Kommunehelsetjenesten

Helsekontroller på helsestasjonen

Våren 2017 behandlet Stortinget representantforslag fra FrP-representanter

om innføring av obligatorisk helsekontroll på helsestasjonene og senere gjennom skolehelsetjenesten for barn i alderen null til ti år, der kommunene plikter til å følge opp barn som ikke møter til helsekontroll. I dag er kommunene pålagt gjennom helse- og omsorgstjenesteloven å gi helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen, uansett alder. Barns rett til helsekontroll er presisert i pasient- og brukerrettighetsloven, og foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontrollene. Noen unger kommer likevel ikke til helsekontroll, og blir ikke fulgt opp. Justiskomiteen var opptatt av den samme problemstillingen under arbeidet med opptrappingsplanen mot vold mot barn. Stortingsflertallet vedtok da:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring til barnevernstjenesten.»

Justiskomiteen understreket at helsestasjonene må ha rutiner for å følge opp unger og foresatte som ikke møter til kontroll, eller å legge til rette for hjemmebesøk. Justiskomiteen viste også til nye nasjonale retningslinjer for helsestasjoner og skolehelsetjenesten, og at disse bl.a. tar opp hvordan tjenesten bør følges opp for familier som ikke møter til konsultasjoner med sine unger. Helsekomiteens flertall understreket retningslinjenes sterke anbefaling om å spørre barn og foreldre om vold, og retningslinjenes generelle fokus på å avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt. Det er også nødvendig at helsestasjonen styrkes med flere ansatte. Ytterligere ressurser må på plass, og mer kompetanse om vold og overgrep for å sikre at flere familier i risikoen og flere barn og unge som er utsatt for vold og overgrep, fanges opp. Det er også viktig med styrket samarbeid mellom helsestasjonene og andre instanser, og både barnehage- og annet personell kan være med og se barna. Helsekomiteens flertall understreket at det er avgjørende at de nye faglige retningslinjene bidrar til at flere barn som blir utsatt for vold og overgrep, fanges opp. Regjeringen må følge nøye med på hvorvidt de nye retningslinjene endrer dagens praksis og om flere barn faktisk fanges opp som en konsekvens av de nye retningslinjene. KrF voterte ikke for forslaget fra Fremskrittspartiet om å lovfeste krav til at undersøkelser på helsestasjonene av de minste, skjer uten klær. KrF mener det er å gå for langt. De fleste unger har, heldigvis, et naturlig forhold til kropp og nakenhet. Men ikke alle har det, og det varierer med barnets alder om det er vanskelig å kle av seg eller ei. Den individuelle vurderingen må fagfolk på helsestasjonene, med utdannelse og erfaring med å jobbe med barn, foreta. De faglige retningslinjene gir god veiledning og rom for godt faglig skjønn.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68248

 

 

Skolehelsetjenesten

Det mangler ca. 1 200 stillinger i skolehelsetjenesten for at Helsedirektoratets anbefalte norm for tjenesten skal virkeliggjøres. KrF ønsker å innføre en minstenorm for antall ansatte i skolehelsetjenesten for å sikre et tilgjengelig lavterskeltilbud for barn og skoleungdom. I KrFs alternative budsjett og i behandling av et forslag fra Ap om en bedre skolehelsetjeneste, Inst. 157 S (2014-2015), gikk KrF inn for øremerkede midler til nye stillinger i skolehelsetjenesten i en opptrappingsperiode og gav også tilslutning til å innføre en minstenorm.

KrF foreslo øremerking av 500 mill. kroner til helsestasjon og skolehelsetjenesten, herunder 150 mill. kroner i friske midler. I dag mangler det over 1000 stillinger i skolehelsetjenesten for at tjenesten
skal kunne karakteriseres som forsvarlig. Dette er viktige lavterskeltilbud for
å fange opp barn og unge med psykiske plager, avdekke mobbing og vold og
overgrep mot barn. KrF vil sikre flere stillinger til skolehelsetjenesten og
helsestasjonene i kommunene.

 

Styrkede rettigheter for syke eldre

I en resolusjon fra landsmøtet tar KrF til orde for styrking av syke eldre sine rettigheter, et kompetanseløft innen geriatri og sykehjemsmedisin i kommunehelsetjenesten og egne kommunale forskningsenheter (8.5.15):

  • stimulere til økt legedekning ved landets sykehjem for å sikre et forsvarlig og kompetent omsorgstilbud.
  • lovfeste rett til sykehjemsplass ved medisinsk behov for å sikre fortgang i utbyggingen.
  • innføre obligatorisk praksis på sykehjem for medisinstudenter.
  • etablere egne enheter for forskning innen den kommunale helse- og omsorgstjenesten med øremerkede midler.
  • at staten skal finansiere kommunenes bidrag til utdanning av helsepersonell.
  • ha en offensiv satsning på demensforskning og styrke demenspasienters rettigheter.
  • etablere et formalisert spesialiseringsprogram for leger på sykehjem.

 

Dagaktivitetstilbud for demensrammede

Våren 2015 behandlet Stortinget et forslag fra Sp om å lovfeste retten til dagaktivitetstilbud for demensrammede innen 2020. KrF har gjentatte ganger foreslått lovfesting av dagaktivitetstilbud for demente, og i KrFs Eldreplan 2020 foreslo vi lovfesting innen 2015. Regjeringspartiene, V og KrF ble enige om å fastsette en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende med demens gjeldende fra 1. januar 2020. I statsbudsjettet for 2015, la regjeringen, KrF og Venstre til rette for 1070 nye plasser. Strykede kommunerammer og en offensiv tilskuddsordning er nødvendig for å sikre at alle demente har et tilbud innen 2020. Erfaringer viser at kommunene i for liten grad har benyttet seg av tilskuddsordningen, og en samlet komite ba regjeringen sørge for at fylkesmennene aktivt informerer kommunene om tilskuddsordningen og om det mangfold av muligheter som finnes for innretning av dagaktivitetstilbudet (Innst. 221 S, 2014-2015).