Rettsvern for ufødt liv

I 2014 ble det utført 14 061 aborter i Norge. Det tilsvarer 11,8 aborter per 1000 kvinner. Det ble utført 546 senaborter (etter uke 12), noe som utgjør rundt 4 prosent av det totale antallet aborter.

 

Tvillingabort

 

Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert det slik at abortloven åpner for abort på et av fostrene ved flerlinggraviditet. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt sykehusene om å rette seg etter denne vurderingen. KrF mener at spørsmålet om fosterreduksjon som en del av retten til selvbestemt abort ikke kan avgjøres på bakgrunn av en juridisk konklusjon i regjeringen. Da loven om svangerskapsavbrudd (abortloven) ble vedtatt for nesten 40 år siden, var ikke fosterreduksjon en medisinsk mulighet. Stortinget har derfor aldri tatt stilling til spørsmålet om fosterreduksjon.

 

 

 

KrF og Sp fremmet på denne bakgrunn våren 2015 et representantforslag der det foreslås endring i Lov om svangerskapsavbrudd der det presiseres at fosterreduksjon ikke er tillatt. Stortingsflertallet ville det annerledes. Forslaget fikk støtte fra KrF og Sp, samt fra tre enkeltrepresentanter fra andre partier. Innstillingen ble avgitt i desember 2016, og saken behandlet i Stortinget i januar 2017.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=65642

Abortforebyggende arbeid

I budsjettet for 2016 foreslo KrF å utvide ordningen med gratis prevensjon til
å gjelde til og med 22 år fra og med neste år (inkludert langtidsvirkende
prevensjon), og bevilget 30 mill. kroner til satsningen. KrF ønsker å utvide
ordningen med gratis prevensjon opp til 25 år, da kunnskapsoppsummeringer viser
at dette har effekt på aborttallene.

KrF fremmet våren 2014 en rekke tiltak for å forebygge uønskede svangerskap og redusere antall aborter. Abortraten er høyest i aldersgruppen 20-24 år. Et av forslagene til KrF gikk ut på å utvide tilbudet om gratis prevensjon til å gjelde opp til og med 25 år. Prevensjon er et viktig virkemiddel for å forebygge uønskede svangerskap. Internasjonale studier har vist at det å velge den typen prevensjon man føler seg mest vel med, er en av de viktigste faktorene for at prevensjonsmetoden brukes riktig. Andre avgjørende forhold er tilgjengelighet, og at prevensjonen kan kjøpes reseptfritt på apotek. Det er av betydning at ikke bare leger, men også helsesøstre og jordmødre kan rekvirere hormonell prevensjon. I følge Helsedirektoratet er reduksjon i abortforekomsten beregnet å være 8–60 pst. blant kvinner i fertil alder avhengig av subsidieringsbeløp. Videre bidrar lett tilgjengelig, gratis eller billig prevensjon til å utjevne sosiale forskjeller i reproduktiv helse blant kvinner. Det ligger betydelige innsparinger i samfunnsmessige utgifter knyttet til uønsket svangerskap ved ordninger med gratis eller subsidiert prevensjon. Langtidsvirkende hormonell prevensjon er regnet for å være blant de sikreste prevensjonsmetodene for å unngå ufrivillig graviditet. KrF foreslo å utvide tilbudet om gratis prevensjon for 16-19-åringer til også å gjelde langtidsvirkende, hormonell prevensjon, i tillegg til å tilby gratis LARC opp til 25 år. KrF sitt representantforslag innehold følgende forslag til tiltak:

  • legge fram en plan for å redusere aborttallene med en tredel på ti år.
  • utarbeide en mer målrettet og systematisert seksualundervisning.
  • bygge ut informasjons- og veiledningstjenester om prevensjon og uønsket graviditet, som Internett- og telefontjenester, helsestasjoner for ungdom, studenthelsetjenester og veiledningstjenester.
  • utarbeide spesielle målrettede tiltak overfor utvalgte grupper der aborthyppigheten er høy.
  • iverksette kompetansehevende tiltak om langtidsvirkende, reversible prevensjonsmidler (LARC) for fastleger, jordmødre og helsesøstre.
  • utvide ordningen med gratis hormonell prevensjon til 16–19-åringer til også å gjelde LARC.
  • gradvis utvide ordningen med gratis prevensjon til å gjelde opp til og med 24 år.
  • utvide jordmødres og helsesøstres forskrivningsrett til prevensjonsmidler.
  • fremme forslag om å gi gravide uten fødselspengerettigheter knyttet til arbeidslivet bedre økonomiske vilkår gjennom en opptrapping av engangsstønaden til 2 G.
  • øke forskningen på årsakene til variasjoner i abortraten mellom aldersgrupper og over tid, og hvilke tiltak som har effekt på abortraten, herunder forskning for kunnskap om det er forsvarlig at hormonelle prevensjonsmidler kan kjøpes reseptfritt på apotek.

Ap, Sp og SV støttet i vekslende grad våre forslag. Regjeringen H/FrP og V stemte imot alle forslagene, men regjeringen annonserte kort tid etter forslagene ble nedstemt at de ville utvide jordmødres og helsesøstres forskrivningsrett til også å gjelde prevensjonsmidler. Da regjeringen la frem statsbudsjettet høsten 2014, Prop 1 S, 2014-2015, bevilget de midler til en utvidelse av ordningen med gratis prevensjon foraldergruppen 16-19 år til også å gjelde langtidsvirkende, hormonell prevensjon, i tråd med KrFs forslag i Stortinget.

Gravide opplever abortpress

Flere vordende foreldre har stått frem med beretninger om opplevd abortpress når det avdekkes alvorlig sykdom hos barnet de bærer. KrF reiste en interpellasjonsdebatt om temaet (4.11.14). Den medisinske og teknologiske utviklingen bidrar til at vi kan redde premature på stadig tidligere stadier. Det handler ikke bare om hvor tidlig vi kan redde et barn. Det handler også om sykdommer som tidligere har vært definert som uforenlige med liv, hvor barn viser seg levedyktige. Flere vordende foreldre har stått frem med historier om opplevd abortpress på bakgrunn av at barnet de venter har en alvorlig diagnose eller sykdom. Det har videre blitt stilt spørsmål vedrørende helsepersonells definisjoner av levedyktighet og hvilke tilstander som kan karakteriseres som «uforenelige med liv». Det er viktig at helsepersonell har gode veiledningsrutiner og tilbyr god informasjon og støtte i møte med gravide som venter et barn som er alvorlig sykt eller har en tilstand som krever ekstra oppfølging og ressurser. Hvordan vil regjeringen sikre god veiledning og oppfølging når noen venter et sykt barn, og hva vil regjeringen gjøre for at kvinner som bærer levedyktige barn, ikke skal få beskjeden om at barnets tilstand er uforenelig med liv, spurte helsepolitisk talsperson i KrF, Olaug Bollestad. KrF fremhevet også viktigheten av at foreldre som får beskjed om at de bærer et barn med alvorlig sykdom må få tilgang til koordinator under graviditeten. Tilgang til koordinator når personen har behov for langvarige og koordinerte tjenester, er allerede en rettighet, men det er uklart i hvilken grad dette gjelder når foreldre venter et barn med slike behov. KrF understrekte at hjelpen under graviditeten kan være avgjørende og at et godt støtte- og hjelpeapparat rundt det enkelte barn og dets familie er viktig både før og etter fødsel. Regjeringen og flertallet sluttet opp om at det viktigheten av å presisere at denne rettigheten også skal gjelde under graviditeten, og ikke kun fra fødsel.

Se også kapittel om familiepolitikk om tiltak for vanskeligstilte gravide.

 

Legers reservasjonsmulighet og samvittighetsutvalg

I samarbeidsavtalen mellom regjeringen og KrF og Venstre, ble det gjort en egen avtale mellom KrF og regjeringen om at leger kunne reservere seg mot å henvise til abort (se omtale i politisk håndbok for 2013). Våren 2014 gjorde KrF en avtale med regjeringen om bortfall av henvisningsplikten. Fastlegen skal ikke lenger skrive under på kvinnens abortbegjæring, men lage en skriftlig sammenfatning av anamnese og kliniske funn, som sendes sammen med kvinnens abortbegjæring, eller kvinnen kan velge å fylle ut sitt krav om abort når hun kommer til sykehuset. Forskriftsendringen ble vedtatt i statsråd høsten 2014. Avtalen med regjeringen, hvor fastlegers henvisningsplikt fjernes, er en praktisk løsning som både ivaretar kvinnens rettigheter og fastlegens samvittighetsfrihet i spørsmål om liv og død. Reservasjonsmulighet for fastleger var en praktisk løsning – fjerning av henvisningsplikten er en annen praktisk løsning. KrF har i debatten gjennomgående understreket viktigheten av tanke-, religions- og samvittighetsfrihet i et demokratisk samfunn, noe som også er forankret i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Vern om mindretallet og annerledestenkende er en grunnstein i demokratiet.

KrF er direkte uenige med regjeringen når det gjelder andre deler av de vedtatte forskriftsendringene, og mener det må være mulig å videreføre ordningen med felleslister om pasientrettighetene ivaretas ved at tilbudet opprettholdes. Debatten har særlig dreiet seg om reservasjon mot innsetting av spiral. KrF får også støtte av Statens Helsetilsyn, som reagerer på de nye forskriftene som spesifiserer at leger som nekter å sette inn spiral i ytterste konsekvens kan sies opp. Helsetilsynet skriver i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet den 2. mai at de ser det som «svært problematisk» å tvinge kommuner til å gå til oppsigelser av leger, når man har sørget for at kvinnen har andre alternativer. «Hvis man tolker regelverket på en slik måte at legen mister autorisasjonen dersom han ikke setter inn spiral, men i stedet sender pasienten til nabolegen, så får det konsekvenser. I enkelte kommuner kan det få betydning for det samlede helsetilbudet», påpeker direktør i Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen.

KrF mener det viktig at det nedsettes et nasjonalt offentlig utvalg som skal utrede etiske og praktiske forhold rundt tanke- og samvittighetsfriheten under utøvelse av arbeidsoppgaver, i det norske arbeidsliv generelt. Vi vet også at en rekke kjente og ukjente utfordringer vil møte oss i framtiden, og det trengs tydelige retningslinjer. Dette er noe som kan berøre mange i arbeidslivet, ikke bare helsepersonell. Utvalgets medlemmer og mandat ble offentliggjort og startet sitt arbeid i mars 2015.