Bioteknologi

KrF ønsker å utnytte mulighetene bioteknologi gir, blant annet til bedre behandlingsmetoder for sykdom og skade. Det må satses på etisk forsvarlig forskning, utvikling og behandling. Etikken må sette grenser for teknologien.

2018

Stortingsperioden 2013-2017 vedtok Stortinget ingen endringer i bioteknologiloven. Regjeringen la våren 2017 fram stortingsmelding om evaluering av bioteknologiloven. Meldingen ble behandlet av Stortinget våren 2018.

Evaluering av bioteknologiloven

Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven ble lagt frem av regjeringen 16. juni 2017. I mange spørsmål la regjeringen opp til åpne drøftinger uten selv å konkludere. Stortinget avholdt høringer og argumenterte, alle partier tok stilling til de ulike spørsmålene, og det ble skrevet merknader og fremmet forslag – slik Stortinget også gjorde ved behandling av forrige evaluering av bioteknologiloven. Gjennom flertallsmerknader i komiteens innstilling og vedtakene som ble fattet, har Stortinget gitt signaler til regjeringens videre arbeid med å utarbeide forslag til ny bioteknologilov.

Bioteknologi gir mange muligheter til beste for mennesket. Vi får ny kunnskap om årsaker til sykdom, mer spesifikk diagnostikk og behandling, bedre framstilling av legemidler, og flere muligheter innen assistert befruktning. Samtidig muliggjør bioteknologi mye som krever etisk refleksjon. Blant annet kan vi få tilgang til informasjon og kunnskap om menneskers genetiske egenskaper. Kunnskapen gir muligheter, men den kan også føre til valg som resulterer i et samfunn hvor det ikke er plass for alle.

Innstillingen fra helsekomiteen

Komiteen står i innstillingen samlet om et godt og sterkt innledningskapittel om formålsparagrafen «…til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle… respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg, basert på etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.», om menneskeverdet, om autonomi og samtykke, retten til å vite og retten til ikke å vite, og føre-var-prinsippet.

I kapitlet om Assistert befruktning viser Sp og KrF til at ny teknologi gir nye muligheter: dagens praksis med befruktning av flere egg enn de som skal brukes, bør erstattes med en praksis der det befruktes like mange egg som skal benyttes i behandlingen, og at overtallige ubefruktede egg fryses ned. På denne måten unngås det etisk utfordrende aspektet ved assistert befruktning, der overtallige befruktede egg kan måtte destrueres. Det bør i det minste være et mål å begrense antallet egg som befruktes uten å bli benyttet i behandlingen. De andre partiene er ikke enige i dette.

Eggdonasjon

Ulike flertall, vekselsvis bestående av Ap, H, Frp, SV og V vil oppheve forbudet mot eggdonasjon. Et flertall av AP, Frp og V fremmer forslag der de ber regjeringen fremme lovforslag som tillater eggdonasjon etter samme retningslinjer som ved sæddonasjon.

Sp og KrF argumenterer mot eggdonasjon og fremmer forslag der vi ber regjeringen ikke legge til rette for å tillate eggdonasjon i Norge og ikke legge til rette for å tillate donasjon av befruktede egg siden det vil gjøre at ingen av foreldrene har genetisk tilknytning til barnet.

Et flertall bestående av Ap, Frp, SV og V ønsker at det skal bli tillatt å donere bort overflødige befruktede egg fra IVF-behandling.

SV fremmer forslag der de ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovforslag om å tillate eggdonasjon, men da kun med overskuddsegg, og med samme strenge regler som for sæddonasjon.

Surrogati

Hele komiteen er enig med regjeringen og med flertallet i Bioteknologirådet i at surrogati fortsatt bør være forbudt i Norge. Komiteen mener det er for store etiske, eksistensielle, emosjonelle og juridiske utfordringer og kostnader ved surrogati, til at surrogati kan tillates i Norge. Venstre er eneste parti som mener det bør åpnes for altruistisk surrogati.

Et flertall (Ap, H, Frp og V), mener at personer som benytter seg av surrogati i utlandet ikke skal straffeforfølges i Norge, både av hensyn til andre lands suverenitet og av hensyn til barnets syn på egen eksistens.

Sp og KrF er enig med Bioteknologirådets flertall, som foreslår at det bør være straffbart for privatpersoner å inngå avtaler om kommersiell surrogati med en surrogatmor eller en virksomhet som formidler surrogatitjenester, i Norge og i utlandet. Vi er enig i at det bør utredes hvordan straffereaksjonen kan utformes for ikke å ramme barna som fødes. Vi fremmer forslag om dette:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan straffereaksjon for privatpersoner som inngår avtaler om kommersiell surrogati med en surrogatmor eller for en virksomhet som formidler surrogatitjenester, i Norge og i utlandet, kan utformes, for ikke å ramme barna som fødes.»

SV fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke tiltak som kan hindre at nordmenn tar i bruk kommersiell surrogati i utlandet.»

KrF voterte subsidiært for dette da forslaget om straffereaksjon falt.

Komiteen mener Norge bør arbeide aktivt i internasjonale sammenhenger for å bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogati-industrien.

Frp, Sp, SV og KrF fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge arbeider aktivt i internasjonale sammenhenger for å bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien.»

Sp og KrF mener alle søknader om stebarnsadopsjon må behandles individuelt med utgangspunkt i de generelle retningslinjene for slik adopsjon og uten særbehandling ut fra hvilke metoder som er benyttet. Vi understreker at spørsmål om overføring av foreldreskap og adopsjonspolitikken må verne om prinsippene i barnelovgivningen som sikrer alle barns trygghet, og samtidig balansere dette mot det enkelte barns behov for trygghet i den enkelte sak.

Assistert befruktning for enslige

Komiteens flertall, Ap, H, Frp, SV og V, mener at enslige må få rett til assistert befruktning på lik linje med par. Et annet flertall, Ap, Frp, SV og V fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å åpne for assistert befruktning også for enslige.»

Sp og KrF viser til barnets perspektiv og fremmer forslag der vi ber regjeringen videreføre kravet om at assistert befruktning skal være et tilbud forbehold par, og ikke legge til rette for å tillate assistert befruktning for enslige.

Sæddonasjon

Et flertall, Ap, Frp, SV og V, mener at begrensningen ved bruk av donorsæd må settes til antall familier, og ikke antall barn, og fremmer forslag der de ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å sette begrensninger for bruk av donorsæd til antall familier per donor, ikke antall barn per donor.

Sp og KrF er kritisk til at antallet barn per donor skal økes i Norge.

KrF er alene om å peke på at aktivt rekrutteringsarbeid for donasjon av genetisk materiale er utfordrende etisk sett.

Sp, SV og KrF understreker at det fortsatt må være en restriktiv praksis for betaling ved sæddonasjon og ved eggdonasjon.

Stortinget mener at donasjon fortsatt må være ikke-anonym og at kravet om at donor skal være ukjent, må videreføres. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er enig i at aldersgrensen for når barnet skal ha rett til å få vite donors identitet settes ned fra 18 år til 15 år.

Sp, SV og KrF understreker at norske myndigheter må sikre barns rettigheter i praksis og fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av barn født ved hjelp av donor sine reelle muligheter til å kjenne sitt opphav i lys av dagens praksis med sæddonasjon og import fra utenlandske sædbanker.»

Regjeringen foreslår i meldingen en sanksjonsfri plikt for foreldrene til å informere barnet om at det er blitt til ved sæddonasjon, tilsvarende dagens plikt for foreldre til å informere barn om at det er adoptert. Hele Stortinget er enig i at en slik plikt bør innføres.

Assistert befruktning

I dag er det behandlende lege som bestemmer hvorvidt et par skal tilbys assistert befruktning. Det skal nå gis sentrale føringer i forskrift eller nasjonale retningslinjer for vurdering av egnethet hos par som søker assistert befruktning.

Flertallet, alle unntatt Sp, er enig om at det bør innføres en plikt for alle par som søker assistert befruktning til å legge frem en barneomsorgsattest. Det skal utredes en ordning for assistert befruktning som ligner Bufetats adgang til å be om mer dokumentasjon der det er nødvendig for å opplyse en adopsjonssøknad. Vurderingen av om søkerparet skal få assistert befruktning skal overlates til en annen instans i de tilfeller behandlende lege er i tvil om parets evne til å ha omsorg for et barn.

Flertallet, Ap, H, Frp og V mener en persons juridiske kjønn skal legges til grunn ved assistert befruktning. Flertallet mener videre at personer som skal gjennomgå kjønnsbekreftende behandling fortsatt skal kunne få lagret sæd for senere bruk til assistert befruktning.

SV (jf Bioteknologisrådets flertall (9 av 15)) mener fødselskjønnet skal være avgjørende.

Spørsmålet er en god illustrasjon på at saken om juridisk kjønn manglet konsekvensutredning før vedtakene ble gjort i Stortinget. KrF fremmer forslag der vi ber regjeringen legge frem en helhetlig utredning som redegjør for mulige konsekvenser av forslaget til lov om endring av juridisk kjønn i Norge, i tråd med opprinnelig bestilling.

Lagring av egg

Bioteknologiloven skal nå endres, slik at lagring av ubefruktede egg eller eggstokkvev på medisinsk grunnlag også omfatter medisinske tilstander som kan medføre infertilitet i ung alder.

Flertallet, bestående av Ap, Frp og V vil oppheve forbudet mot å lagre ubefruktede egg. Flertallet mener lagring av egg og eggstokkvev bør tillates også uten medisinsk indikasjon, men at dette er noe som bør være finansiert ved full egenbetaling, og at det settes en øvre aldersgrense for bruk av de lagrede eggene.

H, Sp og KrF mener slik lagring fortsatt ikke bør tillates i Norge. Sp og KrF fremmer forslag: «Stortinget ber regjeringen ikke å tillate ikke-medisinsk begrunnet lagring av ubefruktede egg.»

Som flertallet i Bioteknologirådet påpeker, kan det å tilby lagring av ubefruktede egg uten medisinske årsaker bidra til en uønsket teknologisering av biologiske prosesser, og at graviditet i større grad blir sett på som noe som kan tilpasses, utsettes og nedprioriteres. Tilbudet kan legge til rette for press for at kvinner skal utsette graviditet.

Et flertall, Ap, Frp, SV og V, vil oppheve femårsgrensen, og la faglige årsaker ligge til grunn for lengden på lagringstiden av både ubefruktede og befruktede egg.

Et annet flertall, Ap, H, Frp, og V, mener at grensen for hvor lenge man kan oppbevare nedfryste egg etter assistert befruktning, bør vurderes.

Sp og KrF viser til at de siste årene har metoder for oppbevaring av ubefruktede egg blitt mye bedre på grunn av nedfrysningsmetoden vitrifisering. Vi ser derfor ikke behov for utvidet lagringstid for befruktede egg.

Stortinget mener det er behov for at regelverket om bruk av lagrede befruktede egg sammen med ny partner, utredes og klargjøres.

PGD

Rejgeringen varsler et forslag om endring i bioteknologiloven slik at det i noen tilfeller åpnes for å tilby PGD selv om søkerne ikke har fått påvist bærerstatus. Flertallet, alle unntatt KrF, støtter dette.

KrF frykter at dette innebærer en utvidelse av PGD-tilbudet.

Sp og KrF advarer mot og oppfordrer til bevissthet rundt en utvikling der PGD-behandling på sikt tillates for stadig flere egenskaper, og at dette kan bidra til å redusere samfunnets mangfold og respekt for annerledeshet.

Helsedirektoratet har anbefalt å avvikle PGD-nemnda og overføre beslutningsmyndigheten til sykehusavdelinger/fagmiljøer. Sp og KrF er mot dette fordi ordningen med PGD-nemnda gjør det lettere å opprettholde en restriktiv praksis, og en tverrfaglig sammensatt nemnd sikrer også en bred vurdering av søknadene. Vi fremmer derfor forslag der vi ber regjeringen opprettholde ordningen med PGD-nemnd.

Forskning på overtallige befruktede egg

Stortinget vil opprettholde forbudet mot all forskning som kan føre til genetiske forandringer som kan gå i arv hos mennesker, samt opprettholde dagens forbud mot kloning, herunder forskning, og bruk av teknikker for å fremstille arvemessige like kopier.

Stortinget er enig om at hovedregelen opprettholdes om at overtallige befruktede egg som det har vært forsket på, skal destrueres og ikke brukes til assistert befruktning.

Flertallet, Ap, Frp, SV og V, mener det bør åpnes for genmodifisering på overtallige befruktede egg og kjønnsceller, på vilkår av at disse destrueres etter 14 dager. Regjeringen frarådet dette, og H, Sp og KrF mener at det å åpne for genmodifisering av befruktede egg innebærer å krysse en etisk grense som igjen vil utfordre nye grenser som for eksempel hvor lenge man kan vente med å destruere embryoet det forskes på. Denne grensen utfordres allerede i dag av flere forskningsmiljø. Vi mener det må settes en tydelig grense for slik forskning. Dagens forbud bør opprettholdes.

Sp og KrF er imot bruk av og forskning på befruktede egg.

Fosterdiagnostikk

H, Sp og KrF ønsker ikke at det innføres et offentlig tilbud om tidlig ultralyd eller et tilbud om NIPT-blodprøve for alle gravide.

Flertallet, Ap, Frp og SV mener dagens KUB (kombinert ultralyd og blodprøve)- tilbud skal endres slik at funn på ultralyden skal føre direkte til et tilbud om den presise NIPT-testen, uten omvei om dagens blodprøve.

Et flertall, Ap, Frp, SV og V argumenterer for å bruke NIPT med dagens vilkår for fosterdiagnostikk.

Andre tema

Stortinget mener retten til genetisk veiledning ved prediktiv testing bør bestå, men at kravet til genetisk veiledning ved prediktive genetiske undersøkelser bør justeres slik at det kreves tilpasset genetisk veiledning.

Stortinget mener dagens regler om prediktive undersøkelser på barn bør videreføres.

Stortinget mener at dagens krav om godkjenning av sykdommer som friske mennesker kan gentestes for, oppheves, da det er tilstrekkelig at virksomhetene som skal bruke testene må godkjennes.

Sp, V og KrF ber regjeringen ikke endre eller oppheve dagens vilkår for oppsøkende genetisk informasjonsvirksomhet.

Regjeringen har ikke konkludert, og de andre partiene tar ikke stilling til dette spørsmålet, annet enn at et flertall av Ap, H, Frp, SV og V mener det må foretas individuelle vurderinger av sykdommer, og støtter departementets vurdering om å gå bort fra en forskriftsfesting av hvilke sykdommer som kan være gjenstand for genetisk oppsøkende informasjonsvirksomhet.

Et samlet storting er enig om at det er viktig med internasjonalt arbeid for regulering av genetiske selvtester, at det er viktig med informasjon til befolkningen og helsetjenesten, og at gjeldende rett om at det er straffbart å teste andre, skal presiseres.

Et flertall, Ap, H, Frp, SV og V ser ikke behov for å forby salg av tester fra utenlandske firmaer, de mener det er tilstrekkelig at gjeldende rett om at det er straffbart å teste andre, presiseres.

Sp og KrF fremmer forslag der vi ber regjeringen fremme forslag til nasjonal regulering slik at genetiske tester med diagnostiske eller behandlingsmessige siktemål bare tillates innen helsevesenet. Når det ikke blir flertall for dette, er vi med på dette:

Et flertall, Ap, Sp, SV, V og KrF, mener regjeringen må følge situasjonen i markedet for genetiske selvtester og vurdere behovet for regulering.

Alle er mot gendoping eller genterapi for å forbedre menneskers egenskaper. Genterapi bare skal brukes til medisinske formål. Annen bruk, som gendoping eller genterapi for å forbedre menneskers egenskaper, skal fortsatt forbys. Stortinget vil videreføre forbudet mot å skape genetiske endringer gjennom genterapi som går i arv til kommende generasjoner.

Stortinget mener at vaksiner som brukes innenfor det nasjonale vaksinasjonsprogrammet skal unntas fra reguleringen av genterapi i bioteknologiloven.

Regjeringen vil åpne for genterapi på fostre ved tilstander som manifesterer seg tidlig i svangerskapet og som fører til uopprettelig skade allerede før fødselen. Sp og KrF vil ikke åpne for genterapi på fostre nå.

Et flertall, H, Sp, SV, V og KrF, understreker at bruk av genterapi forutsetter at det er pasientens egne celler som endres, uten at dette går i arv. I slike tilfeller bør ordinær vurdering av medisinsk nytte, kostnader og risiko for den enkelte legges til grunn.

Et flertall, Ap, Frp og H, mener det er behov for å harmonisere og forenkle reguleringen av genterapi. Flertallet støtter forslaget om å oppheve godkjenningsordningen etter bioteknologiloven, og mener at godkjenningen som gjøres av legemiddelmyndighetene og REK er tilstrekkelig.

Sp og KrF fremmer forslag: «Stortinget ber regjeringen opprettholde kravet om godkjenning av behandlingsformer for genterapi.»

Sp, Sv og KrF er mot at alle genterapier med markedsføringstillatelse fra EMA (European Medicines Agency) bør anses som godkjent i Norge, uten godkjenning etter bioteknologiloven. Vi fremmer forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde kravet om godkjenning av genterapi i bioteknologiloven fremfor å godkjenne alle terapier med markedsføringstillatelse fra European Medicines Agency (EMA).»

Et flertall, Ap, Frp og SV, mener meldingens drøftinger og faglige innspill i forbindelse med komiteens behandling gir en sterk nok begrunnelse til å gå inn for å støtte mindretallet i Bioteknologirådet, som ønsker å tillate mitokondriedonasjon med den begrunnelsen at den ikke skiller seg vesentlig fra risiko som er forbundet med annen medisinsk behandling av tilsvarende art.

Dette flertallet støtter Bioteknologirådet på at kravet om at genterapi bare kan benyttes til behandling av «alvorlig» sykdom, bør erstattes av et krav om samme risiko- og nyttevurdering som ved annen medisinsk behandling. Flertallet mener det bør åpnes for mitokondriedonasjon i bioteknologiloven, men at det medisinske fagmiljøet må vurdere når det eventuelt skal gjennomføres i praksis.

H og V mener at tiden ikke er moden for å tillate mitokondriedonasjon nå.

H, Sp, V og KrF mener det er etisk problematisk å åpne for behandling som fører til at barn får DNA fra mer enn to personer. Man har heller ikke oversikt over hvilke konsekvenser det vil få dersom de donerte mitokondriene fungerer dårlig sammen med DNA fra mors cellekjerne. Vi mener at mitokondriedonasjon ikke skal tillates uavhengig av regelverket knyttet til bruk av donoregg.

Sp og KrF fremmer forslag: «Stortinget ber regjeringen ikke legge til rette for at mitokondriedonasjon tillates i Norge.»

Et flertall, Ap, H, Frp, SV og V, mener det bør utredes nærmere om det er grunn til å gjøre unntak slik at fastleger og privatpraktiserende spesialister kan rekvirere enkelte prediktive genetiske undersøkelser uten virksomhetsgodkjenning.

KrFs perspektiv

KrF kjemper for et varmere samfunn, og vi ønsker å tale barnas sak. Når stortingsflertallet åpner for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, setter de voksnes ønske om egne barn foran hensynet barns rettigheter. KrF stiller seg på barnas side.

Sortering og seleksjon

Stortingsflertallet velger nå å ta store skritt i liberaliserende retning innenfor bioteknologien, og KrF og Senterpartiet står igjen som forkjemperne for barnas rettigheter og en føre-var-holdning. Vi velger allerede i dag ut hvilke barn som bør få komme til verden, og hvem som ikke bør det.

KrF mener at fosterdiagnostikk kun skal brukes når undersøkelsen kan føre til helsegevinst for mor eller foster, og ikke når formålet er å finne avvik som skal lede til selektiv abort.

KrF mener PGD, altså at det er tillatt å sykdomsteste befruktede egg for å kunne luke ut spirende liv med egenskaper som samfunnet definerer som uforenlige med et verdig liv, ikke burde vært tillatt. Dette åpner for sortering av menneskeliv i laboratoriene.

KrF og SP er også opptatt av at friske tvillinger ikke skal «reduseres bort», slik de kan i dag.

KrF mener også dagens abortlov §2c er uakseptabel fordi den gir selvstendig grunn for å avslutte svangerskap dersom fosteret har downs syndrom, ryggmarksbrokk eller leppe/gane-spalte. Det er altså ikke kvinnens situasjon som gir rett til abort, men trekk, egenskaper, avvik ved barnet. I alle andre sammenhenger, gir «utsatte egenskaper» et særlig sterkt vern, her er det snudd på hodet.

Når barn i større grad blir en rettighet, endres menneskesynet vårt. Når barnets egenskaper kan og må velges av foreldrene, endres vårt syn på barnet. Det er viktig å slå ring om menneskesynet og barnets integritet.

KrF er generelt opptatt av å motvirke at vi får et sorteringssamfunn der man kan velge bort kvaliteter hos barnet man ikke ønsker eller plukke ut kvaliteter og egenskaper man vil ha. Hvis det styres mot at barn kan lages på bestilling og man kan velge ut og kanskje også betale for ønskede egenskaper og arveanlegg, gjør det noe med menneskesynet vårt. Et barn er ingen bestillingsvare.

Liberalisme

Det store bildet er at stortingsflertallet går i en retning som er veldig liberal, og som har som utgangspunkt at enkeltindividet må ha frihet til å ta valg, selv om det på sikt og på samfunnsnivå kan få konsekvenser vi ikke ønsker.

KrF mener dette er tematikk som må vurderes på samfunnsnivå og med et langsiktig perspektiv. Stortinget har et ansvar for å gjøre etiske, prinsipielle, overordnede vurderinger for å sikre samfunnsutvikling på barns premisser, respekt for det enkelte menneskeliv og den enkeltes verdi som menneske.

Vi registrerer at argumentasjon om likestilling, frihet for den enkelte voksne og manglende tro på biologiens betydning, vinner gjennom. Argumentasjon om barnets rettigheter, synet på barn, biologiens betydning og faren for mer sortering, ikke ble avgjørende.

KrF utfordrer de andre partiene på barnas rettigheter

KrF mener det er helt avgjørende at alle barn av donorer faktisk sikres at de kan få kunnskap om sitt biologiske opphav. I dag importeres sæd fra andre land, og flertallet vil også kunne åpne for eggdonasjon, og for donasjon av ferdig befruktede egg. Når de andre partiene vil legge til rette for flere donorbarn, er det oppsiktsvekkende at det kun er KrF, Sp og SV som vil ha et videre arbeid for å faktisk sikre disse barna retten til kunnskap om sine biologiske foreldre.

KrF mener barnets rett og reelle muligheter til å kjenne sitt opphav må tas på alvor!

Er det virkelig til barnets beste å planlegge med én forelder?

Flertallet mener nå at enslige kvinner bør få tilgang til assistert befruktning på lik linje med par. KrF mener at krav til at det skal foreligge et etablert parforhold er rimelig ut fra vurderingen om at det sett fra barnets ståsted er en fordel å kunne vokse opp med to foreldre, når dette kan planlegges. Det er mye som skjer i livet som ikke kan planlegges, og mange barn vokser opp med en forelder, og det går gjerne veldig bra. Når KrF mener det er riktig å kreve at det er to foreldre ved assistert befruktning, handler det om en planlagt situasjon som staten er med på å skape, og da mener vi altså at det er mer sårbart å være en forelder enn å være to.

Fortsatt forbud mot surrogati

Stortinget mener surrogati fortsatt skal være forbudt. Men ved å åpne for eggdonasjon, kommer vi litt nærmere å åpne for surrogati. Det finnes ikke et eget surrogatiforbud i Norge, det er forbudet mot eggdonasjon og mot at foreldreskap overføres uten adopsjon, som til sammen utgjør surrogatiforbudet i Norge. Når etterspørsel og kvinnens rett til å bestemme over egen kropp brukes som argumentasjon for å åpne for eggdonasjon, er det grunn til å advare mot at samme argumentasjon også brukes til å åpne for surrogati.

For KrF er menneskeverdet aller viktigst, vi vil at bioteknologiloven skal sikre at bioteknologi brukes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=69076

2017

Stortingsperioden 2013-2017 vedtok Stortinget ingen endringer i bioteknologiloven. KrF har sagt at det er viktig for oss at det ikke blir liberaliseringer som utfordrer menneskeverdet på vår vakt. Vi er glad for at vi ved slutten av stortingsperioden kunne slå fast at heller ikke dette Stortinget gjorde endringer i bioteknologiloven som vi mener er uheldige.

Regjeringen la 16. juni 2017 fram stortingsmelding om evaluering av bioteknologiloven. KrF mener det er viktig at loven evalueres. Den medisinsk-teknologiske utviklingen gjør at vi trenger noen oppdateringer i eksisterende bioteknologilov. Et eksempel er persontilpassede medisiner hvor utviklingen er rask.  I loven står det også at den skal evalueres hvert femte år. Meldingen er i stor grad drøftende, og KrF skulle gjerne sett klarere standpunkter og konklusjoner fra regjeringen. For KrFs del hadde det vært bra med en regjering som har et klart og tydelig prinsipielt standpunkt i denne saken. Når det ikke er gjort endringer i bioteknologiloven på mange år, er det blant annet fordi dette er svært utfordrende tematikk. Det er ekstremt viktige og grunnleggende spørsmål, og KrF mener det er klokt å være føre var. Disse temaene påvirker hvordan vi ser på mennesket. Dette handler om menneskesyn og menneskeverd. Vi er nødt til å la etikken styre her, og bruke tid på etiske vurderinger, vi kan ikke bare følge den teknologiske utviklingen og tenke at alle muligheter skal brukes, uansett. Vi setter alle grensen ett sted, men spørsmålet er hvor denne grensen skal gå. Det er greit å bruke god tid på disse vurderingene. KrF mener det er behov for en streng lov for å beskytte menneskeverdet. Meldingen er ikke behandlet av Stortinget enda.

2015

Persontilpasset medisin

Våren 2015 behandlet Stortinget et forslag om satsing på persontilpasset medisin i Norge. Persontilpasset medisin søker å finne behandling eller forebygging som er tilpasset den enkeltes- i hovedsak – genetiske egenskaper. Høsten 2013 fikk helsedepartementet i oppdrag å utrede persontilpasset medisin, og rapporten (2014) anslår at persontilpasset medisin vil ha positiv effekt på folkehelsen, og at man kan forvente at for mange vil forebygging og behandling på individnivå resultere i flere gode leveår. KrF hadde saksordførereierskap i saken og påpekte at persontilpasset medisin kan resultere i mer presis og treffsikker behandling, forebygge ytterligere skader og bivirkninger. Samtidig understrekte vi de mange etiske dilemmaer knyttet til bruk av ny teknologi som kartlegger en befolknings gener og sykdomsrisiko, personvern, juridiske rammer/ personvern, kompetansekrav og prioriteringer. KrF mener det er behov for tydelige rammer for en slik satsning, og at dette må ses i sammenheng med bioteknologiloven. Det vil være viktig å diskutere persontilpasset medisin i forbindelse med evalueringen av bioteknologien (høst 2016) for å sikre tydelige retningslinjer for en slik satsning. Flertallet, regjeringspartiene, Sp, V, SV og KrF, viser til at Helsedirektoratet skal legge frem en strategi i løpet av 2015, og avventer videre standpunkt i saken til denne foreligger.