Politisk håndbok

Helsetjenesten

Helsetjenesten

Fødselsomsorgen

Våren 2017 behandlet Stortinget et representantforslag fra SV om strakstiltak for å sikre en trygg fødselsomsorg. KrF fremmet i denne sammenheng en rekke forslag, men ingen fikk flertallets støtte. Selv om mye er bra i fødselsomsorgen, vet vi vel alle godt at det er mye som trenger forbedring, og at utviklingen ikke alltid går i riktig retning. Vi vet at det ikke er slik at fødekvinner har en egen jordmor til stede når hun føder i Norge i dag. Det skjer transportfødsler som følge av store avstander, og det skjer i de store byene, noe som blant annet forklares med at de fødende venter for lenge hjemme når klinikkene er fulle. Vi vet at langt fra alle får oppfølging av jordmor etter fødsel. Vi vet at veldig mange ikke får i gang ammingen før de reiser fra barselsavdelingen. Mange utslitte og sårbare mødre må tilbake og ta prøver selv om de nesten ikke klarer det, fordi de ble sendt hjem så veldig tidlig. Vi hører jordmormiljøenes bekymring og de ansatte på føde- og barselsavdelingene som forteller om effektiviseringspress og lite tid til å se den enkelte. Vi vet at ikke alt er i praksis som på papiret, og vi er nødt til å få til forbedringer. På grunn av dette fremmet KrF forslag, det første sammen med Ap og Sp:

Stortinget ber regjeringen sikre en trygg fødselsomsorg i tråd med kvalitetskrav til fødselsomsorgen satt i nasjonal veileder, og stanse sentraliseringen av fødeinstitusjoner.

For øvrig fremmet vi sammen med Sp forslag om:

-at regjeringen fremmer sak om å endre finansieringsordningen for jordmortjenesten på bakgrunn av en evaluering av takstordningen for jordmødre, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å ansette jordmødre.

-at regjeringen sikrer at utdanningskapasiteten for jordmødre samsvarer med målene Stortinget har satt for jordmortjenesten.

- at regjeringen sikrer økt bruk av heltidsstillinger i den kommunale jordmortjenesten

-at regjeringen sikrer alle barselkvinner tilbud om hjelp til etablering av amming etter fødsel

-at regjeringen fremmer sak om å rammefinansiere fødselsomsorgen slik at kvalitet blir premiert og at en sikrer forsvarlig bemanning som et akuttilbud.

-at regjeringen gjennomfører en full gjennomgang av bemanningssituasjonen ved landets fødesteder for å sikre at bemanningen er god nok til at hver kvinne faktisk har tilgang til en-til-en-omsorg fra jordmor under den aktive delen av fødselen.

- at regjeringen innfører et grunnleggende prinsipp om at familier, uavhengig av bosted, skal sikres et nært og tilgjengelig fødetilbud i henhold til de nasjonale kvalitetskravene satt til fødselsomsorgen.

-at regjeringen sikrer at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, og ikke økonomisk betinget.

-at regjeringen fremskaffer en nasjonal oversikt over følgetjenesten for gravide og sørger for at det iverksettes tiltak der helseforetakenes ambulansetjeneste ikke gir nødvendig beredskap for følge av gravide til fødestedet.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68703

Tannhelsetjenesten

Våren 2017 sikret KrF at ansvaret for tannhelsetjenesten videreføres på fylkeskommunalt nivå. Et forslag om å overføre ansvar fra fylkeskommunen til kommunene ble fremmet for Stortinget etter å ha vært ute på høring. Hoveddelen av høringssvarene handlet om hvor viktig det er å videreføre det fylkeskommunale ansvaret og ikke bryte opp dagens velfungerende strukturer og ødelegge gode fagmiljø. Bakgrunnen for at dette forslaget kom, er oppgavemeldingen, men Stortinget skulle ved behandlingen av lovproposisjonen til helsekomiteen våren 2017 ta endelig stilling til hvilket forvaltningsnivå som i framtiden skal ivareta det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester. Stortinget vedtok i juni 2017 å videreføre tannhelsetjenesten på det regionale nivå. I tillegg ble det åpnet for en prøveordning for om lag 15 kommuner, som kan søke om å prøve ut å ta hele ansvaret selv, fra 2020. Kommunenes søknad må den sittende regjeringen vurdere ut fra hvert enkelt tilfelle, om det er hensiktsmessig for den enkelte kommune og for det helhetlige tilbudet i det fylket eller den regionen som har ansvaret. Det står i lovverket at det er Kongen som gis fullmakt til å fastsette nødvendige bestemmelser for å regulere og avklare overføringen. Dermed vil det være framtidige storting og regjeringer som avgjør her. I 2017 ønsket Stortingets flertall ikke en overføring av tannhelseansvaret til kommunalt nivå, derfor ble det ikke vedtatt selv om regjeringen hadde foreslått dette.

KrF er glad for at Stortinget besluttet at ansvaret for tannhelsetjenesten videreføres på et regionalt nivå. Det er klokt. Vi har i dag en tannhelsetjeneste som fylkeskommunen har ansvaret for, og dette fungerer godt. Det er viktig for KrF at fylkeskommunen fortsetter å ha dette ansvaret, og at gode og kompetente fagmiljø ikke ødelegges.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68453

Rekruttering av fastleger

Representanter fra Ap fremmet våren 2017 representantforslag om rekruttering av fastleger. KrF fremmet i forbindelse med dette følgende forslag sammen med Ap og Sp:

Stortinget ber regjeringen fremme sak om hvordan man kan sikre god rekruttering av leger til primærhelsetjenesten fremover. Saken må blant annet omhandle hvordan man kan sikre at primærhelsetjeneste skal inkluderes i medisinstudiet i fremtiden, samt opprettelse av flere utdanningsstillinger for leger i spesialisering i allmennmedisin.

 

Norge har en god fastlegedekning, med relativt få innbyggere per fastlege sammenliknet med andre land. Men rekrutteringen til fastlegeyrket er under press. Fire av ti kommuner oppgir at de sliter med å rekruttere fastleger. I flere fylker har det alltid vært vanskelig å rekruttere fastleger, men nå står hele systemet i fare for å bryte sammen. Det er få søkere til fastlegejobber mange steder, og av søkerne er det for få som tilfredsstiller kompetansekrav til selvstendig legearbeid. Da samhandlingsreformen ble innført, ble det forespeilet flere fastlegestillinger, det ble også lagt flere oppgaver til kommunene, og dermed til fastlegene. Denne utviklingen er forsterket i årene etter. Etter fem år med fastlegeordningen hadde legetallet økt i sykehus med 18 prosent, antallet fastleger i landet med 12 prosent og i Sogn og Fjordane med 6 prosent. Arbeidsbelastningen har med andre ord blitt større. Det må gjøres nødvendige endringer i arbeidsforholdene for leger, og det må tas høyde for endringer i legestanden, der unge leger i etableringsfasen trenger rammer rundt arbeidslivet som er forenlig med familieliv.

KrF mener det er behov for en evaluering av fastlegeordningen.

Det er både et statlig og kommunalt ansvar å legge til rette for rekruttering av fastleger, og at slikt arbeid må gjenspeiles gjennom både utdanning og lokale insentiver.

 Det gir store utfordringer at en så stor andel av norske medisinerstudenter studerer i utlandet. I Helsedirektoratets statusrapport om turnus for leger (IS 2403–01/2016) blir det sagt at om denne utviklingen fortsetter, vil det om få år være flere medisinerstudenter i utlandet enn i Norge. Manglende rekruttering av fastleger og samtidig sentralisering av det akuttmedisinske tilbudet i kommuner og helseforetak er viktige deler av en trend hvor folkets helsetjeneste blir stadig mer sentralisert. Det er helt grunnleggende velferdstilbud som sentraliseres, og utviklingen kan ikke fortsette. Parallelt med sentraliseringen som særlig rammer distriktene, er det for få fastleger også i befolkningstette områder, og mange steder er det svært lange fastlegelister. Det er kommet flere forslag til hvordan situasjonen kan bedres, blant annet egen distriktstakst. Vi mener slike forslag må vurderes. KrF er enig med Legeforeningen som mener dagens grense på 2 500 pasienter per fastlege er for høy og at det må innføres mindre listelengde.

Både internasjonal forskning og nasjonale erfaringer tilsier at kommuner og tjenester utenfor de store tettstedene trenger bevisst tilrettelegging for å rekruttere og beholde leger. En undersøkelse fra NSDM fra 2014 viser at hver femte kommune under 20 000 innbyggere mangler fastlege eller legevaktslege og løser det med hyppige vikarstafetter. I kommuner med mellom 2 000 og 3 000 innbyggere er gjennomsnittlig listelengde for fasteleger på 915, reelt er tallet på 800, da det er ledige plasser på åpne lister. I kommuner med over en times reisevei til sykehus er gjennomsnittlig listestørrelse på 781, mens Oslo har de lengste listene i landet.

Legeforeningen mener at utdanningsstillinger for allmennleger er nøkkelen til å styrke rekrutteringen av flere fastleger i fremtiden. Kompleksiteten i primærhelsetjenesten har vært økende som følge av samhandlingsreformen og den medisinske utviklingen. For at unge leger skal være trygge og gode forvaltere av portvokterrollen, er det nødvendig med god veiledning i et faglig fellesskap. Kommunene har også et stort ansvar for å tilpasse økonomiske rammevilkår og sikre fleksibilitet, slik at flere nyutdannede velger fastlegeyrket. Rekrutteringsstillinger på fast lønn vil gjøre overgangen lettere for mange. Det må initieres flere nasjonale forsøk med utdanningsstillinger for allmennleger. Prosjektet ALIS-Vest er et godt eksempel på en slik pilot, der flere vestlandskommuner samarbeider om tilrettelegging for nyansatte leger med god veiledning og praksis både i distriktskommune og by.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68517

 

Prioriteringer

Høsten 2016 behandlet Stortinget melding om prioriteringer i helsesektoren: Meld. St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste. Gjennom behandlingen ga Stortinget tilslutning til at tiltak i helsetjenesten skal vurderes ut fra tre prioriteringskriterier - nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet.  KrF ba sammen med Senterpartiet og Venstre regjeringen om å foreta en helhetlig gjennomgang av dagens finansieringssystem for sykehusene. Økonomien skal ikke styre helsehjelpen som gis norske pasienter. Derfor er pasientene tjent med en gjennomgang av dagens finansieringsordning. Vi må sikre likeverdige tjenester, og at det er pasientens behov som står i fokus.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=64494

 

Styrket rettsstilling for barn

Stortinget vedtok i juni 2017 lovendringer som styrker og tydeliggjør barn og unges rettsstilling. Den antakeligvis viktigste av disse er endringen i pasient- og brukerrettighetsloven knyttet til videreformidling av informasjon om et barn til foreldre eller andre som har foreldreansvaret. Hensikten med lovendringen, er å bidra til å trygge barn, øke deres tillit til helsetjenesten og sikre at de blir ivaretatt på en god måte. En samlet helsekomité understreker at det må gis gode føringer for hvordan unntakene fra hovedregelen skal praktiseres, slik at et komplisert regelverk ikke forhindrer god oppfølging av barn og god rettledning for de instanser som skal følge opp regelverket. Komiteen mener at god forvaltning av denne endringen i regelverket vil bidra til å styrke barns rolle og medbestemmelse overfor helsetjenesten.

Komiteens flertall understreker, slik også regjeringen gjør i proposisjonen, at det er vurderingen av hva som vil være det beste for barnet, som skal være avgjørende når helsepersonell skal vurdere hvorvidt informasjon skal gis til foreldrene eller ikke, eller til andre som har foreldreansvaret. Viktige hensyn vil kunne trekke i hver sin retning, og personell må gjøre en avveining for å fastslå hvilke hensyn som skal gis avgjørende vekt for å sikre barnets behov på en best mulig måte.

KrF fremmet, sammen med Venstre og Sp, et forslag om at dette må følges nøye opp framover, slik at vi blir sikre på at vår intensjon faktisk oppfylles. Vi må vite at barn får god nok beskyttelse. Loven må praktiseres slik at barn og unge er trygge i møte med helsetjenesten, og at de blir hørt. Sentrumspartiene fremmet derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen løpende evaluere endringene i pasient- og brukerrettighetsloven om plikten til å informere foreldre, for å sikre at innføringen av unntaket fra plikten til å informere foreldrene sikrer barns beste. Stortinget orienteres på egnet måte og senest innen tre år.»

KrF stemte i tillegg for alle forslagene til lovendringer i proposisjonen.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67729

 

Styrket pårørendestøtte

Pårørende står for nesten halvparten av de samlede omsorgsoppgavene som ytes i dag. De er dermed en viktig ressurs for de nærmeste og for helse- og omsorgstjenestene rundt om i landet. Mange pårørende opplever at denne innsatsen ikke alltid anerkjennes. Vi må først anerkjenne denne betydningen for å kunne se nødvendigheten av at mange også vil trenge pårørendestøtte i form av avlastning, omsorgsstønad, opplæring, oppfølging, samtaler og verdsettelse. Vi må innse hvor viktig og stor en jobb pårørende gjør, og hvor viktig det er å ivareta mange av våre syke. Det er best for brukerne, og det er best for samfunnet at vi har aktive og gode pårørende. Pårørende er en mangeartet gruppe, som inkluderer alt fra barn, pårørende til barn og barn som er pårørende.

 

KrF mener det er viktig at pårørendestøtte sees under ett: hjelpestønad, pleiepenger og omsorgslønn mener vi burde slås sammen til én statlig ordning for å sikre et enklest og best mulig regelverk.

Så lenge dette er separate ordninger, mener vi at det bør være en felles minstesats for omsorgslønnsordningen, samt nasjonale retningslinjer som sikrer geografisk likhet i ordningen, samt at omsorgslønn rettighetsfestes.

Det bør være barnets behov som utløser pleiepenger, og det bør uavhengig av øvrige kriterier være mulig å tjene opp en ny periode med pleiepenger, slik at for eksempel et tilbakefall av et barns sykdom, eller et nytt sykdomstilfelle, omfattes av ordningen. Behovet for kompensasjon for inntektsbortfallet er like aktuelt, selv om det skjer gjentatte ganger i en families liv. Det er barnets behov for pleie og omsorg som må ivaretas og avgjøre lengden på pleiepengeperioden. Derfor må det også være rom for en skjønnsmessig vurdering i forvaltningen av ordningen.

 

Våren 2017 fremmet regjeringen for Stortinget to separate saker, en til helsekomiteen om omsorgslønn og en til arbeids- og sosialkomiteen om pleiepenger. KrF har lenge etterlyst forbedringer i ordningene, men var ikke fornøyd med regjeringens forslag.

 

Omsorgslønn

Regjeringens forslag til endringer i omsorgslønnsordningen kom i saken om kommunens plikt til pårørendestøtte. Etter bestemmelsen skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, omsorgsstønad, opplæring og veiledning. Kommunen får en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering av pårørendes behov og fatte vedtak om tiltak. Dermed sikres at det samlede tjenestetilbudet som utformes, også ivaretar pårørendes behov. Samlet sett skal dette gi en ny og forbedret rettsstilling for pårørende. KrF voterte for forslagene i proposisjonen og fremmet i tillegg følgende forslag:

Forslag fra Ap og KrF:

Stortinget ber regjeringen styrke koordinatorrollen i form av forpliktende, nasjonale krav både til koordinerende enhet og til koordinatorrollen, og gjennom styrket myndighet til å sikre gjennomføring av tverrfaglige tiltak og individuell plan.

 

Forslag fra KrF og Venstre:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til hvordan barn som pårørende kan sikres selvstendige rettigheter og gode og helhetlige tjenester.

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan hjelpestønad, pleiepenger og omsorgslønn kan slås sammen til én statlig ordning for å sikre et enklest og best mulig regelverk.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en felles minstesats for omsorgslønnsordningen, samt nasjonale retningslinjer som sikrer geografisk likhet i ordningen.

 

Forslag fra KrF:

Stortinget ber regjeringen etablere Avansert hjemmesykehus for barn i alle helseregioner.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om rettighetsfesting av omsorgslønn.

 

For mange pårørende er det vanskelig å orientere seg i alle ordninger og i de offentlige systemene som finnes. Derfor tror KrF på én koordinator som pårørende kan forholde seg til, uavhengig av hvilket tjenesteområde de skal inn i eller få hjelp fra. KrF foreslo sammen med Ap å styrke koordinatorrollen, nettopp fordi dette er så vanskelig for veldig mange – mange sier at det er det som sliter dem ut.

I tillegg tror KrF at det er viktig å bygge opp pårørendesentre, nasjonale pådrivere, som er med og hjelper oss rundt om i kommunene til å drive et godt pårørendearbeid. Vi har sammen med regjeringspartiene og Venstre satset på dette i Stavanger. KrF mener at disse pårørendesentrene også kan ta et nasjonalt ansvar, peke ut ansvaret som kommunene har, og hjelpe dem med gode tiltak, for vi trenger pårørende, og pasientene trenger pårørende.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-239l/

 

Pleiepenger

Etter påske 2017 behandlet Stortinget en annen sak om pårørendestøtte, pleiepengene. Det var ulike departement som fremmet forslagene om omsorgslønn og pleiepenger, og det var ulike stortingskomiteer som behandlet dem, fordi det er ulike ordninger, ulike forvaltningsnivåer, ulike system. Det blir altså systembegrunnelser for endringer og systembegrunnelse for ikke å se ordningene i sammenheng.

KrF mener det er nødvendig å se omsorgslønnsordningen i sammenheng med pleiepenger og hjelpestønad for å sikre en økonomisk trygghet og forutsigbarhet for foreldre med tunge pleie- og omsorgsoppgaver.

Poenget vårt er at vi må gjøre det enklere for familiene å forholde seg til ordningene og regelverket, og sikre at alle som er pårørende og gjør dette omsorgsarbeidet, kan få lønn for det uavhengig av hvilken kommune man bor i, og uten å oppleve at de stadig må kjempe seg til det. Vi ønsker å se ordningene utifra den enkelte pårørendes perspektiv, den enkelte sykes perspektiv, den enkelte families perspektiv.

 

Dette handler selvsagt i stor grad om budsjett og økonomi, men som det påpekes i helsekomiteens innstilling om omsorgslønn: 

I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det være lønnsomt å legge godt til rette for pårørende med krevende omsorgsoppgaver. Det er for eksempel mye som tyder på at mange pårørende som får avslag på pleiepenger blir sykemeldt og til og med uføre. Vi er også kjent med at det er større sannsynlighet for familiekonflikter og at barn utsettes for omsorgssvikt i familier som er hardt prøvet med tunge omsorgsoppgaver, noe både samfunnet, de pårørende og det pleietrengende barnet taper på. Samfunnet har alt å tjene på å legge godt til rette for å sikre gode økonomiske ordninger for de få familiene som vil være i behov av mer utvidet pleiepengeordning. Utgiftene til pleiepenger utgjør en mindre sum, også med utvidelsen av ordningen, sammenlignet med de årlige utgiftene til sykepenger og sammenlignet med alternative utgifter til for eksempel institusjonsplass.

 

KrF mener det er bra at regjeringens forslag gjør at regelverket blir enklere og mindre strengt og at pleiepenger kan gis ved varig sykdom.

Det er bra at det legges opp til at pleiepenger skal kunne graderes ned til 20 pst., mot 50 pst. i dag.

KrF er for alt som gir familier med tunge pleieoppgaver mer fleksibilitet og mulighet for variasjon og å kunne finne egne, gode løsninger for kombinasjon av arbeid utenfor hjemmet og pleieoppgaver hjemme.

 

KrF er glad for at flertallet gjør endringer og innfører unntak fra regelverket i helt særskilte tilfeller.

 

KrF støttet ikke alle forslagene til endringer.

Vi ser at foreldre med de alvorligst syke barna kan ha behov for en lengre periode med pleiepenger enn fem år, og vi mener det bør være rom for pleiepenger dersom barn med utviklingshemming har behov for oppfølging av foreldre ved sykdom også etter at de er 18 år.

Den belastningen det kan være for en familie å leve med dramatisk redusert inntekt over flere år, samtidig som de har et alvorlig sykt barn, gjør at det er vanskelig å forsvare et fall til 66 pst. lønnskompensasjon allerede etter ett år. Skaper dette den tryggheten familier med alvorlig syke barn trenger? En forsørger som er avhengig av pleiepenger har ikke mulighet for å øke sin inntekt. I de fleste alvorlige sykdomstilfellene det her er snakk om, er det samfunnsmessig og mellommenneskelig mer verdifullt at foreldrene pleier barnet enn at det bygges ut et institusjonelt apparat for å trygge barnets liv.

KrF mener som SV også skriver i innstillingen at helserelaterte utgifter til barn bør dekkes fullt ut, og at det bør være mulig å tjene opp en ny periode med pleiepenger, slik at for eksempel et tilbakefall av et barns sykdom, eller et nytt sykdomstilfelle, omfattes av ordningen. KrF støttet derfor SVs forslag til ny § 9-12.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67618

Helsehjelp til papirløse migranter

Våren 2017 behandlet Stortinget representantforslag fra KrF om helsehjelp til papirløse migranter. Ingen av forslagene fremmet i saken fikk flertallets støtte.

Papirløse migranter har i dag rett til øyeblikkelig hjelp eller helsehjelp som ikke kan vente. Alle gravide som oppholder seg i riket har rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel, herunder svangerskaps- og barselomsorg. Men siden de ikke er medlem av folketrygden, må de selv betale for helsetjenester. Det sier seg selv at det for en papirløs migrant er tilnærmet umulig å betale kostnaden for helsetjenestene. Når du i tillegg er redd for å bli oppdaget og meldt til politiet, kan det gjøre at du ikke våger å oppsøke hjelp.

Helsedirektoratet kom i mai 2009 med en rekke anbefalinger som kan bedre tilgang til helsehjelp for papirløse migranter. De kan mange gode råd. KrF etterlyser med forslaget vårt en god oppfølging.

I dag er det mange som gjør en kjempejobb for bymisjonen, Røde Kors og andre organisasjoner, de tar ansvar. Staten tar ikke nok ansvar. Dette er mennesker i nød, og land som vi ofte sammenligner oss med, har mye bedre ordninger enn Norge. Rettigheter for papirløse migranter er den eneste kategorien innenfor helsefeltet der Norges posisjon er svært svak. I Norge er det mye dårligere rettigheter for udokumenterte migranter enn i våre naboland.

 KrF mener det er på tide at myndighetene tar ansvar for disse menneskene som er i en sårbar situasjon. KrF fremmet sammen to forslag sammen med Sp og V, og ett forslag sammen med V. Forslagene fikk støtte fra MDG og SV:

Stortinget ber regjeringen sørge for at tilbudet for sårbare grupper papirløse migranter, som barn, personer med funksjonshemninger, gravide kvinner og eldre, er på linje med tilbudet til befolkningen for øvrig.

Stortinget ber regjeringen utarbeide ordninger for finansiering av helsetjenester til ubemidlede papirløse.

Stortinget ber regjeringen sørge for at også papirløse migranter gis eksplisitt rett til forebyggende og kurative helsetjenester i primærhelsetjenesten, inkludert rett til å stå på liste til fastlege.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68616

 

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Regjeringen fremmet våren 2017 forslag om oppretting av en undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Bakgrunnen for lovproposisjonen var bl.a. et forslag i Stortinget i 2010 og 2011 fra Laila Dåvøy. Hun var en sterk pådriver for en undersøkelseskommisjon eller en havarikommisjon, som noen kaller det, for helsesektoren. KrF mener at en undersøkelseskommisjon vil være et viktig tiltak i arbeidet for å forebygge uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten, og derfor voterte KrF for opprettelsen av en ny kommisjon.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68239

 

Det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus

Våren 2017 behandlet Stortinget et representantforslag fra Sp-representanter om tiltak for å styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus, inkludert legevakt og ambulanse.

KrF fremmet i denne sammenheng en god del forslag som ikke fikk flertallets støtte:

 

Forslag fra Ap, KrF og Senterpartiet

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) legge frem en handlingsplan for å øke kapasitet, kompetanse og kvalitet i legevakttjenesten.

Stortinget ber regjeringen utrede ulike statlige støtteordninger som stimulerer til etablering av god legevaktpraksis i distriktskommuner med store avstandsutfordringer, slik at pasienttilbud og beredskap ivaretas i hele landet.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) utarbeide en frivillighetsstrategi med tanke på helseberedskap og fremlegge den for Stortinget på egnet vis.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) utarbeide en nasjonal førstehjelpsstrategi med mottoet «Et program for livslang læring», og at denne fremmes for Stortinget på egnet vis.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) sette ned et bredt sammensatt utvalg for å utrede akutthjelperordningens funksjon videre.

 

Forslag fra KrF og Sp:

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) fremlegge en handlingsplan for tilgjengelighet, kvalitet og kompetanse i fastlegetjenesten.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) sette som nasjonal norm at legevakten utfører 20–40 sykebesøk per 1 000 innbyggere per år.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) utrede en ordning med fastlønn og utvidet bruk av faste stillinger i legevakt, og at legevakt blir en del av regulert arbeidstid.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) innføre krav om at alle legevaktdistrikter må ha tilgjengelig utrykningskjøretøy med støttepersonell, og at ingen skal arbeide alene på vakt.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) innføre et nasjonalt krav i forskrift om at 90/95 prosent av befolkningen skal ha en maksimal reisetid til nærmeste legevaktstasjon på 40/60 minutter.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) fremlegge en handlingsplan for utvikling av en desentralisert og faglig sterk ambulansetjeneste i Norge, med forskriftsfestede responstider.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) sørge for at krav til felles akuttmedisinske planer mellom kommuner og helseforetak forskriftsfestes i en framtidig revidert akuttmedisinforskrift.

Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av Akuttutvalgets rapport (NOU 2015:17) innlemme alle virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten (også utenfor helseinstitusjon) i meldeordningen for uheldige hendelser.

 

Å møte akutt skade eller sykdom tidlig, med rett kompetanse, rett respons og rett hjelp har betydning for det helseresultatet pasientene får, hvilke skader som er uhelbredelige, og hvilken livskvalitet en skal leve med resten av livet.

Norge er et langstrakt land, med store avstander og ulikt vær. Det betyr at vi må legge til rette for noen forutsetninger i bunnen som sikrer at vi får et mest mulig likt utgangspunkt når pasienter kommer til sykehus:

-          legevaktstruktur, enten den er på land eller på vann – noen steder har de den også på båt

-          ambulansestruktur

-          luftambulanse

-          redningstjeneste

-          ideelle hjelpeaktører som Røde Kors og Folkehjelpen

-          kunnskap hos den sivile befolkningen om hva de skal gjøre, at de skal ringe 113, at de skal legge pasienten i stabilt sideleie, og at de kan hjerte- og lungeredning, noe som er av avgjørende betydning for å lykkes.

Da Nasjonal helse- og sykehusplan ble vedtatt, var KrF opptatt av nettopp denne helheten. Mange steder er det en stor utfordring å få til et godt samarbeid mellom kommuner og helseforetak når det gjelder utvikling og dimensjonering av det akuttmedisinske tilbudet. Dette har mange steder skapt konflikter og resultert i sentralisering og svekkelse av beredskap og helsehjelp. KrF mener derfor at det haster å få på plass kompetanse og kvalitet i legevakttjenesten og dimensjonering av luftambulanser, slik at vi vet at det er de samme mulighetene til å bli hentet samme hvor en er i landet, at det er viktig å tenke responstid og hvordan man får på plass gode legevakter og god legevaktpraksis i kommuner med store avstander, at man passer på at ideelle aktører som Røde Kors og Folkehjelpen sammen med alle andre gode krefter er koblet på det offentlige når katastrofen eller det akutte inntreffer. Vi vet også at allmennkunnskapen hos folk flest er det viktigste for å lykkes i akuttmedisinen. Derfor er KrF opptatt av å sikre den kunnskapen også i skole og barnehage.

Vi kan se forskjell fra landsdel til landsdel når det gjelder vektlegging av akuttmedisin og resultater. Noen steder i landet har det vært større mulighet for å overleve etter et hjerteinfarkt fordi det har vært en stor idealisme hos dem som jobber i spesialisthelsetjenesten, fordi det har vært en drivkraft hos Røde Kors og andre ideelle aktører, og fordi fastleger og kommuner har vært koblet på. Flere overlever. Dette må vi få til å fungere over hele landet. Vi må få til en samhandling mellom legevakt, ambulanse, luftambulanse, sykehus og fastleger, og om responstid at vi mener det samme med rød, gul og grønn respons. Derfor tror KrF på et systematisk arbeid over hele landet, slik at vi kan redusere de geografiske forskjellene som faktisk finnes.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67590

Oppfølging av autister

Våren 2017 behandlet Stortinget representantforslag fra Ap og SV om en helhetlig plan for autisme. Dette førte til et enstemmig stortingsvedtak om en ny samlet gjennomgang av autismefeltet.

I og med at autisme kan være så mangt, at spekteret er bredt og omfatter flere ulike diagnoser som er beslektet med hverandre, kreves mye kunnskap og kompetanse av menneskene rundt og av tjenestene som møter og ivaretar den enkelte. En fellesnevner for autister er uansett behovet for helhetlig og livslang oppfølging. Behovet for god og individuelt tilrettelagt hjelp på mange plan, både fra kommunen, Nav og spesialisthelsetjenesten. Alle trenger og skal ha den individuelle oppfølgingen akkurat de trenger.

 

Et grunnleggende prinsipp for norsk helsetjeneste er retten til likeverdige tjenester. Det skal ikke ha noe å si hvilken kommune vi bor i, eller hvilket sykehus vi tilhører når det gjelder hvilken oppfølging vi får. Alle, uavhengig diagnose, har rett på likeverdige tjenester. Som komiteen peker på i innstillingen: Svært mange med autisme i familien opplever at hjelpeapparatet ikke tilbyr den hjelp og oppfølging som er nødvendig for at den enkelte skal kunne leve et verdig liv, og at dette ofte handler om manglende prioritering, manglende kompetanse, manglende samhandling, og noen steder også om dårlige holdninger. Det mangler ofte også individuelle planer og en ansvarlig koordinator.

KrF håper vedtaket er starten på et arbeid som gir et totalt sett bedre tilbud til den enkelte: riktig og tidlig diagnostisering, økt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og pårørende, økt kunnskap og økt oppmerksomhet både i kommunen og spesialisthelsetjenesten i årene fremover. KrF voterte for:

Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker autismefeltet. Mandatet til utvalget må inkludere mål, tiltak, kompetanse, ansvarsforhold, beslektede diagnoser som Tourettes syndrom mm. Utvalgets arbeid skal resultere i en NOU.

Stortinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene og sykehusene prioriterer tidlig diagnostisering, oppfølging/veiledning av autismespekterforstyrrelser (ASF), samt stimulerer til forpliktende samarbeidsavtaler mellom helseforetak/sykehus og kommuner.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68513