Psykisk helse

Tvangsbruk

Et samlet storting har i mange år hatt et samlet mål om at tvangsbruken innen psykisk helse skal ned, og at geografiske forskjeller må reduseres. Det er ikke noe grunnlag for at det skal være slike geografiske forskjeller. Å styrke pasientenes selvbestemmelse og rettssikkerhet er viktige elementer i arbeidet med å redusere bruken av tvang og for å få en riktigere bruk av tvang. Tvang skal bare brukes når det er helt nødvendig og som en siste utvei. Tall fra Helsedirektoratet tyder på at bruken av tvang går litt opp og at det fortsatt er store geografiske variasjoner i bruken av tvang. VG hadde høsten 2016 en serie pasienthistorier og satte med det tematikken på dagsordenen. KrF er opptatt av at frivillighet er hovedprinsippet i pasientbehandling. Vi er bekymret over at tvang og beltelegging fortsatt er et så stort problem, til tross for at det i mange år har vært fokusert på utfordringene, og på at det har vært store mangler i rapporteringene og i kontrollsystemer.

Det er veldig mange flotte folk som jobber ute i Helse-Norge med akkurat disse utfordringene, og som ikke ønsker å bruke tvang som en lett løsning. Derfor er det viktig at helsetjenesten og lovgiverne har en god dialog om dette vanskelige temaet og får en forklaring på hva som må legges til rette for at vi sammen kan finne gode løsninger. Det å bli utsatt for tvang kan prege et helt liv. Det er behov for holdningsendringer. I alle helseinstitusjoner som jobber med mennesker med psykiske lidelser, må det ses på holdninger og på hvorfor det brukes tvang.

 

Som en oppfølging av NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

(Paulsrud-utvalget) fremmet regjeringen i juni 2016 en rekke lovendringer.

For å styrke pasientens rett til å ta beslutninger som får konsekvenser for egen helse, foreslo regjeringen at pasienter som har samtykkekompetanse får rett til å nekte behandling i det psykiske helsevernet. Regjeringen foreslo også lovendringer som skal bidra til å styrke rettssikkerheten til pasienter i psykisk helsevern som motsetter seg behandling eller andre tiltak. Pasientens rett til å få et vedtak og til å uttale seg før det fattes vedtak utvides, kravene til begrunnelse for vedtak skjerpes, og ordningen med fritt rettsråd utvides. Det ble også foreslått tydeliggjøringer av formålet med psykisk helsevernloven og at bruk av tvang skal evalueres sammen med pasienten. Paulsrud-utvalget mente de manglet særskilt kompetanse på barn og unge. Utvalget gikk derfor i liten grad inn på spørsmål som særlig gjelder denne gruppen. Utvalget mente også at det bør vurderes om tvangsreglene i helse- og omsorgslovgivningen burde samles i én felles lov, men mente at det falt utenfor mandatet og tidsrammen for utvalget å gå nærmere inn på dette. Regjeringen oppnevner et nytt offentlig lovutvalg ned oppdrag om å foreta en samlet gjennomgang av tvangsregelverket i helse- og omsorgstjenesten.

Stortinget vedtok proposisjonens forslag til endringer i psykisk helsevernloven for å gi pasienter i psykisk helsevern økt selvbestemmelse og bedre rettssikkerhet. Vedtaket var enstemmig.

KrF fremmet sammen med Venstre forslag om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag om endringer i psykisk helsevernloven om å oppstille et krav om antatt samtykke som vilkår for tvungent psykisk helsevern på behandlingsindikasjon, etter anbefalingene fra Paulsrud.

Forslaget fikk ikke flertall.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=65575

 

Psykisk helse og fysisk helse må ivaretas på lik linje. Det er like normalt å få psykiske lidelser som fysiske. Hvert femte barn og hver femte ungdom har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjoner eller atferdsproblemer, i følge Folkehelseinstituttet. Flere studier tyder på en økning i depressive symptomer blant jenter. I rapporten fra Ungdata 2014 vises det til en klar økning i angst- og depresjonslidelser som begrunnelse for uføretrygd blant unge. Psykisk helse har vært et prioritert område for KrF over lang tid. I KrFs alternative budsjett for 2016 foreslo vi 500 millioner til skolehelsetjenesten og helsestasjonene som er noen av de viktigste lavterskeltilbudene vi har for å forebygge psykiske plager, fange opp de som trenger noen å snakke med og tjenestene kanogså bidra til å fange personer som trenger ytterligere hjelp i spesialisthelsetjenesten for sine plager og lidelser (les mer om budsjettet i  kapittel om Helsepolitikk).

 

Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse

KrF fremmet våren 2015 et representantforslag om en helhetlig opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (Dok. 43 S, 2015-2016). I representantforslaget foreslo vi også følgende:

  •  innføre en bindende norm for antall ansatte i skolehelsetjenesten,
  • med øremerkede midler i opptrappingsfasen.
  •  en plan for opptrapping av psykologkompetansen i kommunen
  • vurdere et krav om at kommunene skal definere hvem som har det
  • overordnede ansvar for hjelpetjenestene til barn og unge.
  • sørge for bedre samordning av barneverns- og psykisk helseverntjenester,
  • vurdere hvorvidt barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
  • bør ha en plikt til å levere ambulante team til barnevernstjenesten.
  • endringer i det juridiske rammeverket for psykisk helsevern for barn og unge slik at det blir utformet med tanke på barns særlige behov og rett til beskyttelse.
  • sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette.
  • legge frem en plan for å redusere forskrivning og bruk av vanedannende sovemidler og antidepressiva blant barn og unge.
  • sikre at et døgnbasert tilbud innen psykisk helsevern til barn og unge skal være tilgjengelig uavhengig av tjenestemottakerens alder, og at tilbudet skal være i kontinuerlig drift.
  • en gjennomgang av de polikliniske refusjonstakstene innen psykisk
  • helsevern for barn og unge

I komitebehandlingen av planen ble en enstemmig komite enige om å be regjeringen innen juni 2017 legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse som omfatter individ og samfunn, og som inneholder både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative initiativ. I utformingen av strategien skal barn og unges erfaringer og råd inkluderes. Strategien skal legge grunnlaget for en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Dette er en stor og viktig KrF-seier, men først og fremst kan en opptrappingsplanen bidra til en bedre hverdag for mange barn og unge i Norge ved at man får på plass flere helsefremmende og forebyggende tiltak, styrke den tidlige innsatsen og utvide og bedre behandlingstilbudet til psykisk syke barn og unge.

Det ble også flertall for å be regjeringen vurdere et krav til kommunene om at de skal definere hvem som skal ha ansvar for hjelpetjenestene til barn og unge i kommunene for å hindre at barn blir kasteballer i systemet, som er en utfordring i dag.

Komiteen støttet også KrF i forslag om å innføre helhetlige og målrettede tiltak for å redusere forskrivning og bruk av vanedannende sovemidler og antidepressiva blant og unge. Det ikke er akseptabelt å gi barn vanedannende medikamenter som sovemedisin og antidepressiva når faglige vurderinger tilsier at det er behov for psykologhjelp. Det er dessverre for mange unge som forteller om at de fikk tilbud om piller når det eneste de ønsket var å fortsette å snakke med noen. Derfor sa også en enstemmig komite ja til KrFs forslag om at barn og unge skal få medikamentfrie tilbud når faglige anbefalinger tilsier dette.

KrF fikk også gjennomslag for at det i de regionale helseforetakenes oppdragsdokumenter spesifiseres et krav om at et døgnbasert tilbud innen psykisk helsevern til barn og unge skal være tilgjengelig uavhengig av tjenestemottakerens alder, og at tilbudet skal være i kontinuerlig drift.

Våren 2016 behandlet Stortinget et lovforslag fra regjeringen om endringer i psykisk helsevernlov (Prp 78 L, 2015-2016), hvor det ble foreslått å gi mulighet til å gjennomføre rutinekontroller og gi hjemmel til kontroll på bakgrunn av begrunnet mistanke. Forslaget omfatter både pasienter som er under frivillig psykisk helsevern, tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern. Forslagene tar sikte på å avverge situasjoner som kan bli farlige for pasienten, medpasienter eller ansatte og der det kunne ha vært nødvendig med mer inngripende tvangsbruk. Komiteen legger til grunn at når en lovhjemmel åpner for at det kan innføres rutinekontroll, så blir det viktig at mindre inngripende tiltak skal ha vært vurdert, og at det skal kunne dokumenteres at vilkårene er oppfylt. Det skal ikke skal innføres rutinekontroller på generell basis, men når det er nødvendig for å ivareta sikkerheten eller hensynet til helsetjenesten.Riktig kompetanse og tilstrekkelig bemanning er en forutsetning.  Formålet med kontrollen skal være å hindre innføring av legemidler, rusmidler, skadelige stoffer, rømningshjelpemidler og farlige gjenstander. En enstemmig komite støttet opp om forslaget (Innst. 308 L, 2015-2016).

Representantforslag om å forebygge kroppspress hos barn og unge

Stortinget behandlet våren 2016 representantforslag fra KrF, Sp, SV og MDG (stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Line Henriette Hjemdal, Kirsti Bergstø og Une Aina Bastholm) om å forebygge kroppspress hos barn og unge. Forslaget ble besluttet vedlagt protokollen.

Stortinget vedtok for øvrig:

Stortinget ber regjeringen sørge for mer kunnskap om årsakene til at barn opplever kroppspress og sliter med dårlig selvbilde.

Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.

Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame.

Dokument 8:26 S (2015-2016), Innst. 327 S (2015-2016)

Skolehelsetjeneste og helsestasjon

KrF foreslo øremerking av 500 mill. kroner til helsestasjon og skolehelsetjenesten, herunder 150 mill. kroner i friske midler. I dag mangler det over 1000 stillinger i skolehelsetjenesten for at tjenesten skal kunne karakteriseres som forsvarlig. Dette er viktige lavterskeltilbud for å fange opp barn og unge med psykiske plager, avdekke mobbing og vold og overgrep mot barn. KrF vil sikre flere stillinger til skolehelsetjenesten og helsestasjonene i kommunene.