Folkehelse

Det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Det forebyggende arbeidet må fokusere på både psykisk og fysisk helse.

2018

Fysisk aktivitet

Våren 2017 fremmet Hareide og Bollestad sammen med representanter fra Sp, Ap, MDG og SV representantforslag om daglig fysisk aktivitet i skolen og en handlingsplan for fysisk aktivitet. Dette førte til at et samlet storting i vedtaks form ba regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, og der partene i arbeidslivet, idrettsforbundet og friluftslivets organisasjoner trekkes aktivt med i arbeidet. KrF fremmet i tillegg sammen med Sp og Ap forslag der vi ber regjeringen fremme sak for Stortinget om hvordan skoledagen kan organiseres for å oppnå minst én times fysisk aktivitet for alle elever hver dag, gjennom en gradvis innføring, finansiert som et folkehelsetiltak. Det ble ikke flertall for dette forslaget (https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68714).

I oktober 2018 fremmet så representanter fra Sp representantforslag om å innføre en ordning som sikrer elever på 1.-10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag. Forslag om å be regjeringen fremme en sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.-10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall, ble vedtatt, med støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

KrF mente at det var riktig å be regjeringen fremme en sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall. Det var viktig for oss å understreke at dette vedtaket ikke innebærer en ekstra kroppsøvingstime. Dette handler om fysisk aktivitet integrert i andre fag og om bruk av naturen som læringsarena. Vi mener det er positivt at fysisk aktivitet kombineres med andre skolefag. Skal elevenes motivasjon til å være fysisk aktive i fritiden og resten av livet økes, er det viktig å velge lystbetonte aktiviteter hvor alle opplever mestring. Friluftsliv byr på en rekke slike aktivitetsformer, slik at alle kan oppleve at de lykkes. Det er et selvstendig poeng at elevene får mer tid utendørs og i naturlige omgivelser. Mange skoler har gode erfaringer med å ta i bruk naturen som klasserom og undervise i alle fag gjennom aktive læringsformer ute. KrF uttrykte at vi er enig med dem som vektlegger at det er naturlig at forslag om mer fysisk aktivitet bør ses i sammenheng med kommende læreplanarbeid. Det vil være viktig at fysisk aktivitet gjøres til en del av læreplanverket. Det var også viktig for KrF å påpeke at det i helsekomiteens innstilling understrekes at forslaget handler om endringer som ligger innenfor dagens rammetimetall. Fleksibiliteten som skoleeiere og grunnskolene har fått gjennom lov og forskrift, skal være der. Forslaget bygger opp under at det er en del av lærernes profesjonelle skjønn og yrkesutøvelse å velge metoder som bidrar til at elevene når kompetansemålene. I tillegg påpekte vi at KrF ikke kjempet for ekstrabevilgninger til dette, fordi Kunnskapsdepartementet på direkte spørsmål fra KrF i budsjettarbeidet svarte at hvis vi innførte minst én time fysisk aktivitet i 1.–4. klasse innenfor dagens rammetimetall, ville ikke det medføre økte kostnader. Vedtaket er utformet slik at Stortinget nå har bedt regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan disse intensjonene kan gjennomføres i praksis.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=69702

Et bedre målsystem for livskvalitet, helse og det gode liv

Dokument 8:130 S (2017-2018), Innst. 219 S (2017-2018)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Olaug V. Bollestad, Ingvild Kjerkol og Kjersti Toppe om et bedre målesystem for livskvalitet, helse og det gode liv i Norge ut fra behovet for helhetlig informasjon

Stortinget behandlet våren 2018 et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet om et bedre målesystem for livskvalitet, helse og det gode liv i Norge. Stortinget gjorde enstemmig vedtak om å be regjeringen sikre at helhetlig informasjon om dette kommer inn i grunlaget for helsepolitikken. Det er videre vedtatt at regjeringen må sørge for en bedre integrering av målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet. I tillegg er regjeringen bedt om å avklare om Folkehelseinstiuttet er den best egnede etaten for å koordinere målesystemet for livskvalitet, samt å vurdere hvordan eksisterende nasjonale undersøkelser om livskvalitet kan utvides. Stortinget ba også regjeringen rapportere om status for livskvaliteten i Norge som helhet og for utvalgte sårbare grupper, i de ordinære statsbudsjettbehandlingene i Stortinget. KrF fremmet i tillegg, sammen med Ap og Sp, ett forslag som ikke ble vedtatt: «Stortinget ber regjeringen etablere et nettsted med en helhetlig fremstilling av livskvaliteten i Norge og sørge for at det utgis en rapport om livskvalitet annethvert år.»

Kristelig Folkeparti så på disse vedtakene som en stor seier. Allerede i 2009 fremmet KrF ved Dagfinn Høybråten forslag i Stortinget om at Norge burde forsøke å måle livskvalitet. Dette har resultert i en omtale av livskvalitetsindikatorer i nasjonalbudsjettet. I forrige periode fremmet Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne sammen nye forslag om livskvalitet, og vi har kommet noen skritt videre.

 

For KrF er det viktig å understreke at livskvalitet er både et personlig og offentlig ansvar. Stortinget kan ikke vedta at folk skal være lykkeligere. Politikere alene kan ikke gi mennesker det gode livet, men politikere kan være med på å gjøre mer for innbyggerne hvis hovedmålet er livskvalitet, enn hvis målet bare er økonomisk vekst alene. KrF mener det er viktig å bli minnet om at økonomisk vekst er et virkemiddel og ikke et mål i seg selv. Målet om vekst i økonomien alene tar ikke med mange av de andre tingene som gjør mennesker lykkelige. Økonomisk vekst kan også innebære forhold som gjør mennesker ulykkeligere. Kjøpepress, forurensning, miljøødeleggelser med farlige klimaendringer, tap av arter og viktige økosystemer og utarming av ressurser svekker framtidige generasjoners muligheter for å leve et godt liv. Samtidig kan det i mange tilfeller være sånn at bredere oppmerksomhet om livskvalitet og hele menneskets behov kan gi mer velfungerende samfunn, og dermed en høyere reell verdiskaping. Livskvalitet handler i stor grad om å skape et trygt, fritt og inkluderende samfunn der vi har tid til hverandre og er på vei mot en bærekraftig framtid som gir framtidige generasjoner de samme mulighetene som dagens befolkning har. Et slikt hovedmål vil gi politikken nye perspektiver. Derfor mener KrF at det er viktig å ha helhetlig informasjon om livskvalitet, at den kommer inn som grunnlag for hele helsepolitikken, og at målene for livskvalitet integreres i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.

 https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71183

 

Fri religionsutøvelse for mottakere av helse- og omsorgstjenester

KrF fremmet våren 2018 representantforslag om sikring av fri religionsutøvelse for mottakere av helse- og omsorgstjenester:

  • Stortinget ber regjeringen sikre at alle som mottar helse- og omsorgstjenester, får oppfylt sin rett til samtaler om eksistensielle spørsmål og til å praktisere sin tro eller sitt livssyn.
  • Stortinget ber regjeringen sørge for at fylkesmennene fører tilsyn med den kommunale helse- og omsorgstjenesten, for å sikre at retten til fri religionsutøvelse blir ivaretatt på en faglig forsvarlig måte.
  • Stortinget ber regjeringen sørge for at helse- og omsorgspersonell får den nødvendige opplæring, slik at de er i stand til både å møte de åndelige behov som tjenestemottaker har, og legge til rette for den enkeltes mulighet til fri tro- og livssynsutøvelse. Samhandling med tros- og livssynssamfunnene må inngå i opplæringen.
  • Stortinget ber regjeringen sørge for at helse- og sosialfagutdanningene gir kandidatene nødvendig kunnskap om religion og tros- og livssyn, slik at kandidatene er i stand til å legge til rette for den enkeltes mulighet til fri tro og livssynsutøvelse. Kunnskap om samhandling mellom helse- og omsorgsinstitusjonene og tros- og livssynssamfunnene må inngå i læringsutbyttet.

Forslagene fikk bare støtte fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, og ble ikke vedtatt.

Bakgrunnen for saken var at vi mottok rapporter fra både tjenestemottakere og tjenesteytere, foresatte og verger og ledere innen tros- og livssynsamfunn om at trosfriheten ikke ivaretas på en forsvarlig måte innen kommunale helse- og omsorgstjenester. Det rapporteres om store forskjeller i praksis, fra avdeling til avdeling og fra kommune til kommune. Ofte blir den åndelige dimensjonen overlatt til den enkelte tjenesteyter, noe som igjen fører til at praksisen blir svært varierende. KrF pekte på at tro handler om å ivareta hele mennesket. Trosfrihet gjelder alle, uavhengig av livssituasjon, funksjonsevne eller alder. Det gjelder alle, uansett hvilken tro eller hvilket livssyn en har, også når en mottar helse- og omsorgstjenester og er avhengig av bistand for å kunne praktisere sin tro eller sitt livssyn. Vi har en grunnlovfestet rett til fri tros- og livssynsutøvelse. I verdighetsgarantien slås det fast at de kommunale pleie- og omsorgstjenestene «skal legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov», og at dette inkluderer tilbud om «samtaler om eksistensielle spørsmål». Når dette slås eksplisitt fast, er det et signal om at helsepersonell bør jobbe ut fra et helhetlig menneskesyn. Dette gjelder ikke bare helsepersonell i eldreomsorgen, men i alle helse- og omsorgstjenester. Tjenestemottakere må ses på som helhetlige mennesker. Det fysiske, psykiske, sosiale og åndelige henger sammen og påvirker hverandre.

KrF var skuffet over at et flertall ikke ønsket å støtte våre forslag. Det var imidlertid positivt at en samlet komité uttrykte enighet om at retten til religions- og livssynsutøvelse innebærer at staten aktivt skal legge til rette for utøvelse av religion og livssyn, og at det er viktig å sikre at alle som mottar helse- og omsorgstjenester, får oppfylt sin rett til å praktisere sin tro og sitt livssyn.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71224

2017:

Fysisk aktivitet

Våren 2017 fremmet Hareide og Bollestad sammen med representanter fra Sp, Ap, MDG og SV representantforslag om daglig fysisk aktivitet i skolen og en handlingsplan for fysisk aktivitet. Dette førte til at et  samlet storting i vedtaks form ba regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, og der partene i arbeidslivet, idrettsforbundet og friluftslivets organisasjoner trekkes aktivt med i arbeidet. For KrF var det viktig å løfte fram friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. En samlet komité understreket i innstillingen behovet for utvikling av lavterskeltilbud og at planen må inkludere mål om å styrke det samlede friluftslivsarbeidet. Friluftsliv er en god og gratis kilde til aktivitet i mange alders- og befolkningsgrupper. Naturen er tilgjengelig de fleste steder i Norge, hele året. Lavterskel aktivitet i naturen er et unikt virkemiddel for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen. For de minst aktive gruppene er god tilrettelegging, trygghet, enkel og nær tilgang til rekreasjonsområder viktig. Dette er føringer og signaler som vi i KrF kommer til å følge opp, og vi ser fram til det videre arbeidet med dette.

KrF fremmet i tillegg sammen med Sp og Ap forslag der vi ber regjeringen fremme sak for Stortinget om hvordan skoledagen kan organiseres for å oppnå minst én times fysisk aktivitet for alle elever hver dag, gjennom en gradvis innføring, finansiert som et folkehelsetiltak.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68714

 

 

 

Folkehelsemeldingen (Meld. St.19, 2014-2015) ble behandlet i Stortinget våren 2015. Regjeringen løfter særlig frem befolkningens psykiske helse, og viktigheten av å forebygge ensomhet og mobbing. KrF mener det er behov for målrettede tiltak for å forebygge psykiske plager og lidelser, eliminere mobbing og motvirke ensomhet, og mener dette krever konkrete tiltak og må følges av en økonomisk satsning. KrF gav tilslutning til blant annet følgende forslag (Inst. 380 S, 2014-2015):

  • Sørge for at norske kommuner og fylkeskommuner gjennomfører Ungdata på ungdomsskole og videregående nivå jevnlig, for å sikre informasjon om rusbruk blant unge.
  • Gjennomgå organiseringen og finansieringen av fastlegeordningen, med sikte på endringer som kan understøtte fastlegenes deltakelse i forebygging og folkehelse både i nærmiljøet og overfor den enkelte pasient.
  • Vurdere å innføre nasjonale rutiner for innrapportering fra politi og legevakt knyttet til rusrelaterte hendelser.
  • Sørge for at det blir utviklet bedre og mer enhetlig alkoholstatistikk på nasjonalt og kommunalt nivå, og at man sørger for at taxfree-salget på ferjer innrapporteres og innarbeides i en nasjonal statistikk sammen med anslag for grensehandel og smugling.
  • Fremme forslag om å starte innføringen av 1 times daglig fysisk aktivitet i skolen.
  • Styrke finansiering av skolehelsetjenesten og helsestasjonene, herunder øremerking av midlene til tjenesten for hele skoleløpet i en opptrappingsperiode.