Ideelle aktører

Ideelle aktører

Lov om offentlige anskaffelser

Våren 2016 slo et samlet Storting i behandlingen av anskaffelsesloven fast at ideelle aktører både har særlige fortrinn og spesielle egenskaper som er verdifulle for samfunnet, og annerledes vilkår enn store kommersielle og offentlige aktører. Et samlet Storting ga uttrykk for at det vil være samfunnsmessig hensiktsmessig at det åpnes for at reservasjonsmulighet videreføres, og ba om at dette gjennomføres i anskaffelsesforskriften innenfor EØS-avtalen.

Stortinget ba om at forskriften utformes slik at oppdragsgiver enten kan utlyse åpne anbudsrunder, eller reservere kontrakter for ideelle aktører på visse angitte vilkår, eller om ønskelig ta i bruk samarbeidsmodeller mellom det offentlige og ideelle aktører, som også benyttes i EU. Et samlet Storting vedtok en ny, egen lovparagraf om helse- og sosialtjenester og ba om gode og detaljerte veiledere som fjerner tvil om handlingsrom og muligheter, samt om et eget kapittel om disse tjenestene i forskrift, og Stortinget la i behandlingen av lovproposisjonen tydelige føringer på forskriftsarbeidet.

Stortinget har dermed vedtatt et norsk regelverk som fullt ut utnytter handlingsrommet som EUs regelverk til enhver tid gir, og den nye anskaffelsesloven gir et godt utgangspunkt for styrking av ideell sektor. Det er bred enighet om at Stortinget har lagt godt til rette for ideelle aktører med disse vedtakene og merknadene.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2015-2016/inns-201516-358/1/

 

Fløistadutvalget

I behandlingen av anskaffelsesloven understreket en samlet næringskomité behovet for at det norske regelverket fullt ut utnytter handlingsrommet som EUs regelverk til enhver tid gir, for å legge til rette for ideelle aktører innen helse- og sosialsektorene i Norge. Stortinget ba om at regjeringen innhentet en ekstern juridisk vurdering av handlingsrommet, og denne ble ferdigstilt i mars 2017.

 «Komiteen ber regjeringen så raskt som mulig, parallelt med og i etterkant av forskriftsutforming og implementering av det nye regelverket, innhente en ekstern juridisk vurdering av handlingsrommet for å ivareta ideelle aktører innenfor helse- og sosialområdet, herunder utrede ulike former for samarbeidsmodeller. (…) Komiteen mener det er viktig å legge til rette for en stor og sterk sivil sektor, herunder å sikre gode rammevilkår for ideelle aktører som bidrar med velferdstjenester.»

I mars mottok Nærings- og fiskeridepartementet rapporten "Utredning av handlingsrommet for bruk av ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester", skrevet av Karin Fløistad fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS. Ifølge utredningen er det et ytterligere handlingsrom for å sikre ideelle i offentlige anskaffelser, og utredningen gir rettslig trygghet for at Norge kan ha og utvikle innkjøpsregler- og praksis som varetar ideell sektor på en god måte, samtidig som vi er lojale ovenfor internasjonale forpliktelser etter EØS-avtalen. Dette bør nå ivaretas i forskriftene og veiledere slik at handlingsrommet kan utnyttes i praksis og bidra til felles mål om vekst i ideelles andel av helse- og sosialtjenestene. Regjeringen har innhentet den eksterne juridiske vurderingen, og vi ser fram til at dette nå implementeres i regelverk og praksis.

 

I juni 2017 stilte Hjemdal skriftlig spørsmål til
næringsministeren om statsråden kunne gjøre rede for regjeringens videre arbeid og oppfølging av utredningen og Stortingets intensjoner og føringer.

Statsråden svarte blant annet at «Utredningen argumenterer for at det eksisterer et handlingsrom for å reservere kontrakter for ideelle aktører. Fløistad uttaler imidlertid også at utredningens konklusjon på dette punktet ikke er ukontroversiell og at andre har konkludert motsatt. Jeg gjør derfor oppmerksom på at det er tale om et område hvor det er vanskelig å finne løsninger med høy grad av rettslig sikkerhet.

Regjeringen er imidlertid innstilt på å utnytte det handlingsrommet som utredningen skisserer. I tråd med dette og med Stortingets intensjoner og føringer har regjeringen begynt oppfølgingen av Fløistads utredning. Oppfølgingen av utredningen kan gjøres innenfor rammen av eksisterende regelverk og vil derfor skje gjennom utarbeidelse av veiledning om reservasjonsadgangen. Regjeringen er allerede i dialog med ideell sektor om oppfølgingen.

Når det gjelder innholdet i veiledningen, vil det for det første bli utarbeidet en generell veiledning om reservasjonsadgangen. For det andre tar regjeringen sikte på å utarbeide en mer spesifikk veiledning hvor det tas utgangspunkt i et utvalgt tjenesteområde og ses nærmere på hvordan kontrakter kan reserveres på dette feltet. (…) Regjeringen har i denne forbindelse valgt å fokusere på tverrfaglig spesialisert rusbehandling.»

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=69142

 

KrF mener det er positivt at regjeringen vil utarbeide en generell veiledning om reservasjonsadgangen. Det er også bra at regjeringen vil utarbeide en mer spesifikk veiledning hvor det tas utgangspunkt i et utvalgt tjenesteområde, tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

KrF mener imidlertid at rapporten også bør føre til endringer i forskrift for å gjøre regelverket mer robust og sikre at målet om økt ideell andel gjennomføres i praksis. I tillegg bør regjeringen sette ned et ekspertutvalg for rask implementering, slik de gjør med andre saker det er viktig å få god progresjon på.

De historiske pensjonsforpliktelsene - Hippeutvalget

KrF fikk i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2017 gjennom forhandlingene et vedtak der Stortinget ba regjeringen om en rask oppfølging av NOU 2016:12, Ideell opprydning, slik at behandlingen kan skje i Stortinget våren 2017.

I RNB 2017 kom regjeringen med sin omtale av regjeringens arbeid og vurderinger. Hippeutvalgets hovedkonklusjon er at det er et offentlig ansvar å dekke de historiske pensjonskostnadene som driver helse- og sosiale tjenester etter avtale med staten. Utvalget anbefaler at det etableres en ordning for dekning av historiske pensjonskostnader som følge av offentlig tjenestepensjonsordning. Kompensasjonsordningen bør etter utvalgets vurdering gjelde for alle ideelle virksomheter som leverer eller har levert lovpålagte helse- og sosiale tjenester til staten, og som har eller har hatt offentlig lik pensjonsordning.

KrF støtter utvalgets konklusjon og mener regjeringen bør sikre at staten tar ansvar for de historiske pensjonskostnadene i ideell sektor i tråd med Hippeutvalgets anbefalinger.

Regjeringen viser i sin redegjørelse for regjeringens arbeid i proposisjonen blant annet til dialogen med ESA rundt statsstøtteregelverket.

Hippeutvalgets konklusjon er at kompensasjonsordningen ikke vil utgjøre offentlig støtte i EØS-avtalens forstand. Dette begrunnes med at mottakerne under en kompensasjonsordning ikke er foretak, ettersom de ikke utøver økonomisk aktivitet når de driver tjenesteproduksjon for staten. Utvalget peker på at regelverket om støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning gir svært gode muligheter for å gi støtte til fordel for helse- og sosialtjenester. 

KrF har forståelse for regjeringens syn, at ordningens kompleksitet og behovet for dialog med ESA kan føre til at en ordning først kan innføres fra 2019. KrF mener regjeringen bør fremme forslag for Stortinget om en kompensasjonsordning for historiske pensjonskostnader som trer i kraft i 2019, og at ordningen kompenserer historiske pensjonskostnader frem til det tidspunktet den trer i kraft.

Hippeutvalget peker på behovet for løsning også for andre bransjer (som ideelle utdanningsinstitusjoner) og de ideelle virksomhetene som leverer tjenester etter avtale med kommunene. Regjeringen bør arbeide med å finne en skisse til løsning for andre bransjer og ideelle virksomheter som leverer tjenester etter avtale med kommunene, jf. NOU 2016: 12.

I budsjettavtalen for RNB ber de fire partiene om at regjeringen i arbeidet med en ordning for kompensasjon av ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser vurdere nærmere målgruppe og virkeperiode.

 

Mål om vekst for ideell sektor

Stortinget vedtok i desember 2016 å be regjeringen fastlå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge frem for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.

Dette var et svært viktig vedtak om å sette et nasjonalt mål om vekst i ideell sektor. Målet om vekst i de ideelles andel forutsetter at det offentlige tar i bruk de mulighetene som ligger i det nye regelverket for offentlige anskaffelser og offentlig støtte, med et mål om å videreføre og øke den andelen de ideelle organisasjonene har av tiltak på helse- og omsorgsfeltet. Muligheten for gode innkjøp i tråd med politiske mål om vekst i ideell andel er på plass i anskaffelsesloven. Det er bred enighet om et felles mål om vekst i den ideelle sektorens andel av drift av tjenester i helse- og omsorgssektoren. Vi ser på mange områder at utviklingen går i motsatt retning, i strid med politiske mål og ønsker, og dermed svekkes den sivile sektoren. KrF mener det er behov for politisk styring og målbevisst arbeid for å øke ideelle aktørers andel, og vi ser fram til regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=65339

 

Bollestad stilte i juni 2017 skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren der hun ba statsråden gjøre rede for regjeringens arbeid med målsettingen og de konkrete tiltakene.

Statsråden svarte at regjeringen har som målsetting en vekst i andelen av den samlede helse- omsorgssektoren som er organisert og drevet av ideell virksomhet, og at det er iverksatt en rekke ulike tiltak for å nå denne målsettingen. Statsråden viste til samarbeidsavtalen med KS og Virke, Frivillighet Norge, Ideelt Nettverk og KS Bedrift om leveranser av helse- og sosialtjenester. Statsråden viste videre til at regjeringen i 2015 utarbeidet en tiltaksplan som tar sikte på å bedre rammevilkårene for ideelle aktører i spesialisthelsetjenesten og at statsråden fulgte opp dette i foretaksmøte i januar 2016, hvor de regionale helseforetakene ble pålagt følgende:

o vurdere bruk av tidsubestemte avtaler med oppsigelsesadgang (løpende avtaler)

o vurdere hvordan representanter for tjenesteyterne i større grad kan involveres i drøfting av kvaliteter som bør etterspørres i anskaffelser av konkrete tjenester

o inngå tettere samarbeid om planlegging og faglig utvikling med tjeneste-leverandørene

o vurdere bruk av konkurranser der pris er fastlagt.

 

Statsråden viste videre til at de mulighetene EØS-regelverket gir for å legge til rette for at ideelle organisasjoner skal forbli viktige leverandører av helse- og omsorgstjenester, skal utnyttes. Han informerte om at regjeringen utforsker dette handlingsrommet og tar sikte på å utarbeide veileder for hvordan oppdragsgivere kan gå frem for å benytte handlingsrommet. Han informerte videre om at regjeringen har utarbeidet en veileder om "Brukervalg i kommunal tjenesteyting". Siktemålet med denne er å legge til rette for et større mangfold av løsninger, og involvere ideelle organisasjoner, sosiale entreprenører og næringsliv i arbeidet med å møte framtidas helse- og omsorgsutfordringer. Statsråden viste også til at det er tatt initiativ overfor ESA for å få avklart rettslig om det er anledningen til å yte tilskudd til ideelle aktører som leverer tjenester til rusavhengige, samt at det pågår en sak for ESA om sykehjem utøver tvang i et slik omfang at kontrakter om sykehjemsplasser kan reserveres for ideelle.

 

KrF ser fram til at regjeringen legger frem for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å nå målet om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, i tråd med Stortingets vedtak fra desember 2016.