Politisk håndbok

Innvandring og integrering

Flyktninghjelpens flyktningregnskap viser at 65,6 millioner mennesker var på flukt i 2016. Dette er en økning på 300 000 sammenliknet med året før, og 6,1 millioner flere enn for to år tilbake. Det totale antallet mennesker på flukt har økt hvert år de siste fem årene, og verden opplever nå den alvorligste flyktninge-krisen siden 2. verdenskrig. 40,3 millioner er på flukt i sitt eget land og 25,4 millioner har flyktet over landegrenser.

    Minst 5000 mennesker har omkommet på flukt over Middelhavet i 2016, og hver dag dør 2 barn langs disse fluktrutene. Rapporter melder om at menneskesmuglerne blir stadig mer brutale, med vold, voldtekt, tortur og utpressing.

    En annen alvorlig utvikling er at stadig flere forfølges for sin tros skyld. Over 200 millioner kristne lider under grov forfølgelse og Midtøsten holder på å tømmes for kristne. Også andre religiøse- og livssynsminoriteter som blant annet jesidier, ahmadiyya muslimer, bahaier og ateister opplever forfølgelse i flere land.

    Til tross for et historisk høyt antall flyktninger i verden, søkte kun 3460 mennesker om beskyttelse i Norge i 2016. Det er det laveste antallet på 20 år, og en kraftig nedgang siden 2015 da Norge mottok 31 145 asylsøknader. De lave ankomsttallene har fortsatt i første halvdel av 2017. Nedgangen skyldes i stor grad innføring av grensekontroll i flere land og handlingsplanen mellom EU og Tyrkia.

Statsbudsjettene 2016 og 2017

I forbindelse med forhandlingene om statsbudsjettene for 2016 og 2017 har KrFs hovedprioritering vært å sikre at Norge tar i mot barn på flukt på en god og verdig måte. I 2016 fikk vi gjennomslag for 50 mill. kroner ekstra til å styrke den barnefaglige kompetansen i mottak for enslige mindreårige asylsøkere, og 10 mill. kroner ekstra til aktivitetstiltak for barn i mottak. I Statsbudsjettet for 2017 fikk KrF inn i budsjettavtalen en styrket satsing på barnefaglig kompetanse i hele asylkjeden med 20 mill. kroner.

Avtaler og forlik

I Samarbeidsavtalen fra Nydalen kom KrF, V og regjeringen til enighet om flere punkt på innvandrings- og integreringsfeltet. Denne avtalen, og gjennomføringen av den, ble konkretisert og utdypet i avtale av 28. februar 2014 mellom de samme partiene. Her fikk KrF blant annet gjennomslag for å styrke vektleggingen av barnefaglige hensyn i asylbehandlingen og en engangsløsning for lengeværende asylbarn. Regjeringen forpliktet seg også til å utrede praksisen i konvertittsaker, og sammenligne den opp mot internasjonale standarder.

    En tilleggsavtale til avtalen fra februar 2014 ble inngått 15. April 2015. Dette kom som en følge av avsløringene om at daværende statsråd for feltet Anders Anundsen ikke sørget for gjennomføring av regelendringene i behandlingen av saker om lengeværende barn. Tilleggsavtalen sikret barn som ble uttransportert mellom 1. juli 2014 og 18. mars 2015 rett til ny behandling av sin sak.

    10. juni 2015 ble det inngått en avtale mellom alle partier på Stortinget med unntak av FrP og SV om økt humanitær innsats i Syria og nærområdene og om å ta i mot inntil 8000 flyktninger fra Syria i perioden 2015 - 2017.

    På bakgrunn av den ekstraordinære tilstrømningen av asylsøkere høsten 2015 ble det den 19. november 2015 inngått en avtale om «Tiltak for å møte flyktninge-krisen» mellom 6 partier (Alle foruten SV og MDG), som fremmet en rekke umiddelbare tiltak for å begrense ankomst av mennesker uten rett til beskyttelse.

    16. desember ble de samme partiene enige om en del 2 og 3 av denne avtalen med fokus på tiltak for å møte kommunenes situasjon når det gjelder mottak og bosetting og på tiltak for å forbedre integreringen av de som har fått opphold. Regjeringen kom med 18 punkter til forhandlingene, men i Stortinget ble dette utvidet til 64 forslag.

    I romjula 2015 sendte innvandrings- og integreringsminister Listhaug ut et høringsnotat med 40 større og mindre endringer i lov og forskrift for å stramme inn og gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge. Regjeringen fulgte her opp flere av tiltakene i innstramningsforliket på Stortinget, men gikk også mye lengre enn etablert enighet i mange av forslagene.

Storskog og «hastelov»

Tidligere har det ikke kommet mange asylsøkere over grensen fra Russland til Norge ved Storskog i Finnmark, men på slutten av 2015 økte antallet asylsøkere over Storskog kraftig. Til sammen kom det 5500 personer gjennom denne grensestasjonen.

    På bakgrunn av dette ble det innført en «hastelov» den 16. november 2015, med innstramninger i utlendingslovgivningen. Lovforslaget ga regjeringen samme instruksjonsmyndighet over Utlendingsnemnda UNE, som de har over Utlendingsdirektoratet (UDI). Dessuten foreslo regjeringen å gjøre det lettere å tilbakesende asylsøkere til trygt tredjeland ved å fjerne kravet om at asylsøkeren må kunne få sin asylsak prøvd i tredjelandet. I tillegg foreslo regjeringen endringer i reglene om fengsling og pågripelse, og i reglene om frist for utreise.

    KrF støttet de fleste lovendringsforslagene, men tok tydelig forbehold om at folkeretten og internasjonale forpliktelser måtte overholdes. KrF fikk flertall for å gjøre loven midlertidig fram til 1. januar 2018. KrF stemte videre i mot å gi regjeringen instruksjonsmyndighet overfor UNE, da det er en alvorlig svekkelse av asylsøkeres rettsikkerhet å frata dem et uavhengig klageorgan.

    Regjeringen fulgte opp loven ved å instruere UDI og UNE om at Russland i de fleste tilfelle var å regne som et trygt tredjeland, og at de som hadde lovlig opphold i Russland ikke skulle få realitetsbehandlet sin asylsøknad. Regjeringens instruks og praktiseringen av den møtte mye kritikk, blant annet fra FNs Høykommissær for flyktninger, men også fra ansatte i UDI som mente regjeringens instruks var folkerettsstridig. Det var usikkerhet om enkelte av de som ble sendt tilbake til Russland risikerte å bli videresendt til opprinnelsesland som Syria, i strid med flyktningkonvensjonen. Lederne i KrF og Venstre sendte et eget brev til Statsministeren i januar 2016 på bakgrunn av kritikken, for å forsikre seg om at regjeringens praksis var i overenstemmelse med folkeretten. I april 2016 ba UDI departementet om tillatelse til å endre praksis i disse sakene, med henvisning til at Russland hadde sendt mennesker tilbake til Syria. Regjeringen modererte etter hvert sitt syn, og innrømmet at Russland ikke er trygt for alle, og at alle saker må gis en individuell vurdering.

    FrP i regjering beskyldte KrF og resten av opposisjonen for å vingle og mangle ryggrad i denne saken, men KrF fikk dessverre rett i sin kritikk: Det var verken trygt eller i overenstemmelse med folkeretten å sende disse asylsøkerne til Russland uten realitetsbehandling.

    I ettertid har regjeringens håndtering av situasjonen ved Storskog blitt kraftig kritisert, blant annet i en rapport fra Politidirektoratet, som påpekte:

-  Dette var ingen plutselig krise, det var mer enn god nok tid til å forberede seg. Men, det ble ikke gjort.

-  Regjeringen gjorde asylsøkere til kasteballer mellom Russland og Norge. Russland ville ikke ta i mot de med engangsvisum, men Norge fortsatte og sende ut mennesker for «å teste russisk side».

-           Politiet fikk ikke lov til å registrere asylsøkerne under ordnede forhold på mottak, men ble beordret av regjeringen til å gjøre det på grensen for å skape en «signaleffekt».