bekreftet at et slikt forbud vil gjøre det vanskelig å leve som jøde i Norge, og beklaget vedtaket gjort på FrPs landsmøte. Lederen for en av Europas største jødiske organisasjoner gikk enda lengre og kalte vedtaket for «åpenlyst antisemittisk».

Omskjæringsritualet, brit milah, har vært en viktig del av den jødiske tro og verdisystem i tusenvis av år, og har svært høy oppslutning både av troende og ikke-troende jøder. For de det gjelder er ritualet viktig for identitetsdannelse og tilhørighet, men det handler også om foreldrerett og trosfrihet.

Et argument som har vært brukt er at omskjæring av guttebarn er i strid med FNs barnekonvensjon. Det stemmer ikke. Dersom en slik tolkning lå til grunn ville en rekke stater aldri undertegnet konvensjonen, for eksempel land der nesten alle gutter blir omskjært som Israel og muslimske land eller land hvor omskjæring er svært utbredt som USA, Canada og Korea. En slik tolkning er altså åpenbart i strid med konvensjonens opprinnelige hensikt.

Videre er nettopp barnekonvensjonen tydelig på å beskytte foreldrenes valg på vegne av sine barn, ikke minst når det gjelder forhold som livssyn, kultur og språk. Det er bare unntaksvis, og under særdeles strenge vilkår, at dette foreldreansvaret kan overkjøres. Hver dag foretar foreldre små og store valg for barna sine som ikke kan gjøres ugjort, det skal særdeles tungtveiende grunner til før vi kriminaliserer disse valgene.

KrF sikret tidligere denne stortingsperioden sammen med et enstemmig Storting at rituell omskjæring av guttebarn foretas ved norske sykehus. I den forbindelse var Den norske legeforening kritisk, da de mente det var etisk vanskelig å foreta et unødvendig, ikke medisinsk indikert inngrep på en person uten samtykkekompetanse. På den andre siden har det blitt vist til at man ved norske sykehus foretar ikke medisinsk indikerte inngrep av barn også i andre sammenhenger, for eksempel ved fjerning av ufarlige føflekker. 

For øvrig er det betydelig uenighet omkring omskjæring blant medisinsk ekspertise. Verdens helseorganisasjon anbefaler for eksempel omskjæring i HIV utsatte områder, da det gir en viss beskyttelse mot spredning av kjønnssykdommer. Den amerikanske barnelegeforeningen har etter omfattende undersøkelser funnet at helsefordelene klart oppveier risikoen som måtte foreligge ved omskjæring. Andre medisinske miljø er mer skeptisk. Det er imidlertid full enighet om at omskjæring av guttebarn er et bagatellmessig inngrep. Dette står i skarp kontrast til for eksempel kvinnelig kjønnslemlestelse, som er en ødeleggende og helseskadelig skikk begrunnet i ønsket om å kontrollere kvinners seksualitet. De medisinske konsekvensene av kjønnslemlestelse og rituell omskjæring av guttebarn er totalt usammenlignbare.