Sykehusene

KrF mener det må være en politisk styring av sykehusene ut fra medisinskfaglige, demografiske, geografiske og klimatiske forhold. Vi vil hindre at det først og fremst er økonomi som blir styrende for behandlingen som gis, hvilke sykehustjenester vi skal ha, og hvor de skal utføres.

Demokrati- og ledelsesreform i offentlige sykehus med innføring av tillitsbasert, stedlig ledelse

Stortinget har behandlet forslag fra representanter fra Senterpartiet om en demokrati- og ledelsesreform i offentlige sykehus med innføring av tillitsbasert, stedlig ledelse ved alle norske sykehus. Forslagene ble støttet av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti , Kristelig Folkeparti, MDG og Rødt og ble dermed ikke vedtatt.

 

Styringsmodell

KrFs landsmøte vedtok våren 2017 at KrF mener det må være en politisk styring av sykehusene og vil avvikle de regionale helseforetakene. Når KrF går inn for avvikling av de regionale helseforetakene, handler det mye om at vi vil ha mer politisk styring av sykehusene. KrF vil ha overføring av makt fra byråkratene til de folkevalgte. KrFs modell innebærer videreføring av statlig eierskap av sykehusene, og at ansvarlig statsråd står for styringen av de lokale helseforetakene, på bakgrunn av føringer gitt av Stortinget.

Stortinget skal stå for overordnet, langsiktig styring gjennom en rullerende Nasjonal helse- og sykehusplan, etter mønster av Nasjonal transportplan. Vesentlige endringer i sykehusstruktur og sykehusfunksjoner skal avgjøres av Stortinget gjennom denne planen. For KrF er det viktig at det er de folkevalgte i Stortinget og styrene av de lokale helseforetakene som skal bestemme.  Ved at de folkevalgte i kommunene og regionene sitter i de lokale helseforetaksstyrene, og ved å ha en langtidsplan for sykehusene for å sikre helhetlig og forutsigbar styring fra Stortinget, vil vi sikre at det er folket, gjennom politikerne de velger på alle tre nivåer, som bestemmer hvordan sykehus-Norge skal se ut framover.

 

Våren 2017 kom regjeringen med en orientering i RNB om hvordan regjeringen ser på utredningen fra Kvinnsland-utvalget. Bakgrunnen for dette utvalget var at regjeringen Solberg i sin tiltredelseserklæring slo fast at den ville legge ned de regionale helseforetakene når det var utformet en nasjonal helse- og sykehusplan. Regjeringen satte i 2015 ned Kvinnsland-utvalget, som fikk i mandat å komme med forslag til ny organisering og styring av spesialisthelsetjenesten (NOU 2016:25). Rapporten ble levert 1. desember 2016 og ble sendt på høring. Helse- og omsorgsminister Bent Høie varslet i revidert nasjonalbudsjett 2017 at oppfølgingen vil komme i statsbudsjettet for 2018. Samtidig varslet helse- og omsorgsministeren at han ikke lenger vil legge ned de regionale helseforetakene.

Våren 2017 behandlet Stortinget representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Sp om oppfølging av Kvinnsland-utvalgets rapport og erstatte helseforetaksloven med en helseforvaltningslov og innføre folkevalgt styring og stedlig ledelse av norske sykehus.

KrF var i stor grad enig med forslagsstillerne, og vi fremmet noen forslag i tråd med representantforslaget.

KrFs fremmet i innstillingen 7 forslag:

Forslag fra Fremskrittspartiet, KrF, Sp og Venstre:

  • Stortinget ber regjeringen utrede en løsning der dagens helseforetaksmodell avvikles til fordel for en modell der det enkelte helseforetak får delegert sørge- for-ansvar og blir direkte underlagt et nasjonalt nivå.

Forslag fra KrF, Sp og Venstre:

  • Stortinget ber regjeringen vurdere å dele opp Helse Sør-Øst.
  • Stortinget ber regjeringen sikre at strategiske beslutninger om IKT i spesialisthelsetjenesten alltid underlegges grundig politisk behandling og beslutninger basert på høringsrunder.
  • Stortinget ber regjeringen vurdere helseforetakenes praksis med uformelle AD-møter og sikre formalisering av møtene ved å innføre krav til full åpenhet, dokumentasjon og at tillitsvalgte får fulle rettigheter til deltakelse.

 

Forslag fra KrF og Sp: 

  • Stortinget ber regjeringen sørge for at ansvar for og utvikling av IKT-infrastruktur i helsetjenesten ikke blir outsourcet.
  • Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres stedlig ledelse ved sykehusene i Møre og Romsdal i tråd med Stortingets vedtak 542 ved behandlingen av Innst. 206 S (2015–2016) om Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019).
  • Stortinget ber regjeringen følge opp Kvinnsland-utvalgets rapport gjennom å fremme egen sak for Stortinget om å erstatte helseforetaksloven med en helseforvaltningslov som sikrer folkevalgt styring og stedlig ledelse av hvert sykehus.
  • I tillegg fremmet Sp tre forslag som KrF i stor grad er enig i, men som vi ikke voterte for fordi vi ønsker en mer helhetlig tilnærming til hele finansieringssystemet. KrF har tidligere sammen med Sp fremmet dette forslaget (Innst. 206 S (2015–2016)):
  • Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av dagens finansiering i sykehusene og utrede alternative finansieringsmodeller som sikrer at økonomien ikke blir styrende for den helsehjelpen som gis pasientene.

 

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68692

 

Sykehusstrukturen

KrF mener det er avgjørende at det utvikles et likeverdig helsetilbud i hele landet. Landets geografi vil stort sett alltid kreve enten mye transport eller desentralisering av helsetilbud. Da må det finne sted en nasjonal styring for å sikre befolkningen over hele landet trygghet og livskvalitet. Ved behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan (Innst. 206 S (2015–2016)) advarte KrF mot at Stortingets flertall med sine vedtak legger ansvaret til de regionale helseforetakene alene, og at de legger opp til at sykehus kan fratas akuttkirurgien som de har i dag. KrFs representanter voterte ikke for:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sykehus som i dag har akuttkirurgiske tilbud, fortsatt vil ha dette når hensynet til pasienten gjør det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt.»

KrFs representanter voterte mot dette fordi de mener det er nødvendig med sterkere politiske føringer fra nasjonalt hold, i tråd med dette forslaget til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sikre at lokalsykehusene, såkalte akuttsykehus, som i dag har akuttkirurgi, beholder denne akuttfunksjonen for å sikre god og forsvarlig beredskap i hele landet.»

Stortingets flertall støttet ikke dette forslaget. Våren 2017 skjedde flere avklaringer rundt akuttfunksjoner, og det viste seg at stortingsflertallets føringer skapte usikkerhet. Det lå an til at Flekkefjord, Odda og Narvik kunne få et redusert akuttilbud.

KrF fremmet derfor i mars 2017 representantforslag i Stortinget for å stoppe disse endringene. Flekkefjord sykehus ble sikret videreføring av dagens akuttfunksjoner gjennom at statsråden i foretaksmøte med Helse Sør-Øst 24. april overprøvde foretaket. KrF og Sp mente statsråden burde gjøre det samme for å sikre Narvik og Odda. KrF og Sp fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at akuttkirurgi og traumefunksjonen ved Odda sjukehus videreføres som i dag.»

«Stortinget ber regjeringen sikre døgnkontinuerlig akuttkirurgisk beredskap og traumefunksjon ved Narvik sykehus.»

Det ble ikke flertall for disse forslagene. KrF, Sp, MDG og SV stemte for. KrF uttrykte subsidiær støtte til flertallets løsning, som understøtter statsrådens linje. Gjennom stortingsbehandlingen av denne saken er det oppnådd endringer. For Narviks del stadfestet statsråden styrevedtaket i Helse Nord: Narvik sykehus skal fortsatt være et akuttsykehus med vurderings- og stabiliseringskompetanse og traumeberedskap. Ortopedisk aktivitet skal styrkes. Gastrokirurgi skal videreføres som poliklinisk og dagkirurgisk tilbud, men avvikles som døgnaktivitet.

For Oddas del stadfestet statsråden Helse Vests vedtak om rammene for utviklingen av Odda sjukehus: Odda sjukehus skal fortsatt være et akuttsykehus. Tilbudet skal ikke reduseres, men styrkes på mange områder. Akuttberedskapen med døgnåpen skadepoliklinikk vil være tilpasset lokale behov, bl.a. som følge av økende turisme, både sommer og vinter.

 

Styrking av rekruttering av kirurger til lokalsykehus

Sp fremmet våren 2017 forslag om å opprette en egen utdanningsspesialitet i akuttkirurgi, samt nødvendige tiltak for å styrke rekruttering av kirurger til lokalsykehus. KrF mener mye kan og må gjøres for å styrke rekruttering av legespesialister til lokalsykehus. Å skape forutsigbarhet er svært viktig, og dersom sykehus eller funksjoner er under konstant press for nedlegging, er det uheldig. Å legge til rette for desentraliserte grunnutdanninger, videre- og etterutdanning og økonomiske insentiver, som arbeidsgiverbetalt nedbetaling av studielån, er tiltak som bør vurderes i alle rekrutteringssvake områder. KrF, Ap og Sp fremmet i innstillingen forslaget:

Stortinget ber regjeringen raskt starte en utredning om en modul som sikrer at leger med ulike kirurgiske hovedspesialiteter kan få tilleggsspesialitet innen generell- og akuttkirurgi og/eller videreføring av spesialiteten i generell kirurgi med et justert innhold mot generell kirurgi og akuttkirurgi, for å sikre tilstrekkelig antall kirurger som kan gå i generell spesialistvakt, samt legge til rette for tiltak for å sikre rekruttering av kirurger til lokalsykehus.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre stemte mot forslaget. I innstillingen ba en enstemmig komite regjeringen vurdere hvorvidt den nye spesialistutdanningen ivaretar behovet for generalistkompetanse innenfor kirurgi og indremedisin på en tilstrekkelig måte.

 

Sikring av tilgang til akuttsykehus med traumefunksjon

Våren 2017 fremmet representanter fra Sp forslag om å sikre skadde pasienters tilgang til akuttsykehus med traumefunksjon dersom transporttid til traumesenter er over 45 minutter. I behandlingen av saken fremmet KrF sammen med Sp følgende tre forslag:

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en opprydning og samordning av begrepsbruken når det gjelder krav og kompetanse for mottak av skadde pasienter på akuttsykehus, og på egnet vis fremme sak om dette for Stortinget.

Stortinget ber regjeringen sikre at dersom avstand til traumesenter for pasientene er over 45 minutter, skal lokalsykehuset ha traumefunksjon.

Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokument til regionale helseforetak sette krav om å legge dagens traumefunksjoner på eksisterende akuttsykehus til grunn for utvikling av det regionale traumesystemet.

Ingen av forslagene fikk flertallets støtte. MDG og SV stemte for.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68338

 

Arbeidsvilkår for sykehusansatte

Våren 2017 fremmet KrF representantforslag om arbeidsvilkårene i sykehusene. Bakgrunnen for forslaget var et ønske om politisk styring fra mange hold, og KrF mente det var på tide å ta ansvar. KrF vil ha en sterk offentlig helsetjeneste. Vi vil at helsetjenesten, som alle deler av norsk arbeidsliv, har trygge, gode, forutsigbare arbeidsvilkår.

KrF tar på alvor den uroen som formidles av mange rundt arbeidsvilkårene på sykehusene. KrF mener det er et politisk ansvar å bidra til tillit, samarbeid, god styring og gode arbeidsvilkår.

I dag melder mange ansatte om en arbeidshverdag preget av tidspress, arbeidspress og forventning om effektivisering, at det ikke er tid til å gjøre en ordentlig jobb, for kort hviletid, og arbeidsforhold som oppleves som lite forutsigbare og med for liten grad av medbestemmelse. Mange opplever det utfordrende å kombinere arbeidet med fritid og familieliv. Presset er ofte begrunnet i økonomiske innstramminger. Det snakkes om tillitssvikt og energilekkasje. Det pågår mange konflikter som tar oppmerksomhet bort fra pasientbehandling og kvaliteten på utviklingen av helsesektoren. Vi ser at det er fundamentalt forskjellige virkelighetsforståelser av dagens situasjon og svært ulike synspunkter på hvordan sentrale deler av organiseringen av selve arbeidet i sykehuset skal foregå.

Tillit og godt samarbeid er helt avgjørende. Trivsel forutsetter gode arbeidsforhold, samarbeid, tillit, forutsigbarhet, og mulighet for å kunne påvirke egen arbeidshverdag, medbestemmelse.

Historier om gravide som ikke får tilrettelagte arbeidsforhold, vanskelig uttak av foreldrepermisjon, leger som går i årevis uten å få fast stilling, endring av avtaler i avtaleperioden, utfordringer av avtaleverket, alt dette er beskrivelser av arbeidsforhold som KrF synes det er vanskelig å se at vi kan forsvare. Et annet viktig perspektiv er retten til å kunne kombinere fritid-familieliv-arbeidsliv. Fødselstallene er synkende. Det er et politisk ansvar å legge til rette for at alle arbeidstakere i Norge kan få barn og ha et fungerende familieliv. Det er stort behov for mer arbeidskraft og flere omsorgsarbeidere i tiden som kommer. Det er avgjørende at vi sikrer en arbeidsgiverpolitikk som ikke skremmer bort dagens ansatte og framtidige ansatte, men som bidrar til rekruttering av ansatte. I dag preges helsesektoren av høyt sykefravær, tidligpensjonering og mye deltid. Dette handler også om ressursutnyttelse: konflikt gir energilekkasje, og tar tid og fokus bort fra pasienten.

Dersom den negative utviklingen fortsetter, er det stor fare for at lojalitet og høy arbeidsmoral smuldrer – og dermed svikter en av velferdsstatens viktigste søyler.

KrF fremmet sammen med Sp og Ap følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen gjennom trepartssamarbeidet sikre samarbeid og tillit mellom partene i sykehussektoren.

I tillegg fremmet KrF dette forslaget:

Stortinget ber regjeringen fremme en sykehuseiermelding slik at Stortinget får anledning til å gi overordnede styringssignaler, verdier og styringsprinsipper for statens eierskap som bygger på trepartssamarbeidet.

Ingen av forslagene fikk støtte fra flertallet.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68644

 

 

Nasjonal helse og sykehusplan (2016-2021)

Stortinget behandlet regjeringens forslag til nasjonal helse- og sykehusplan våren 2015. Regjeringspartiene Høyre og FrP og Venstre og KrF ble enige om flere viktige områder i planen, men i to sentrale punkt var KrF svært uenige med regjeringen og Venstre.

1)Akuttkirurgi

2)Nasjonal helse- og sykehusplan som styringsdokument

1) KrF sitt krav var at sykehus med akuttfunksjoner også må ha beredskap innen kirurgi. Dette var også et tydelig krav fra Legeforeningen og majoriteten av høringsinstansene som gav sine innspill i komitehøringen. KrF kunne ikke gi sin støtte til en oppskrift som kan frata de mindre sykehusene akuttkirurgien de har i dag. Vårt krav, i tråd med Legeforeningens landsmøtevedtak, var følgende:

«Akuttsykehus skal ha akuttfunksjon i indremedisin, kirurgi og anestesilege i døgnvakt. Sykehuset skal også ha traumeberedskap tilpasset bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil- båt- og luftambulansetjenester når værforhold gjør det nødvendig.»

KrF ville ikke sette sitt godkjentstempel på planen fordi regjeringen ikke garanterer at akuttkirurgien skal beholdes selv om kvaliteten opprettholdes. De mindre sykehusene skal ha "akuttkirurgiske tilbud", men regjeringen understreker selv at dette betyr at mange vil kunne fratas kirurgien de har og at tilbudet erstattes med og skaleres ned til kun et smalt akuttkirurgisk tilbud, et såkalt spesialområde. Det legges et premiss til grunn om at små sykehus utfordrer kvaliteten på tilbudet. KrF har etterlyst et kunnskapsgrunnlag for denne påstanden. Regjeringen har ikke lagt faglige argumenter på bordet som tilsier at større sykehus gir et bedre og tryggere tilbud. 

 

2) Hensikten med en nasjonal helse- og sykehusplan må være sterkere politisk styring. Planen må være operativ, men samtidig ikke detaljstyrende. Den foreslåtte planen oppfylte etter KrFs syn ikke intensjonen om å være et overordnet styringsdokument for utvikling av sykehusene på kort- og lang sikt. Med dagens styringsmodell med regionale helseforetak (som KrF ønsker å avvikle), er sterkere politisk styring fra Stortinget gjennom en rullerende plan en nødvendighet. Det ligger ingen investeringsplan i regjeringens foreslåtte styringsdokument, men noen overordnede prinsipper for utvikling av tjenestene.

 

KrF ønsker sterkere folkevalgt styring av sykehusene, og vil avvikle de regionale helseforetakene. En fleksibel sykehusmodell, med tett samarbeid mellom store og små sykehus, og som setter pasienten i sentrum, ikke økonomien, er løsningen på fremtidas utfordringsbilde. Vi skal sikre ytterligere spesialisering og utvikling av og i de tunge, store fagmiljøene, men dette står ikke i motsetning til gode småsykehus med beredskapskompetansen intakt. Det er ikke automatikk i at enda større sykehus i byene er moderne eller at det er forsvarlig at de får ansvar for enda flere innbyggere. KrF har etterlyst en risiko- og sårbarhetsanalyse som tar for seg hvilke konsekvenser ansvaret for flere innbyggere får for store sykehus som i dag opplever kapasitetsutfordringer.

Nasjonal helse og sykehusplan (2016-2021)

Stortinget behandlet regjeringens forslag til nasjonal helse- og sykehusplan våren 2015. Regjeringspartiene Høyre og FrP og Venstre og KrF ble enige om flere viktige områder i planen, men i to sentrale punkt var KrF svært uenige med regjeringen og Venstre.

1)Akuttkirurgi

2)Nasjonal helse- og sykehusplan som styringsdokument

  1. KrF sitt krav var at sykehus med akuttfunksjoner også må ha beredskap innen kirurgi. Dette var også et tydelig krav fra Legeforeningen og majoriteten av høringsinstansene som gav sine innspill i komitehøringen. KrF kunne ikke gi sin støtte til en oppskrift som kan frata de mindre sykehusene akuttkirurgien de har i dag. Vårt krav, i tråd med Legeforeningens landsmøtevedtak, var følgende:

  2. «Akuttsykehus skal ha akuttfunksjon i indremedisin, kirurgi og anestesilege i døgnvakt. Sykehuset skal også ha traumeberedskap tilpasset bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil- båt- og luftambulansetjenester når værforhold gjør det nødvendig.»

    KrF ville ikke sette sitt godkjentstempel på planen fordi regjeringen ikke garanterer at akuttkirurgien skal beholdes selv om kvaliteten opprettholdes. De mindre sykehusene skal ha "akuttkirurgiske tilbud", men regjeringen understreker selv at dette betyr at mange vil kunne fratas kirurgien de har og at tilbudet erstattes med og skaleres ned til kun et smalt akuttkirurgisk tilbud, et såkalt spesialområde. Det legges et premiss til grunn om at små sykehus utfordrer kvaliteten på tilbudet. KrF har etterlyst et kunnskapsgrunnlag for denne påstanden. Regjeringen har ikke lagt faglige argumenter på bordet som tilsier at større sykehus gir et bedre og tryggere tilbud. 

 

  1. Hensikten med en nasjonal helse- og sykehusplan må være sterkere politisk styring. Planen må være operativ, men samtidig ikke detaljstyrende. Den foreslåtte planen oppfylte etter KrFs syn ikke intensjonen om å være et overordnet styringsdokument for utvikling av sykehusene på kort- og lang sikt. Med dagens styringsmodell med regionale helseforetak (som KrF ønsker å avvikle), er sterkere politisk styring fra Stortinget gjennom en rullerende plan en nødvendighet. Det ligger ingen investeringsplan i regjeringens foreslåtte styringsdokument, men noen overordnede prinsipper for utvikling av tjenestene.

    KrF ønsker sterkere folkevalgt styring av sykehusene, og vil avvikle de regionale helseforetakene. En fleksibel sykehusmodell, med tett samarbeid mellom store og små sykehus, og som setter pasienten i sentrum, ikke økonomien, er løsningen på fremtidas utfordringsbilde. Vi skal sikre ytterligere spesialisering og utvikling av og i de tunge, store fagmiljøene, men dette står ikke i motsetning til gode småsykehus med beredskapskompetansen intakt. Det er ikke automatikk i at enda større sykehus i byene er moderne eller at det er forsvarlig at de får ansvar for enda flere innbyggere. KrF har etterlyst en risiko- og sårbarhetsanalyse som tar for seg hvilke konsekvenser ansvaret for flere innbyggere får for store sykehus som i dag opplever kapasitetsutfordringer.

I 2014 var gjennomsnittlig ventetid fra mottatt henvisning til start av helsehjelp i somatisk helsetjeneste 74 dager, som er en nedgang fra 2013 da ventetiden var på gjennomsnittlig 75 dager. På landsbasis var andel fristbrudd totalt sett redusert til litt under 6 prosent. Ventetid og fristbrudd varierer mellom sykehusene. Ventetidene til psykisk helsevern for voksne har i en årrekke ligget rundt 55 dager. Andel fristbrudd er sterkt redusert. Ventetiden for barn og unge i psykisk helsevern er i underkant av 60 dager. Regjeringen og KrF og V var enige om å gjeninnføre den gylne regel som tilsier ar det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Målene er satt i oppdragsdokumentene til helseforetakene for 2014.

Fritt behandlingsvalg

Stortinget behandlet våren 2015 forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (fritt behandlingsvalg). KrF har gjennom samarbeidsavtalen med regjeringen og Venstre forpliktet seg til denne reformen om fritt behandlingsvalg (FBV). Følgende tre endringer er sentrale:

  1. Pasienten får rett til fritt behandlingsvalg. Fritt sykehusvalg og fritt behandlingsvalg slås sammen til en rettighet og en ordning for pasientene, pasienter med rett til helsehjelp skal selv kunne velge hvor han eller hun vil behandles blant godkjente virksomheter – på det offentliges regning. Private som tilfredsstiller kravene kan innen definerte fagområder levere helsetjenester til en fastsatt pris.
  2. De regionale helseforetakene skal kjøpe mer fra private gjennom anbud. Konkurranse gjennom anbud skal bidra til mest mulig pasientbehandling igjen for offentlige midler. I proposisjonen til Stortinget understreker regjeringen at det primære virkemiddelet for å bruke ledig kapasitet hos private fortsatt skal være gjennom nettopp gjennom anbud.
  3. De offentlige sykehusene gis mulighet til å behandle flere (fjerner aktivitetstaket). Offentlige sykehus kan derfor fra 1. januar 2015 behandle flere pasienter enn budsjettert så lenge de kan finansiere dette gjennom innsatsstyrt finansiering. Frem til og med 2014 fastsatte staten et tak for hvor mange pasienter de offentlige sykehusene kunne behandle.

Det er krevende å si noe om hvordan en omfattende helsereform som FBV vil slå ut og hvilke konsekvenser dette kan få for helsetjenesten og den enkelte pasient. For KrF er det viktig at FBV blir et mulighetsrom for ideelle aktører som leverer tjenester av høy kvalitet, og at det ikke legges til rette for et prisregime som gjør at ideelle ikke kan konkurrere på linje med private eller ideelle med avtaler skvises ut i anbudsrundene. Det er viktig med offensive tiltak som kan bidra til å redusere ventetiden og antall fristbrudd, særlig blant pasienter med alvorlig sykdom/ diagnoser. Samtidig ser vi massive utfordringer innen bygg og IKT, og det er avgjørende for en forsvarlig og bærekraftig spesialisthelsetjeneste at det implementeres offensive tiltak som også bidrar til å møte disse store utfordringene i sykehus-Norge. KrF påpekte uklarheter knyttet til hvordan reformen skal finansieres, da aktivitetstaket fjernes i sykehusene, men forslaget sier ikke noe om hvordan dette vil påvirke rammebevilgningene til helseforetakene og hvilke økonomiske prioriteringer dette vil kreve i årene fremover. Dette henger sammen med andre presserende behov som må prioriteres innen spesialisthelsetjenesten.
KrF har understreket viktigheten av tilstrekkelig tid til å evaluere reformen på de utvalgte områdene rus, psykiatri og noe somatikk, noe som både påpekes i samarbeidsavtalen mellom de fire partiene. Vi fikk tydeliggjort og stadfestet kravet om evaluering før fullskala implementering av FBV gjennom komitebehandlingen. For KrF er det viktig at reformen ikke fases inn på stadig flere områder uten at vi får muligheten til aktivt å ta stilling til foreløpige resultater på de utvalgte områdene og evaluerer disse. Lovendringsforslagene fra regjeringen ble vedtatt i komiteen med støtte fra KrF og Venstre.

Sykestuer i Nord-Troms

KrF er opptatt av å sikre likeverdige helsetjenester over hele landet. SV fremmet våren 2015 et forslag om sykestuer i Nord-Troms, hvor de foreslår å videreføre nåværende struktur og sikres samme finansieringsløsning som sykestuene i Finnmark. KrF foreslo sammen med Sp, Ap og SV å sikre at sykestuene i de fire kommunene i Nord-Troms, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord og Kvænangen, videreføres fra 1. januar 2016, ut fra en modell som kommunene selv finner formålstjenlig og som samtidig gir de beste tjenestene til folket i regionen. Regjeringspartiene og Venstre fremmet et mindre spesifikt forslag hvor de videre henviser til arbeidet med nasjonal helse- og sykehusplan (Inst. 376 S, 2014-2015).

Hovedstadprosessen

I Sps representantforslag om å stoppe planene for et storsykehus på Gaustad, ble kapasitetsutfordringene i hovedstadsområdet fremhevet, særlig knyttet til pasientene som tidligere sognet til Aker, men som i dag hører inn under Ahus. KrF, V, H, FrP og Ap fremmet forslag hvor vi ber regjeringen om å vurdere tiltak som på kort og mellomlang sikt sikrer nødvendig trygghet, kapasitet og forutsigbarhet i sykehustilbudet til Oslos befolkning, herunder bruk av ledig kapasitet ved Aker sykehus, Lovisenberg Diakonale sykehus og Diakonhjemmet Sykehus til lokalsykehusfunksjoner (Inst. 374 S, 2014-2015).

Henvisning fra psykolog

Det er behov for å forenkle veien inn til spesialisthelsetjenesten for personer med psykiske lidelser og rusproblemer. Det har tidligere vært vilkår for rett til stønad at medlemmet er henvist enten fra lege eller barnevernsadministrasjonenes leder. Regjeringspartiene H/FrP, Venstre og KrF frontet forslaget om vilkår for rett til stønad også når pasienten er henvist fra psykolog i klinisk virksomhet, da den ble lagt frem for Stortinget, et viktig forenklingstiltak som også kan bidra til å redusere ventetiden for pasientene (Prop. 59 L, 2014-2015).

Nasjonal helse- og sykehusplan

De siste årene har vært preget av debatt vedrørende sykehusstruktur og lokalsykehusenes fremtid. Sentralt i debatten står spørsmålet om nasjonale føringer for å sikre føde- og akuttberedskap over hele landet. Lokalsykehusenes fremtid og hvilke funksjoner disse skal ha, er sentrale stridsspørsmål. I sin årlige sykehustale (januar 2015) skisserte helseminister Bent Høie et alternativ hvor desentralisert sykehusstruktur opprettholdes, men at en «(..)tilpasser akuttfunksjonene basert på befolkningsgrunnlaget. Det vil bety at vi kan opprettholde medisinsk akuttberedskap ved flere sykehus nærmere der pasienten bor. (..)Hvis vi beslutter at alle akuttmottakene skal ha hele bredden av indremedisin, kirurgi og anestesi 24 timer i døgnet, så vil det kreve at pasientgrunnlaget er stort nok til at ressursene brukes fornuftig, og at det drives aktiviteter som gjør at ferdigheter og kompetanse opprettholdes. For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 til 80 000 innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for lite pasientgrunnlag.»


Uttalelsene om befolkningsgrunnlag som kriterium skapte reaksjoner. KrF har hele tiden understreket viktigheten av likeverdige og trygge helsetjenester, uavhengig av hvor i landet den enkelte er bosatt. Samtidig er det et kompromissløst krav at helsetjenestene til befolkningen skal være forsvarlige og ha god faglig kvalitet. I forbindelse med KrFs landsmøte vedtok vi følgende: «For å sikre god beredskap går KrFs landsmøte inn for å sikre eit godt og trygt sjukehustilbod for alle gjennom desentraliserte tenester som sjukestuer, distriktsmedisinske senter og lokalsjukehus med god kvalitet, særleg når det gjeld akutt- og fødetilbod.» KrF fremmet både i 2012 og 2013 et forslag sammen med H, FrP og V om å starte arbeidet med en nasjonal helse- og sykehusplan. KrF har også vært tydelige på at vi ønsker å fjerne det regionale nivået i dagens foretaksmodell, men KrF ønsker seg ikke tilbake til forvaltningsmodellen, med lokalpolitisk styring av sykehusene. Vi ønsker derimot sterkere politisk styring fra nasjonalt hold for å sikre et helhetlig og likeverdig tilbud. Da H/ FrP dannet regjering i 2013, ble følgende nedfelt i deres politiske plattform for 2013-17: «Legge ned de regionale helseforetakene når det er utformet en nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP). Det er varslet at denne legges frem for Stortinget høsten 2015.