Helsetjenesten

2018

Svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen

Våren 2018 behandlet Stortinget representantforslag fra SV og Sp som begge inneholdt forslag til forbedringer i svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen. Med støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, KrF , MDG og Rødt er det fattet i alt syv vedtak der regjeringen blir bedt om å gjennomføre tiltak for å styrke fødselsomsorgen og den kommunale jordmortjenesten. Regjeringen er også blitt bedt om å sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, samt vurdere opprettelse av en ny jordmorutdanning og kartlegge hvorvidt følgetjenesten for gravide er tiltrekkelig utviklet og fungerende.

KrF fremmet i tillegg til forslagene som ble vedtatt, følgende mindretallsforslag:

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og KrF :

Stortinget ber regjeringen sørge for at føde-/barselavdelinger må inngå klare avtaler med det kommunale hjelpeapparatet om oppfølging, hjemmebesøk m.m., før utskrivning av mor og barn, og tilby lengre barselopphold på sykehus om dette ikke er på plass.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en opptrappingsplan for økt kapasitet i den kommunale jordmortjenesten.

Stortinget ber regjeringen vurdere utdanningskapasiteten i jordmorutdanningen og behovet for økning i studieplasser og flere utdanningssteder.

Stortinget ber regjeringen innføre et grunnleggende prinsipp for fødselsomsorgen om at familier må sikres et nært og tilgjengelig fødetilbud uavhengig av bosted, og sikre at helseforetakene styrer etter dette.

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en full gjennomgang av bemanningssituasjonen ved landets fødesteder for å sikre at bemanningen er god nok til at hver kvinne faktisk har tilgang til én-til-én-omsorg fra jordmor under den aktive delen av fødselen.

Stortinget ber regjeringen sikre at alle kvinner som har behov for, og ønsker, hjelp med etablering av amming etter fødsel, skal få det gjennom å være på barselavdeling, sykehushotell eller andre tilbud knyttet til sykehusene til dette er på plass, inkludert tilstrekkelig barseloppfølging i tråd med gjeldende retningslinjer.

Forslag fra Senterpartiet og KrF :

Stortinget ber regjeringen stoppe ytterligere reduksjon av gjennomsnittlig liggetid for barselkvinner ved norske sykehus.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71587

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71445

Nyfødtscreeningen

Regjeringen fremmet i Prop. 26 L (2017-2018) forslag om endringer i nyfødtscreeningen. Stortinget vedtok de foreslåtte endringene i behandlingsbiobankloven som gir adgang til lagring av blodprøvene fra nyfødtscreeningen uten tidsbegrensning. Foreldrene skal ha anledning til å trekke tilbake samtykket og kreve destruksjon av blodprøvene. Når barnet har fylt 16 år kan det selv kreve blodprøven destruert. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre støttet endringen.

KrF er enig i at nyfødtscreeningen er viktig, men vi frykter at denne saken svekker nyfødtscreeningen istedenfor å styrke den. Nyfødtscreeningen ved Oslo universitetssykehus ønsket ikke varig lagring. Likevel foreslås og vedtas dette. Vi frykter at tilliten til programmet nå kan svekkes. Hvis folk begynner å takke nei, kan det ha som konsekvens at syke unger faktisk ikke fanges opp, fordi tilliten har blitt ødelagt til dette.

Regjeringen foreslo og Stortinget vedtok et forslag som innebærer opprettelse av en nasjonal biobank med biologisk materiale fra nesten hele Norges befolkning, innhentet når vi er i den mest sårbare situasjonen, og vi takker ja fordi vi har fått et barn og gjerne vil at sykdommer som det kan gis god behandling for, skal oppdages. Hvor blir det da av vurderingene rundt personvern, eierskap til materialet, fare for misbruk? Tunge høringsinstanser ba om utredning og advarte sterkt mot dette. KrF var overrasket over at regjeringen, og et stortingsflertall, ønsket å innføre dette uten utredning . i siste runde, da saken ble debattert i salen, fremmet regjeringspartiene følgende forslag, og et enstemmig Storting støttet dette:

Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av denne stortingsperioden, å utrede forvalteransvar og informasjonsansvar knyttet til nyfødtscreeningens register og som på en tilstrekkelig måte ivaretar personvernet, informasjon om ordningen og reservasjonsretten etter 16 års alder.

KrF reagerte også sterkt på at regjeringen foreslo at prøver som allerede er tatt, med samtykke om lagring i seks år, nå lagres for all framtid hvis ikke foreldrene trekker samtykket tilbake. Det er et viktig prinsipp at hensynet til enkeltpersoner alltid må gå foran samfunnets interesser. Myndighetene kan ikke kreve tilgang til enkeltpersoners biologiske materiale, men det kan gis aktivt samtykke som gir tilgang. Vi mener altså at regjeringens forslag bryter med en sånn forutsetning om aktivt samtykke, og vi kan ikke se at regjeringen i proposisjonen godtgjør en slik inngripen i den enkeltes privatliv og rettigheter. KrF mener at blodprøver som er samlet inn mens kravet om destruksjon etter seks år gjaldt, må destrueres etter seks år, sånn som foreldrene har samtykket til. Dersom blodprøvene skal lagres ut over seks år, mener KrF at aktivt samtykke må innhentes på nytt. KrF mener at rett til å kreve destruksjon i kombinasjon med informasjonstiltak ikke ivaretar den enkeltes personvern. Det er gitt samtykke for seks års lagring. Eventuell lagring ut over seks år krever nytt aktivt samtykke. KrF støttet ikke regjeringens forslag om endring i biobankloven som gir varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen. Som et forsøk på å korrigere det vedtaket Stortinget var i ferd med å gjøre, fremmet KrF følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre at foreldre som har samtykket til lagring av blodprøve før loven trer i kraft, aktivt skal gi samtykke til varig lagring av biologisk materiale som er innhentet i den genetiske masseundersøkelsen av nyfødte for alvorlig arvelige sykdommer.» Forslaget ble dessverre ikke vedtatt.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=70276

Rekruttering av fastleger

I oktober 2017 vedtok et samlet Storting i trontaledebatten, etter initiativ fra KrF, at regjeringen skal evaluere fastlegeordningen.  Stortingets anmodningsvedtak nr. 2 (2017-2018): «Stortinget ber regjeringen evaluere fastlegeordningen og fremme sak til Stortinget med forslag om endringer i ordningen som sikrer at målene for fastlegereformen innfris.»

I februar 2018 behandlet Stortinget representantforslag fra Sp om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen. Gjennom behandlingen av forslaget, ga komiteen noen føringer og synspunkter på evalueringen og på endringsbehovene. Et enstemmig storting vedtok å be regjeringen følge opp samhandlingsreformen og på egnet vis sikre opptrapping av legedekningen i primærhelsetjensten generelt, og i fastlegeordningen spesielt. I tillegg ble det - med støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelige Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt - fattet flere vedtak om ulike sider ved fastlegeordningen og om utdanningen av spesialister i allmennmedisin. KrF var med på å fremme forslag om at Stortinget ber regjeringen evaluere finansieringsordningen og redusere gjennomsnittlig listelengde i fastlegeordningen, Stortinget ber regjeringen sørge for en gradvis opptrapping av antall utdanningsstillinger i allmennmedisin, der en ser på ulike modeller der faglig støtte og sosiale rettigheter ivaretas, og informere Stortinget om dette i statsbudsjettet for 2019. KrF mente også at forslaget om å gjøre prosjektordningen med allmennlege i spesialisering (ALIS) til en nasjonal ordning, der allmennleger i spesialisering sikres tilbud om fastlønn, er et godt forslag. Når KrF også fremmet forslag om egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekruttering til fastlegeordningen, var det fordi vi vet at dette henger sammen. KrF fremmet videre forslag der Stortinget ber regjeringen i lys av den varslede evalueringen av turnusordningen, fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver for å styrke rekruttering av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten. Bollestad understreket at det er behov for en grundig evaluering, men at dagens situasjon samtidig tilsier en rask oppfølging av vedtaket i en egen sak til Stortinget, i tråd med Stortingets vedtak, i løpet av høsten 2018. Vi ser fram til behandlingen av denne saken.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=69714

 

Det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus

Ambulanseflytjenesten

Stortinget behandlet sent på våren 2018 sak om beredskapen i luftambulansetjenesten. Bakgrunnen var den reduserte ambulanseflyberedskapen som hadde oppstått i forbindelse med anbudsprosessen og overgang til ny operatør for tjenesten. Stortinget behandlet redegjørelse av helseministeren om ambulansefly i nord og samtidig representantforslag fra Rødt om å annullere anbud med selskapet Babcock før luftambulansetjenesten bryter sammen, forlenge avtalen med Lufttransport og forberede offentlig drift av tjenesten på sikt.

For KrF var det avgjørende å fremme forslag og bidra til løsninger fordi vi mente det var helt uholdbart at vi hadde havnet i en situasjon med sviktende beredskap og mulig fare for liv og helse. Det er regjeringens ansvar å sikre at vi har et godt nok luftambulansetilbud. Når beredskapen svikter, må regjeringen sette inn tiltak, både på kort og lang sikt. I vår løsning la vi ansvaret der det hører hjemme, og ba regjeringen sikre luftambulansetjenesten, enten gjennom forhandlinger med operatør, ny anbudsrunde med krav om virksomhetsoverdragelse etter AML bestemmelser, eller på annen måte.  Vi var også opptatt av at regjeringen sikrer erfaringskompetanse i luftambulansetjenesten uavhengig av operatør. Vi trenger erfarne piloter og personell, og det må legges til rette for gode overganger. Vi kan ikke risikere at situasjoner tilsvarende dem vi har hatt den siste tiden, gjentar seg. KrF mente at foretakene har hatt for stor risikovilje. Folket må oppleve trygghet for seg og sine.

Forslaget om å annullere anbudet med selskapet Babcock fikk bare støtte fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og ble dermed ikke vedtatt. Stortinget fattet enstemmig vedtak om å be regjeringen utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten. Videre ble det enstemmig vedtatt å be regjeringen evaluere anbudsprosessen vedrørende luftambulansetjenesten. Med støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, KrF , Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble det flertall for å be regjeringen sikre at erfaring og kompetanse i dagens luftambulansetjeneste videreføres, enten gjennom forhandlinger med operatør, gjennom ny anbudsrunde med krav om virksomhetsoverdragelse eller på annen egnet måte.

KrF mente situasjonen som hadde oppstått, ga en ny illustrasjon av utfordringene med helseforetaksmodellen. Når regjeringen delegerer ansvar til foretak, som igjen oppretter nye foretak og delegerer ansvar, gir det lite politisk kontroll. KrF mener dagens helseforetaksmodell innen spesialisthelsetjenesten må avvikles. Det er behov for mer politisk styring av sykehusene. KrF fremmet derfor forslag sammen med Sp og SV: Stortinget ber regjeringen fremme sak om å avvikle dagens helseforetaksmodell innen spesialisthelsetjenesten.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=72229

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=72244

 

Initiativ for å sikre at barn ikke skal måtte bo på sykehjem i strid med barnets beste og foreldrenes ønske

I februar 2018 behandlet Stortinget forslag fra representantene Bollestad og Wilkinson (SV) om å ta nye initiativ for å sikre at barn ikke skal måtte bo på sykehjem i strid med barnets beste og foreldrenes ønske. Dette var som en reaksjon på at noen kommuner faktisk plasserer barn i sykehjem, i strid med barnets og foreldrenes ønske. Unger skal ikke bo på sykehjem. Det er ikke en boform som er egnet for barn. Dette har det vært bred politisk enighet om i mange år. Likevel er det altså slik at enkelte kommuner plasserer barn i sykehjem, i strid med barnets rettigheter, i strid med barnets beste og i strid med foreldrenes ønske. Barn har rett til familieliv og trygghet. Barn har rett til å få leve sammen med sine foreldre. Ved å plassere barn i institusjoner som sykehjem, i strid med foreldrenes ønske, tar man fra unge med alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser det de har krav på, nemlig å bli behandlet med verdighet og selvstendighet. KrF fremmet forslaget fordi vi mente det var på tide at et samlet politisk Norge setter foten ettertrykkelig ned for denne typen praksis. Det førte til at alle partiene samlet seg om å be regjeringen fremme de nødvendige forslag til lov- og/eller forskriftsendring for å sikre at kommuner ikke kan bosette barn i sykehjem i strid med familiens ønsker og barnets beste. Det er bra, og vi ser fram til at regjeringen skal følge dette opp. I tillegg ba Stortinget regjeringen komme tilbake med en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplasser for barn i strid med barnets beste og familiens ønsker, fordi det er viktig at Stortinget kan få vite hva som er statusen. Stortinget ba også regjeringen umiddelbart klargjøre for kommunene at praksisen med barn som bosettes på sykehjem mot familiens ønske og barnets beste, skal opphøre og er i strid med Stortingets intensjon. Regjeringen må sikre at Stortingets føringer faktisk følges opp. De vedtakene som ble fattet i dag, er svært viktige for de barna og familiene som opplever dette som en uverdig behandling. Stortinget sendte med dette tydelige signaler som nå må følges opp i praksis.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=70190

Åpenhet i helse- og omsorgsinstitusjoner som utfører tjenester i kommunal regi

I februar 2018 behandlet Stortinget forslag fra SV om å sikre åpenhet i helse- og omsorgsinstitusjoner som utfører tjenester i kommunal regi. Stortinget fattet enstemmig vedtak om å be regjeringen sørge for at kommunenes forpliktes til å sikre innsyn i og åpenhet rundt helse- og omsorgstjenester som blir utført i kommunal regi eller på oppdrag fra kommunen, og fremme eventuelle lovforslag som er nødvendige for å oppnå dette. Videre er regjeringen blitt bedt om å vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlig tilskudd til drift av helse- og omsorgstjenester, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter. Dette vedtak ble støttet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, KrF , Miljøpartiet De Grønne og Rødt. KrF mener det er på tide at regjeringen gjør en slik vurdering. Det er mye som har skjedd i disse sektorene den siste tiden, og det er viktig å få en vurdering av om hvorvidt krav om lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med offentlige virksomheter kan være ett godt virkemiddel av flere for å sikre en ønsket utvikling i velferdssamfunnet vårt i tiden som kommer.

 https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=69786

Sykehusene

KrF mener det må være en politisk styring av sykehusene ut fra medisinskfaglige, demografiske, geografiske og klimatiske forhold. Vi ønsker ikke at det først og fremst er økonomi som blir styrende for behandlingen som gis, hvilke sykehustjenester vi skal ha, og hvor de skal utføres.

Styringsmodell

KrFs landsmøte vedtok våren 2017 at KrF mener det må være en politisk styring av sykehusene og vil avvikle de regionale helseforetakene. Når KrF går inn for avvikling av de regionale helseforetakene, handler det mye om at vi vil ha mer politisk styring av sykehusene. KrF vil ha overføring av makt fra byråkratene til de folkevalgte. KrFs modell innebærer videreføring av statlig eierskap av sykehusene, og at ansvarlig statsråd står for styringen av de lokale helseforetakene, på bakgrunn av føringer gitt av Stortinget. Stortinget skal stå for overordnet, langsiktig styring gjennom en rullerende Nasjonal helse- og sykehusplan, etter mønster av Nasjonal transportplan. Vesentlige endringer i sykehusstruktur og sykehusfunksjoner skal avgjøres av Stortinget gjennom denne planen. For KrF er det viktig at det er de folkevalgte i Stortinget og styrene av de lokale helseforetakene som skal bestemme.  Ved at de folkevalgte i kommunene og regionene sitter i de lokale helseforetaksstyrene, og ved å ha en langtidsplan for sykehusene for å sikre helhetlig og forutsigbar styring fra Stortinget, vil vi sikre at det er folket, gjennom politikerne de velger på alle tre nivåer, som bestemmer hvordan sykehus-Norge skal se ut framover.

KrF mente situasjonen som oppsto våren 2018 med svikt i luftambulanseflyberedskapen, ga en ny illustrasjon av utfordringene med helseforetaksmodellen. Når regjeringen delegerer ansvar til foretak, som igjen oppretter nye foretak og delegerer ansvar, gir det lite politisk kontroll. KrF mener dagens helseforetaksmodell innen spesialisthelsetjenesten må avvikles. Det er behov for mer politisk styring av sykehusene. KrF fremmet derfor forslag sammen med Sp og SV: Stortinget ber regjeringen fremme sak om å avvikle dagens helseforetaksmodell innen spesialisthelsetjenesten. Forslaget fikk dessverre ikke flertall.

Sykehusstrukturen

Venstre fremmet høsten 2017 representantforslag om sykehusstrukturen i Vest-Finnmark. Det har vært mye uro rundt sykehusene i Vest-Finnmark. Så lenge sykehuset har vært i Hammerfest, har det vært diskusjon om hvorvidt det var den rette plassen. Sykehuset i Hammerfest ble bygd i 1956. I dag framstår det som gammeldags, umoderne og uhensiktsmessig. Ny behandling i sykehus vil alltid kreve endring i bygninger for å sikre hensiktsmessige bygg. Det handler ikke om de ansatte først og fremst, selv om de er viktige, men det handler om pasienter. Det handler om trygghet. Det handler om tillit, at en får den hjelpen en trenger, når en har behov for det. Det handler om avstand. Det handler om vær. Det handler om sikkerhet for å nå fram. Debatten skaper indre splid i Vest-Finnmark, mellom befolkningen i Hammerfest og befolkningen i Alta. Ingen i Vest-Finnmark har hatt tillit til de utredningene som er gjort. I Alta har en ikke tillit til det som er gjort av UNN, og de vil ha den utredningen som de selv har betalt for. Den har ikke befolkningen i Hammerfest tillit til.

KrF hadde i utgangspunktet tenkt at vi ville støtte Venstres første forslag, men så gikk Venstre sammen med Fremskrittspartiet og fremmet et annet forslag. KrF støttet derfor forslag fra Senterpartiet: Stortinget ber regjeringa utvide spesialisthelsetenestetilbodet i Alta med ein fødeavdeling og utgreie nødvendige akuttfunksjonar i tilknyting til dette. Det må leggast til grunn at det blir bygt nytt sjukehus i Hammerfest og at sjukehusa i Finnmark samarbeider i ein nettverksmodell for å gi heile befolkninga eit likeverdig helsetilbod av god kvalitet.

Ingen av forslagene ble vedtatt. Fremskrittspartiet og Venstre støttet forslaget om å be regjeringen iverksette en uavhengig utredning av sykehussstrukturen i Vest-Finnmark.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=69711

 

Innsatsstyrt finansiering

KrF har tidligere, sammen med Senterpartiet, fremmet forslag om en helhetlig gjennomgang av dagens finansiering av sykehus og om å utrede alternative ordninger og modeller, som sikrer at økonomien ikke blir styrende for den helsehjelpen som gis til pasientene. Vi må sikre den gode balansen. Det er ingen av oss som ønsker å stå ansvarlig for – eller som pasient å møte – en helsetjeneste der det kun er økonomien som styrer. KrF vil ha en finansieringsmodell som sikrer at økonomien ikke blir styrende for den helsehjelpen som gis.

I regjeringserklæringen fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre signaliserer man en økning av andelen aktivitetsbasert finansiering. KrFs grunnsyn er at andelen innsatsstyrt finansiering ikke kan være høyere enn 30 prosent. Men det får vi ikke flertall for pt. KrF er skeptisk til en for høy andel innsatsstyrt finansiering, blant annet på grunn av vridningseffekten av innsatsstyrt finansiering. KrF er også opptatt av at ikke økonomi og inntekter skal være styrende for den behandlingen som sykehusene gir til pasientene. KrF mener det er behov for å tydeliggjøre at ISF ikke er et prioriteringsverktøy. KrF var også opptatt av å få inn en merknad i innstillingen til budsjettet for 2018 som sa følgende:

«Fra 2017 er finansiering av poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og rusbehandling inkludert i ISF. KrF er i tvil om dette er klokt, og vil se på om det finnes alternative løsninger.»

KrF har altså signalisert at vi ser at dette kan ha uheldige virkninger innen rus og psykiatri.

Representanter fra Sp fremmet i november 2017 forslag om å redusere andelen innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten og ikke la innsatsstyrt finansiering videreføres ned på sykehus- og avdelingsnivå. Stortinget vedtok i februar 2018 å be regjeringen evaluere hvordan innsatsstyrt finansiering (ISF) påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene. Videre ble det vedtatt å be regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 redusere andelen innsatsstyrt finansiering i somatikken til å utgjøre maksimalt 40 prosent. Begge vedtakene ble støttet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, KrF, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=69930

 

Akuttmedisinforskriftens krav til bakvakt i legevakt

Stortinget har behandlet forslag fra representanter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti om å endre akuttmedisinforskriftens krav til bakvakt i legevakt. Forslagene ble vedtatt, med støtte fra forslagsstillernes partier og MDG og Rødt. Vedtaket innebærer at det ikke skal settes et generelt krav til bakvakt med utrykningsplikt. Regjeringen er i tillegg bedt om å sikre at alle legevakter har en ordning der bakvakt med lokalkunnskap og selvstendig vaktkompetanse er tilgjengelig på telefon for leger uten selvstendig vaktkompetanse.

Helse- og omsorgsministeren informerte i forbindelse med saksbehandlingen at han vil forlenge overgangsordningen for krav til grunnkompetanse for leger. KrF mener det er bra at krav til bakvakt med utrykningsplikt for leger som ikke oppfyller kravet til selvstendig vakt, blir utsatt til 2020. KrF mener imidlertid at det er viktig å endre kravet i forskriften til bakvakt og ikke bare utsette den. Vi er redd for at en ren utsettelse av bakvaktskravet og ikke en endring kan føre til enda mer sentralisering av legevakter. For KrF er dette viktig for å unngå en svekkelse av de allerede sårbare legetjenestene i distriktskommunene. Det betyr totalt sett et dårligere helsetilbud for folk flest.

Noen kan mene at de vedtakene som ble fattet innebærer detaljstyring fra Stortinget, men Bollestad forsvarte vedtakene og sa at det å sitte stille og se på at helsetilbudet i Distrikts-Norge kan bli svekket, det kan ikke Stortinget gjøre, spesielt når det er sårbare legetjenester i distriktskommuner allerede.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71162

 

Demokrati- og ledelsesreform i offentlige sykehus med innføring av tillitsbasert, stedlig ledelse

Stortinget har behandlet forslag fra representanter fra Senterpartiet om en demokrati- og ledelsesreform i offentlige sykehus med innføring av tillitsbasert, stedlig ledelse ved alle norske sykehus. Forslagene ble støttet av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti , Kristelig Folkeparti, MDG og Rødt og ble dermed ikke vedtatt.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71052

 

Fast ansatte vikarer for bedre velferd og tryggere jobber

Stortinget har behandlet et representantforslag fra medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti om fast ansatte vikarer i helseforetakene. Stortinget har - med stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, MDG og Rødt - vedtatt å be regjeringen gjennomgå vikarbruken i helseforetakene for å se om bruken er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser, samt sørge for en nedtrapping i bruken av ekstern innleie i helseforetakene.

KrF støtter mål om flere faste stillinger i helse- og omsorgstjenesten, og at vikarbruken må ned. Faste stillinger er generelt sett godt for alle. Det er godt for den enkelte ansattes trygghet og for familie- og privatliv, det er godt for dem som skal planlegge helsetjenesten, og det er godt for den som er syk, å vite at det er en jeg kjenner, som kommer.  Lav grunnbemanning gir lite slingringsmonn ved sykdom og fravær, noe som gir økt vikarbruk. Derfor er KrF opptatt av god grunnbemanning i helse- og omsorgstjenesten, både i sykehusene og i kommunene.

KrF mener ufrivillig deltid må bekjempes, samtidig som retten til frivillig deltid må ivaretas. Det er et mål at alle får tilbud om heltidsstillinger i norsk helsesektor.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71503

 

Rolleblanding i helsetjenesten

Stortinget har behandlet et representantforslag fra medlemmer fra Arbeiderpartiet om å unngå rolleblanding i helsetjenesten. Det er enighet i komiteinnstillingen om betydningen av å ha tydelige regler for å unngå habilitetskonflikter og rolleblanding, og at ansattes bierverv krever årvåkenhet. Forslagene ble ikke vedtatt.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71202

 

Sluttavtaler og retrettstillinger for ledere i helseforetakene

Stortinget har behandlet et representantforslag fra Sp om å endre regelverk og praksis for bruk av sluttavtaler og retrettstillinger for ledere i helseforetakene. Det ble i mai 2018 fattet vedtak om å be regjeringen gjennomgå arbeids- og sluttavtaler for ledere av alle helseforetakene for å avklare om avtalene er i samsvar med gjeldende retningslinjer på området. Videre ble regjeringen bedt om å vurdere helseforetakenes praksis med sluttvederlag og etterlønn og sikre at helseforetakene ikke tar i bruk sluttvederlag når lederen selv har tatt initiativ til oppsigelse. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt støttet vedtakene.

Bakgrunnen for forslaget og vedtakene var en rekke avsløringer om svært høye lederlønninger og etterlønninger i helsevesenet. Det er viktig at pengene i helsesektoren brukes klokt. KrF mener det er grunn til å være skeptisk til et skyhøyt lønnsnivå og til dagens bruk av sluttavtaler og retrettstillinger i helseforetakene. En skal og bør følge statens retningslinjer både for lønn og etterlønn. Når vi ser at helseforetakene ikke har fulgt statens retningslinjer for lederlønn og annen godtgjørelse, mener vi det burde ha vært gjort noe for å sikre at disse retningslinjene følges i helseforetakene. Bollestad påpekte i debatten om saken at dette er en del av vår kritikk mot foretaksmodellen. Hun understreket videre at lønnsnivået må være høyt for å få folk med nødvendig kompetanse på plass, men det bør ikke være høyere enn det heller. Lønnsnivået bør ikke være høyere enn at vi til enhver tid sikrer gode ledere med god kompetanse, for vi har en helsetjeneste som trenger pengene, og vi har innbyggere som trenger gode tjenester. Det er det pengene først og fremst må gå til, det må ikke være slik at en for stor andel av pengepotten går til lederlønninger.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71302

 

Pasienttransport

Stortinget har i forbindelse med behandling av representantforslag fra Sp enstemmig vedtatt å be regjeringen starte evalueringen av pasientreiseordningen i august 2019. Det er også fattet enstemmig vedtak om å be regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene går gjennom organiseringen av pasientreiseordningen. I tillegg er det med støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, MDG og Rødt vedtatt å be regjeringen gjøre en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget for å forenkle og forbedre ordningen.

Bakgrunnen for saken og vedtakene er at Stortinget i 2015 foretok endringer i pasient- og brukerrettighetsloven når det gjaldt regelverket for dekning av utgifter til pasientreiser, jf. Innst. 302 L (2014–2015) og Prop. 77 L (2014–2015). Det ble innført en standardsats, færre dokumentasjonskrav og mulighet for elektronisk innsending av refusjonskrav. Frem til da var pasientreiseordningen innrettet slik at pasientene måtte ta vare på kvitteringer og annen dokumentasjon og måtte sende disse inn manuelt. Ny ordning skulle forenkle dette. Det ble innført en felles kilometertakst til erstatning for systemet med dekning av billigste rutegående transport. Hensikten var at refusjonen skal bli den samme uansett hvilken transportmåte pasienten velger.

Så har det kommet fram en rekke eksempler på at den nye ordningen ikke alltid fungerer godt. Det har vært flere tilfeller med pasienter som har måttet vente altfor lenge før drosje har kommet, og på å fly hjem. Særlig eldre mennesker og personer med svekket allmenntilstand melder om at pasientreiseordningen er en belastning. Skjemaet for refusjon oppleves som svært byråkratisk, og for flere pasientgrupper er utfylling av et slikt skjema noe de vegrer seg for. I tillegg kritiseres kilometersatsen for å være for lav. Der for eksempel lite hensiktsmessige bussruter er billigste reisemåte, dekkes ikke ferjebilletter, bompenger, parkeringsavgift osv. Flertallet mener det er nødvendig å se ordningen med billigst mulig reisemåte opp mot en rimelig vurdering av reisetid og ulemper ved reisen. Pasienter som skal til poliklinisk undersøkelse eller dagbehandling, og som bor langt unna og må overnatte, selv må betale for overnatting og søke refusjon i etterkant. Kostnader over satsen på 565 kroner (fra 1. januar 2018) dekkes ikke. Flertallet mener alle forhold ved ordningen for pasientreiser må gjennomgås med sikte på å rette opp feil, mangler og urettferdige sider ved systemet og for å sørge for et system som gjør pasientreisen minst mulig problematisk for pasientene. Erfaringene etter lovendringen viser ikke bare behovet for å gjennomgå helseforetakenes anbudspraksis og helseforetakenes organisering av pasientreiser, men at det også er behov for en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og tiltak for å forenkle og forbedre ordningen. Det er behov for en bred gjennomgang av både helseforetakenes anbudspraksis og organisering av pasientreiser for å få til en ordning som fungerer bedre for pasientene.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=70653

Kvalitet og pasientsikkerhet 2016

Stortinget behandlet våren 2018 stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet for 2016. Dette er en årlig melding. Helsekomiteens og flertallets merknader skal tas med i regjeringens videre arbeid. Blant annet ba komiteen regjeringen følge opp ombudenes bemerkning om at tilbud til familier med barn som har omfattende hjelpebehov, varierer mellom kommunene, og viste til formålsparagrafen i pasient- og brukerrettighetsloven hvor «befolkningen skal få lik tilgang på tjenester av god kvalitet». Komiteens flertall påpekte også at det er uakseptabelt at kun 55 prosent av sykehjemsbeboere er vurdert av lege de siste tolv måneder, og at det er helt nødvendig å styrke legedekningen på sykehjem, og ber regjeringen om å sikre dette. At bare 37 prosent av langtidsbeboere på sykehjem er vurdert av tannhelsepersonell de siste tolv måneder, er også et uakseptabelt lavt tall, og også her må tjenesten styrkes.  Flertallet uttrykte bekymring for at det har vært en økning i ventetid på dagaktivitetstilbud, og at det er færre som venter under 15 dager etter vedtak om tjeneste til mottatt tjeneste. Dagaktivitetstilbud er svært viktig både for å skape trygghet i hverdagen, avlaste pårørende og eventuelt utsette behov for sykehjemsplass. Flertallet viste blant annet også til at bare 2,8 prosent av mottakere av tidsbegrenset opphold i institusjon har en virksom individuell plan. Et flertall har ikke individuell plan selv om beboere har vedtak om habilitering og rehabilitering i institusjon, noe som er langt fra tilfredsstillende.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=69766

 

Spesialistutdanningen for leger

Stortinget behandlet våren 2018 representantforslag fra KrF om å sikre kvaliteten i spesialistutdanningen for leger. Med støtte fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble det vedtatt å be regjeringen sikre kvalitet i spesialistutdanningen for leger gjennom nasjonalt standardiserte læringsaktiviteter, og følge opp at de regionale helseforetakene legger anbefalt antall læringsaktiviteter, benevnt som prosedyrelistene, til grunn for å sikre grunnleggende og lik kompetanse for alle legespesialister som utdannes i Norge.

Bakgrunnen for dette representantforslaget var en bekymring for at vi ikke klarer å sikre kvaliteten i spesialistutdanningen for leger uten forpliktende minimumskrav til læringsaktiviteter i spesialistutdanningen for leger. KrF hadde et lignende forslag også i forrige periode. Når Kristelig Folkeparti har sett et behov for å uttrykke bekymring for at læringsaktiviteter forankret i anbefalinger og normerende dokumenter ikke vil være et sterkt nok virkemiddel for å sikre en nasjonal minimumsstandard for realkompetanse hos spesialistene, er det fordi det er kvaliteten i helsetjenestene dette til syvende og sist går ut over. Vi mener det er grunn til å lytte til fagmiljøene i denne saken, og vi mener at prosedyrelistene må være obligatoriske for å sikre standardisering og kvalitet i spesialisttilbudet. Til syvende og sist vil det gå ut over kvaliteten i hele landet hvis vi ikke får et likt grunnlag. KrF er glad for at en samlet komité i innstillingen uttrykker enighet om at obligatoriske minimumskrav til gjennomføring av læringsaktiviteter er en forutsetning for å sikre kvalitet i utdanningen og et nasjonalt utdanningssystem der alle spesialister i en spesialitet oppnår samme praktiske og teoretiske kjernekompetanse og en felles faglig basis for sin yrkesutøvelse. En samlet komité slår fast at pasientene må kunne forvente at spesialister i et fagområde har samme kjernekompetanse og grunnleggende ferdigheter, uavhengig av hvor i landet de utredes og behandles. Komiteen understreker også at det påligger helseministeren som eier av sykehusene å sikre en nasjonal standardisering av ferdighetstrening i spesialistutdanningen som en forutsetning for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet og unngå uønsket variasjon. KrF er glad for vedtakene som ble gjort i saken, men skulle gjerne sett at vedtakene var like tydelige som merknadene.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71878

2017

Fødselsomsorgen

Våren 2017 behandlet Stortinget et representantforslag fra SV om strakstiltak for å sikre en trygg fødselsomsorg. KrF fremmet i denne sammenheng en rekke forslag, men ingen fikk flertallets støtte. Selv om mye er bra i fødselsomsorgen, vet vi vel alle godt at det er mye som trenger forbedring, og at utviklingen ikke alltid går i riktig retning. Vi vet at det ikke er slik at fødekvinner har en egen jordmor til stede når hun føder i Norge i dag. Det skjer transportfødsler som følge av store avstander, og det skjer i de store byene, noe som blant annet forklares med at de fødende venter for lenge hjemme når klinikkene er fulle. Vi vet at langt fra alle får oppfølging av jordmor etter fødsel. Vi vet at veldig mange ikke får i gang ammingen før de reiser fra barselsavdelingen. Mange utslitte og sårbare mødre må tilbake og ta prøver selv om de nesten ikke klarer det, fordi de ble sendt hjem så veldig tidlig. Vi hører jordmormiljøenes bekymring og de ansatte på føde- og barselsavdelingene som forteller om effektiviseringspress og lite tid til å se den enkelte. Vi vet at ikke alt er i praksis som på papiret, og vi er nødt til å få til forbedringer. På grunn av dette fremmet KrF forslag, det første sammen med Ap og Sp:

Stortinget ber regjeringen sikre en trygg fødselsomsorg i tråd med kvalitetskrav til fødselsomsorgen satt i nasjonal veileder, og stanse sentraliseringen av fødeinstitusjoner.

For øvrig fremmet vi sammen med Sp forslag om:

-at regjeringen fremmer sak om å endre finansieringsordningen for jordmortjenesten på bakgrunn av en evaluering av takstordningen for jordmødre, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å ansette jordmødre.

-at regjeringen sikrer at utdanningskapasiteten for jordmødre samsvarer med målene Stortinget har satt for jordmortjenesten.

- at regjeringen sikrer økt bruk av heltidsstillinger i den kommunale jordmortjenesten

-at regjeringen sikrer alle barselkvinner tilbud om hjelp til etablering av amming etter fødsel

-at regjeringen fremmer sak om å rammefinansiere fødselsomsorgen slik at kvalitet blir premiert og at en sikrer forsvarlig bemanning som et akuttilbud.

-at regjeringen gjennomfører en full gjennomgang av bemanningssituasjonen ved landets fødesteder for å sikre at bemanningen er god nok til at hver kvinne faktisk har tilgang til en-til-en-omsorg fra jordmor under den aktive delen av fødselen.

- at regjeringen innfører et grunnleggende prinsipp om at familier, uavhengig av bosted, skal sikres et nært og tilgjengelig fødetilbud i henhold til de nasjonale kvalitetskravene satt til fødselsomsorgen.

-at regjeringen sikrer at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, og ikke økonomisk betinget.

-at regjeringen fremskaffer en nasjonal oversikt over følgetjenesten for gravide og sørger for at det iverksettes tiltak der helseforetakenes ambulansetjeneste ikke gir nødvendig beredskap for følge av gravide til fødestedet.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68703

Tannhelsetjenesten

Våren 2017 sikret KrF at ansvaret for tannhelsetjenesten videreføres på fylkeskommunalt nivå. Et forslag om å overføre ansvar fra fylkeskommunen til kommunene ble fremmet for Stortinget etter å ha vært ute på høring. Hoveddelen av høringssvarene handlet om hvor viktig det er å videreføre det fylkeskommunale ansvaret og ikke bryte opp dagens velfungerende strukturer og ødelegge gode fagmiljø. Bakgrunnen for at dette forslaget kom, er oppgavemeldingen, men Stortinget skulle ved behandlingen av lovproposisjonen til helsekomiteen våren 2017 ta endelig stilling til hvilket forvaltningsnivå som i framtiden skal ivareta det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester. Stortinget vedtok i juni 2017 å videreføre tannhelsetjenesten på det regionale nivå. I tillegg ble det åpnet for en prøveordning for om lag 15 kommuner, som kan søke om å prøve ut å ta hele ansvaret selv, fra 2020. Kommunenes søknad må den sittende regjeringen vurdere ut fra hvert enkelt tilfelle, om det er hensiktsmessig for den enkelte kommune og for det helhetlige tilbudet i det fylket eller den regionen som har ansvaret. Det står i lovverket at det er Kongen som gis fullmakt til å fastsette nødvendige bestemmelser for å regulere og avklare overføringen. Dermed vil det være framtidige storting og regjeringer som avgjør her. I 2017 ønsket Stortingets flertall ikke en overføring av tannhelseansvaret til kommunalt nivå, derfor ble det ikke vedtatt selv om regjeringen hadde foreslått dette.

KrF er glad for at Stortinget besluttet at ansvaret for tannhelsetjenesten videreføres på et regionalt nivå. Det er klokt. Vi har i dag en tannhelsetjeneste som fylkeskommunen har ansvaret for, og dette fungerer godt. Det er viktig for KrF at fylkeskommunen fortsetter å ha dette ansvaret, og at gode og kompetente fagmiljø ikke ødelegges.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68453

Rekruttering av fastleger

Representanter fra Ap fremmet våren 2017 representantforslag om rekruttering av fastleger. KrF fremmet i forbindelse med dette følgende forslag sammen med Ap og Sp:

Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvordan man kan sikre god rekruttering av leger til primærhelsetjenesten fremover. Saken må blant annet omhandle hvordan man kan sikre at primærhelsetjeneste skal inkluderes i medisinstudiet i fremtiden, samt opprettelse av flere utdanningsstillinger for leger i spesialisering i allmennmedisin.

 

Norge har en god fastlegedekning, med relativt få innbyggere per fastlege sammenliknet med andre land. Men rekrutteringen til fastlegeyrket er under press. Fire av ti kommuner oppgir at de sliter med å rekruttere fastleger. I flere fylker har det alltid vært vanskelig å rekruttere fastleger, men nå står hele systemet i fare for å bryte sammen. Det er få søkere til fastlegejobber mange steder, og av søkerne er det for få som tilfredsstiller kompetansekrav til selvstendig legearbeid. Da samhandlingsreformen ble innført, ble det forespeilet flere fastlegestillinger, det ble også lagt flere oppgaver til kommunene, og dermed til fastlegene. Denne utviklingen er forsterket i årene etter. Etter fem år med fastlegeordningen hadde legetallet økt i sykehus med 18 prosent, antallet fastleger i landet med 12 prosent og i Sogn og Fjordane med 6 prosent. Arbeidsbelastningen har med andre ord blitt større. Det må gjøres nødvendige endringer i arbeidsforholdene for leger, og det må tas høyde for endringer i legestanden, der unge leger i etableringsfasen trenger rammer rundt arbeidslivet som er forenlig med familieliv.

KrF mener det er behov for en evaluering av fastlegeordningen.

Det er både et statlig og kommunalt ansvar å legge til rette for rekruttering av fastleger, og at slikt arbeid må gjenspeiles gjennom både utdanning og lokale insentiver.

 Det gir store utfordringer at en så stor andel av norske medisinerstudenter studerer i utlandet. I Helsedirektoratets statusrapport om turnus for leger (IS 2403–01/2016) blir det sagt at om denne utviklingen fortsetter, vil det om få år være flere medisinerstudenter i utlandet enn i Norge. Manglende rekruttering av fastleger og samtidig sentralisering av det akuttmedisinske tilbudet i kommuner og helseforetak er viktige deler av en trend hvor folkets helsetjeneste blir stadig mer sentralisert. Det er helt grunnleggende velferdstilbud som sentraliseres, og utviklingen kan ikke fortsette. Parallelt med sentraliseringen som særlig rammer distriktene, er det for få fastleger også i befolkningstette områder, og mange steder er det svært lange fastlegelister. Det er kommet flere forslag til hvordan situasjonen kan bedres, blant annet egen distriktstakst. Vi mener slike forslag må vurderes. KrF er enig med Legeforeningen som mener dagens grense på 2 500 pasienter per fastlege er for høy og at det må innføres mindre listelengde.

Både internasjonal forskning og nasjonale erfaringer tilsier at kommuner og tjenester utenfor de store tettstedene trenger bevisst tilrettelegging for å rekruttere og beholde leger. En undersøkelse fra NSDM fra 2014 viser at hver femte kommune under 20 000 innbyggere mangler fastlege eller legevaktslege og løser det med hyppige vikarstafetter. I kommuner med mellom 2 000 og 3 000 innbyggere er gjennomsnittlig listelengde for fasteleger på 915, reelt er tallet på 800, da det er ledige plasser på åpne lister. I kommuner med over en times reisevei til sykehus er gjennomsnittlig listestørrelse på 781, mens Oslo har de lengste listene i landet.

Legeforeningen mener at utdanningsstillinger for allmennleger er nøkkelen til å styrke rekrutteringen av flere fastleger i fremtiden. Kompleksiteten i primærhelsetjenesten har vært økende som følge av samhandlingsreformen og den medisinske utviklingen. For at unge leger skal være trygge og gode forvaltere av portvokterrollen, er det nødvendig med god veiledning i et faglig fellesskap. Kommunene har også et stort ansvar for å tilpasse økonomiske rammevilkår og sikre fleksibilitet, slik at flere nyutdannede velger fastlegeyrket. Rekrutteringsstillinger på fast lønn vil gjøre overgangen lettere for mange. Det må initieres flere nasjonale forsøk med utdanningsstillinger for allmennleger. Prosjektet ALIS-Vest er et godt eksempel på en slik pilot, der flere vestlandskommuner samarbeider om tilrettelegging for nyansatte leger med god veiledning og praksis både i distriktskommune og by.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68517

Prioriteringer

Høsten 2016 behandlet Stortinget melding om prioriteringer i helsesektoren: Meld. St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste. Gjennom behandlingen ga Stortinget tilslutning til at tiltak i helsetjenesten skal vurderes ut fra tre prioriteringskriterier - nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet.  KrF ba sammen med Senterpartiet og Venstre regjeringen om å foreta en helhetlig gjennomgang av dagens finansieringssystem for sykehusene. Økonomien skal ikke styre helsehjelpen som gis norske pasienter. Derfor er pasientene tjent med en gjennomgang av dagens finansieringsordning. Vi må sikre likeverdige tjenester, og at det er pasientens behov som står i fokus.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=64494

 

Styrket rettsstilling for barn

Stortinget vedtok i juni 2017 lovendringer som styrker og tydeliggjør barn og unges rettsstilling. Den antakeligvis viktigste av disse er endringen i pasient- og brukerrettighetsloven knyttet til videreformidling av informasjon om et barn til foreldre eller andre som har foreldreansvaret. Hensikten med lovendringen, er å bidra til å trygge barn, øke deres tillit til helsetjenesten og sikre at de blir ivaretatt på en god måte. En samlet helsekomité understreker at det må gis gode føringer for hvordan unntakene fra hovedregelen skal praktiseres, slik at et komplisert regelverk ikke forhindrer god oppfølging av barn og god rettledning for de instanser som skal følge opp regelverket. Komiteen mener at god forvaltning av denne endringen i regelverket vil bidra til å styrke barns rolle og medbestemmelse overfor helsetjenesten.

Komiteens flertall understreker, slik også regjeringen gjør i proposisjonen, at det er vurderingen av hva som vil være det beste for barnet, som skal være avgjørende når helsepersonell skal vurdere hvorvidt informasjon skal gis til foreldrene eller ikke, eller til andre som har foreldreansvaret. Viktige hensyn vil kunne trekke i hver sin retning, og personell må gjøre en avveining for å fastslå hvilke hensyn som skal gis avgjørende vekt for å sikre barnets behov på en best mulig måte.

KrF fremmet, sammen med Venstre og Sp, et forslag om at dette må følges nøye opp framover, slik at vi blir sikre på at vår intensjon faktisk oppfylles. Vi må vite at barn får god nok beskyttelse. Loven må praktiseres slik at barn og unge er trygge i møte med helsetjenesten, og at de blir hørt. Sentrumspartiene fremmet derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen løpende evaluere endringene i pasient- og brukerrettighetsloven om plikten til å informere foreldre, for å sikre at innføringen av unntaket fra plikten til å informere foreldrene sikrer barns beste. Stortinget orienteres på egnet måte og senest innen tre år.»

KrF stemte i tillegg for alle forslagene til lovendringer i proposisjonen.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67729

 

Styrket pårørendestøtte

Pårørende står for nesten halvparten av de samlede omsorgsoppgavene som ytes i dag. De er dermed en viktig ressurs for de nærmeste og for helse- og omsorgstjenestene rundt om i landet. Mange pårørende opplever at denne innsatsen ikke alltid anerkjennes. Vi må først anerkjenne denne betydningen for å kunne se nødvendigheten av at mange også vil trenge pårørendestøtte i form av avlastning, omsorgsstønad, opplæring, oppfølging, samtaler og verdsettelse. Vi må innse hvor viktig og stor en jobb pårørende gjør, og hvor viktig det er å ivareta mange av våre syke. Det er best for brukerne, og det er best for samfunnet at vi har aktive og gode pårørende. Pårørende er en mangeartet gruppe, som inkluderer alt fra barn, pårørende til barn og barn som er pårørende.

 

KrF mener det er viktig at pårørendestøtte sees under ett: hjelpestønad, pleiepenger og omsorgslønn mener vi burde slås sammen til én statlig ordning for å sikre et enklest og best mulig regelverk.

Så lenge dette er separate ordninger, mener vi at det bør være en felles minstesats for omsorgslønnsordningen, samt nasjonale retningslinjer som sikrer geografisk likhet i ordningen, samt at omsorgslønn rettighetsfestes.

Det bør være barnets behov som utløser pleiepenger, og det bør uavhengig av øvrige kriterier være mulig å tjene opp en ny periode med pleiepenger, slik at for eksempel et tilbakefall av et barns sykdom, eller et nytt sykdomstilfelle, omfattes av ordningen. Behovet for kompensasjon for inntektsbortfallet er like aktuelt, selv om det skjer gjentatte ganger i en families liv. Det er barnets behov for pleie og omsorg som må ivaretas og avgjøre lengden på pleiepengeperioden. Derfor må det også være rom for en skjønnsmessig vurdering i forvaltningen av ordningen.

 

Våren 2017 fremmet regjeringen for Stortinget to separate saker, en til helsekomiteen om omsorgslønn og en til arbeids- og sosialkomiteen om pleiepenger. KrF har lenge etterlyst forbedringer i ordningene, men var ikke fornøyd med regjeringens forslag.

 

Omsorgslønn

Regjeringens forslag til endringer i omsorgslønnsordningen kom i saken om kommunens plikt til pårørendestøtte. Etter bestemmelsen skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, omsorgsstønad, opplæring og veiledning. Kommunen får en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering av pårørendes behov og fatte vedtak om tiltak. Dermed sikres at det samlede tjenestetilbudet som utformes, også ivaretar pårørendes behov. Samlet sett skal dette gi en ny og forbedret rettsstilling for pårørende. KrF voterte for forslagene i proposisjonen og fremmet i tillegg følgende forslag:

Forslag fra Ap og KrF:

Stortinget ber regjeringen styrke koordinatorrollen i form av forpliktende, nasjonale krav både til koordinerende enhet og til koordinatorrollen, og gjennom styrket myndighet til å sikre gjennomføring av tverrfaglige tiltak og individuell plan.

 

Forslag fra KrF og Venstre:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til hvordan barn som pårørende kan sikres selvstendige rettigheter og gode og helhetlige tjenester.

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan hjelpestønad, pleiepenger og omsorgslønn kan slås sammen til én statlig ordning for å sikre et enklest og best mulig regelverk.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en felles minstesats for omsorgslønnsordningen, samt nasjonale retningslinjer som sikrer geografisk likhet i ordningen.

 

Forslag fra KrF:

Stortinget ber regjeringen etablere Avansert hjemmesykehus for barn i alle helseregioner.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om rettighetsfesting av omsorgslønn.

 

For mange pårørende er det vanskelig å orientere seg i alle ordninger og i de offentlige systemene som finnes. Derfor tror KrF på én koordinator som pårørende kan forholde seg til, uavhengig av hvilket tjenesteområde de skal inn i eller få hjelp fra. KrF foreslo sammen med Ap å styrke koordinatorrollen, nettopp fordi dette er så vanskelig for veldig mange – mange sier at det er det som sliter dem ut.

I tillegg tror KrF at det er viktig å bygge opp pårørendesentre, nasjonale pådrivere, som er med og hjelper oss rundt om i kommunene til å drive et godt pårørendearbeid. Vi har sammen med regjeringspartiene og Venstre satset på dette i Stavanger. KrF mener at disse pårørendesentrene også kan ta et nasjonalt ansvar, peke ut ansvaret som kommunene har, og hjelpe dem med gode tiltak, for vi trenger pårørende, og pasientene trenger pårørende.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-239l/

 

Pleiepenger

Etter påske 2017 behandlet Stortinget en annen sak om pårørendestøtte, pleiepengene. Det var ulike departement som fremmet forslagene om omsorgslønn og pleiepenger, og det var ulike stortingskomiteer som behandlet dem, fordi det er ulike ordninger, ulike forvaltningsnivåer, ulike system. Det blir altså systembegrunnelser for endringer og systembegrunnelse for ikke å se ordningene i sammenheng.

KrF mener det er nødvendig å se omsorgslønnsordningen i sammenheng med pleiepenger og hjelpestønad for å sikre en økonomisk trygghet og forutsigbarhet for foreldre med tunge pleie- og omsorgsoppgaver.

Poenget vårt er at vi må gjøre det enklere for familiene å forholde seg til ordningene og regelverket, og sikre at alle som er pårørende og gjør dette omsorgsarbeidet, kan få lønn for det uavhengig av hvilken kommune man bor i, og uten å oppleve at de stadig må kjempe seg til det. Vi ønsker å se ordningene utifra den enkelte pårørendes perspektiv, den enkelte sykes perspektiv, den enkelte families perspektiv.

 

Dette handler selvsagt i stor grad om budsjett og økonomi, men som det påpekes i helsekomiteens innstilling om omsorgslønn: 

I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det være lønnsomt å legge godt til rette for pårørende med krevende omsorgsoppgaver. Det er for eksempel mye som tyder på at mange pårørende som får avslag på pleiepenger blir sykemeldt og til og med uføre. Vi er også kjent med at det er større sannsynlighet for familiekonflikter og at barn utsettes for omsorgssvikt i familier som er hardt prøvet med tunge omsorgsoppgaver, noe både samfunnet, de pårørende og det pleietrengende barnet taper på. Samfunnet har alt å tjene på å legge godt til rette for å sikre gode økonomiske ordninger for de få familiene som vil være i behov av mer utvidet pleiepengeordning. Utgiftene til pleiepenger utgjør en mindre sum, også med utvidelsen av ordningen, sammenlignet med de årlige utgiftene til sykepenger og sammenlignet med alternative utgifter til for eksempel institusjonsplass.

 

KrF mener det er bra at regjeringens forslag gjør at regelverket blir enklere og mindre strengt og at pleiepenger kan gis ved varig sykdom.

Det er bra at det legges opp til at pleiepenger skal kunne graderes ned til 20 pst., mot 50 pst. i dag.

KrF er for alt som gir familier med tunge pleieoppgaver mer fleksibilitet og mulighet for variasjon og å kunne finne egne, gode løsninger for kombinasjon av arbeid utenfor hjemmet og pleieoppgaver hjemme.

 

KrF er glad for at flertallet gjør endringer og innfører unntak fra regelverket i helt særskilte tilfeller.

 

KrF støttet ikke alle forslagene til endringer.

Vi ser at foreldre med de alvorligst syke barna kan ha behov for en lengre periode med pleiepenger enn fem år, og vi mener det bør være rom for pleiepenger dersom barn med utviklingshemming har behov for oppfølging av foreldre ved sykdom også etter at de er 18 år.

Den belastningen det kan være for en familie å leve med dramatisk redusert inntekt over flere år, samtidig som de har et alvorlig sykt barn, gjør at det er vanskelig å forsvare et fall til 66 pst. lønnskompensasjon allerede etter ett år. Skaper dette den tryggheten familier med alvorlig syke barn trenger? En forsørger som er avhengig av pleiepenger har ikke mulighet for å øke sin inntekt. I de fleste alvorlige sykdomstilfellene det her er snakk om, er det samfunnsmessig og mellommenneskelig mer verdifullt at foreldrene pleier barnet enn at det bygges ut et institusjonelt apparat for å trygge barnets liv.

KrF mener som SV også skriver i innstillingen at helserelaterte utgifter til barn bør dekkes fullt ut, og at det bør være mulig å tjene opp en ny periode med pleiepenger, slik at for eksempel et tilbakefall av et barns sykdom, eller et nytt sykdomstilfelle, omfattes av ordningen. KrF støttet derfor SVs forslag til ny § 9-12.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67618

Helsehjelp til papirløse migranter

Våren 2017 behandlet Stortinget representantforslag fra KrF om helsehjelp til papirløse migranter. Ingen av forslagene fremmet i saken fikk flertallets støtte.

Papirløse migranter har i dag rett til øyeblikkelig hjelp eller helsehjelp som ikke kan vente. Alle gravide som oppholder seg i riket har rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel, herunder svangerskaps- og barselomsorg. Men siden de ikke er medlem av folketrygden, må de selv betale for helsetjenester. Det sier seg selv at det for en papirløs migrant er tilnærmet umulig å betale kostnaden for helsetjenestene. Når du i tillegg er redd for å bli oppdaget og meldt til politiet, kan det gjøre at du ikke våger å oppsøke hjelp.

Helsedirektoratet kom i mai 2009 med en rekke anbefalinger som kan bedre tilgang til helsehjelp for papirløse migranter. De kan mange gode råd. KrF etterlyser med forslaget vårt en god oppfølging.

I dag er det mange som gjør en kjempejobb for bymisjonen, Røde Kors og andre organisasjoner, de tar ansvar. Staten tar ikke nok ansvar. Dette er mennesker i nød, og land som vi ofte sammenligner oss med, har mye bedre ordninger enn Norge. Rettigheter for papirløse migranter er den eneste kategorien innenfor helsefeltet der Norges posisjon er svært svak. I Norge er det mye dårligere rettigheter for udokumenterte migranter enn i våre naboland.

 KrF mener det er på tide at myndighetene tar ansvar for disse menneskene som er i en sårbar situasjon. KrF fremmet sammen to forslag sammen med Sp og V, og ett forslag sammen med V. Forslagene fikk støtte fra MDG og SV:

Stortinget ber regjeringen sørge for at tilbudet for sårbare grupper papirløse migranter, som barn, personer med funksjonshemninger, gravide kvinner og eldre, er på linje med tilbudet til befolkningen for øvrig.

Stortinget ber regjeringen utarbeide ordninger for finansiering av helsetjenester til ubemidlede papirløse.

Stortinget ber regjeringen sørge for at også papirløse migranter gis eksplisitt rett til forebyggende og kurative helsetjenester i primærhelsetjenesten, inkludert rett til å stå på liste til fastlege.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68616

 

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Regjeringen fremmet våren 2017 forslag om oppretting av en undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Bakgrunnen for lovproposisjonen var bl.a. et forslag i Stortinget i 2010 og 2011 fra Laila Dåvøy. Hun var en sterk pådriver for en undersøkelseskommisjon eller en havarikommisjon, som noen kaller det, for helsesektoren. KrF mener at en undersøkelseskommisjon vil være et viktig tiltak i arbeidet for å forebygge uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten, og derfor voterte KrF for opprettelsen av en ny kommisjon.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68239

 

Det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus

Våren 2017 behandlet Stortinget et representantforslag fra Sp-representanter om tiltak for å styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus, inkludert legevakt og ambulanse.

KrF fremmet i denne sammenheng en god del forslag som ikke fikk flertallets støtte:

 

Forslag fra Ap, KrF og Senterpartiet

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) legge frem en handlingsplan for å øke kapasitet, kompetanse og kvalitet i legevakttjenesten.

Stortinget ber regjeringen utrede ulike statlige støtteordninger som stimulerer til etablering av god legevaktpraksis i distriktskommuner med store avstandsutfordringer, slik at pasienttilbud og beredskap ivaretas i hele landet.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) utarbeide en frivillighetsstrategi med tanke på helseberedskap og fremlegge den for Stortinget på egnet vis.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) utarbeide en nasjonal førstehjelpsstrategi med mottoet «Et program for livslang læring», og at denne fremmes for Stortinget på egnet vis.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) sette ned et bredt sammensatt utvalg for å utrede akutthjelperordningens funksjon videre.

 

Forslag fra KrF og Sp:

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) fremlegge en handlingsplan for tilgjengelighet, kvalitet og kompetanse i fastlegetjenesten.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) sette som nasjonal norm at legevakten utfører 20–40 sykebesøk per 1 000 innbyggere per år.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) utrede en ordning med fastlønn og utvidet bruk av faste stillinger i legevakt, og at legevakt blir en del av regulert arbeidstid.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) innføre krav om at alle legevaktdistrikter må ha tilgjengelig utrykningskjøretøy med støttepersonell, og at ingen skal arbeide alene på vakt.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) innføre et nasjonalt krav i forskrift om at 90/95 prosent av befolkningen skal ha en maksimal reisetid til nærmeste legevaktstasjon på 40/60 minutter.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) fremlegge en handlingsplan for utvikling av en desentralisert og faglig sterk ambulansetjeneste i Norge, med forskriftsfestede responstider.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) sørge for at krav til felles akuttmedisinske planer mellom kommuner og helseforetak forskriftsfestes i en framtidig revidert akuttmedisinforskrift.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) innlemme alle virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten (også utenfor helseinstitusjon) i meldeordningen for uheldige hendelser.

 

Å møte akutt skade eller sykdom tidlig, med rett kompetanse, rett respons og rett hjelp har betydning for det helseresultatet pasientene får, hvilke skader som er uhelbredelige, og hvilken livskvalitet en skal leve med resten av livet.

Norge er et langstrakt land, med store avstander og ulikt vær. Det betyr at vi må legge til rette for noen forutsetninger i bunnen som sikrer at vi får et mest mulig likt utgangspunkt når pasienter kommer til sykehus:

-          legevaktstruktur, enten den er på land eller på vann – noen steder har de den også på båt

-          ambulansestruktur

-          luftambulanse

-          redningstjeneste

-          ideelle hjelpeaktører som Røde Kors og Folkehjelpen

-          kunnskap hos den sivile befolkningen om hva de skal gjøre, at de skal ringe 113, at de skal legge pasienten i stabilt sideleie, og at de kan hjerte- og lungeredning, noe som er av avgjørende betydning for å lykkes.

Da Nasjonal helse- og sykehusplan ble vedtatt, var KrF opptatt av nettopp denne helheten. Mange steder er det en stor utfordring å få til et godt samarbeid mellom kommuner og helseforetak når det gjelder utvikling og dimensjonering av det akuttmedisinske tilbudet. Dette har mange steder skapt konflikter og resultert i sentralisering og svekkelse av beredskap og helsehjelp. KrF mener derfor at det haster å få på plass kompetanse og kvalitet i legevakttjenesten og dimensjonering av luftambulanser, slik at vi vet at det er de samme mulighetene til å bli hentet samme hvor en er i landet, at det er viktig å tenke responstid og hvordan man får på plass gode legevakter og god legevaktpraksis i kommuner med store avstander, at man passer på at ideelle aktører som Røde Kors og Folkehjelpen sammen med alle andre gode krefter er koblet på det offentlige når katastrofen eller det akutte inntreffer. Vi vet også at allmennkunnskapen hos folk flest er det viktigste for å lykkes i akuttmedisinen. Derfor er KrF opptatt av å sikre den kunnskapen også i skole og barnehage.

Vi kan se forskjell fra landsdel til landsdel når det gjelder vektlegging av akuttmedisin og resultater. Noen steder i landet har det vært større mulighet for å overleve etter et hjerteinfarkt fordi det har vært en stor idealisme hos dem som jobber i spesialisthelsetjenesten, fordi det har vært en drivkraft hos Røde Kors og andre ideelle aktører, og fordi fastleger og kommuner har vært koblet på. Flere overlever. Dette må vi få til å fungere over hele landet. Vi må få til en samhandling mellom legevakt, ambulanse, luftambulanse, sykehus og fastleger, og om responstid at vi mener det samme med rød, gul og grønn respons. Derfor tror KrF på et systematisk arbeid over hele landet, slik at vi kan redusere de geografiske forskjellene som faktisk finnes.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67590

Oppfølging av autister

Våren 2017 behandlet Stortinget representantforslag fra Ap og SV om en helhetlig plan for autisme. Dette førte til et enstemmig stortingsvedtak om en ny samlet gjennomgang av autismefeltet.

I og med at autisme kan være så mangt, at spekteret er bredt og omfatter flere ulike diagnoser som er beslektet med hverandre, kreves mye kunnskap og kompetanse av menneskene rundt og av tjenestene som møter og ivaretar den enkelte. En fellesnevner for autister er uansett behovet for helhetlig og livslang oppfølging. Behovet for god og individuelt tilrettelagt hjelp på mange plan, både fra kommunen, Nav og spesialisthelsetjenesten. Alle trenger og skal ha den individuelle oppfølgingen akkurat de trenger.

 

Et grunnleggende prinsipp for norsk helsetjeneste er retten til likeverdige tjenester. Det skal ikke ha noe å si hvilken kommune vi bor i, eller hvilket sykehus vi tilhører når det gjelder hvilken oppfølging vi får. Alle, uavhengig diagnose, har rett på likeverdige tjenester. Som komiteen peker på i innstillingen: Svært mange med autisme i familien opplever at hjelpeapparatet ikke tilbyr den hjelp og oppfølging som er nødvendig for at den enkelte skal kunne leve et verdig liv, og at dette ofte handler om manglende prioritering, manglende kompetanse, manglende samhandling, og noen steder også om dårlige holdninger. Det mangler ofte også individuelle planer og en ansvarlig koordinator.

KrF håper vedtaket er starten på et arbeid som gir et totalt sett bedre tilbud til den enkelte: riktig og tidlig diagnostisering, økt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og pårørende, økt kunnskap og økt oppmerksomhet både i kommunen og spesialisthelsetjenesten i årene fremover. KrF voterte for:

Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker autismefeltet. Mandatet til utvalget må inkludere mål, tiltak, kompetanse, ansvarsforhold, beslektede diagnoser som Tourettes syndrom mm. Utvalgets arbeid skal resultere i en NOU.

Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene og sykehusene prioriterer tidlig diagnostisering, oppfølging/veiledning av autismespekterforstyrrelser (ASF), samt stimulerer til forpliktende samarbeidsavtaler mellom helseforetak/sykehus og kommuner.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68513