Alkoholpolitikk og rusomsorg

Mange klarer å håndtere sin egen alkoholbruk på en god måte. Kristelig Folkepartis alkoholpolitikk er ikke laget først og fremst for dem, men for dem som sliter med alkohol på en eller annen måte. Derfor vil Kristelig Folkeparti ha en solidarisk og restriktiv alkoholpolitikk. Vi vet at pris og tilgjengelighet er de viktigste virkemidlene for å regulere forbruket av alkohol. Derfor er vi opptatt av høye alkoholavgifter, og vi vil verne om Vinmonopolet. Dette handler for oss om menneskeverd. Det handler om solidaritet med alle dem som rammes av rusmidlenes negative konsekvenser, både direkte og indirekte, og om å beskytte dem som er aller mest utsatt. De alkoholpolitiske virkemidlene må styrkes og ikke svekkes.

2018

Tax-free

Stortinget behandlet vinteren 2018 et forslag fra Senterpartiet om taxfree-salget av alkoholholdig drikke ved Avinors luftfartsvirksomheter.

KrFs utgangspunkt i denne saken er at vi mener Vinmonopolet er et av de aller viktigste virkemidlene vi har i alkoholpolitikken. De alkoholpolitiske virkemidlene må styrkes og ikke svekkes, og blant disse virkemidlene er altså Vinmonopolet et av de aller viktigste. Vinmonopolet har et viktig samfunnsansvar og bred tilslutning i folket – de regulerer tilgjengeligheten og har gode kontrollrutiner, samtidig som de står for kvalitet og god informasjon. Forskning fra flere land viser at begrenset tilgjengelighet reduserer alkoholforbruket, og at monopol er et av de aller mest effektive virkemidlene. For Kristelig Folkeparti er det også et poeng at vi på denne måten holder kommersielle krefter utenfor omsetningssystemet. Vi mener overtakelse av taxfree-salget vil styrke legitimiteten overfor EU og stoppe den uthuling av norsk alkoholpolitikk som vi ser. For Kristelig Folkeparti framstår dette som en vinn-vinn-løsning. Vi kan styrke Vinmonopolet som ordning, og det faktum at Vinmonopolet stadig taper markedsandeler til fordel for taxfree, skader Vinmonopolet i dag, fordi selve ordningen svekkes overfor EU, som vi vet følger nøye med på monopolordningen. De aksepterer dermed begrunnelsen i folkehelsen, og dette kan det bli vanskelig å holde på i lengden dersom mye av omsetningen skjer utenfor Vinmonopolet i framtiden.

Vi kan øke inntektene til myndighetene. Ved salg via Vinmonopolet går inntektene til staten og ikke til kommersielle aktører. Det betyr at vi hindrer at store overskudd av taxfree-salget forsvinner ut av Norge til utenlandske eiere med kommersielle motiver.

Det er mye rart med selve taxfree-ordningen, men når den først finnes, mener Kristelig Folkeparti det er en god løsning at Vinmonopolet overtar taxfree-salget på norske flyplasser. Vinmonopolet selv er tydelige på at de vil være forberedt på å overta driften av taxfree-salget ved norske lufthavner. Vinmonopolet forteller oss politikere at statens inntekter potensielt vil øke ved å overlate driften til Vinmonopolet, og Vinmonopolet viser at vi skal finne måter å gjøre dette på som sikrer at Avinors inntekter vil være på samme nivå. Vinmonopolet er også tydelige på at alle praktiske utfordringer er fullt ut løsbare.

Flertallet på Stortinget har altså tidligere bedt om å få utredet konsekvensene av å få salget overført til Vinmonopolet. Regjeringen har lovet å komme nærmere tilbake til saken i løpet av stortingsperioden. Kristelig Folkeparti fremmet så i denne saken et forslag om å be «regjeringen sørge for at Vinmonopolet overtar taxfree-salget av alkoholholdig drikke ved Avinors luftfartsvirksomheter når avtalen med Travel Retail Norway AS går ut i 2022, og på egnet vis, og senest i forslag til statsbudsjett for 2019, informere Stortinget om framdriften for arbeidet og hvilke lovendringer som vurderes».

Kristelig Folkeparti vil selvsagt se på utredningen når den kommer, men vi har allerede flagget sterke synspunkter på dette.

Dessverre var det ikke flertall i Stortinget for vårt forslag til vedtak. Kristelig Folkeparti stemte subsidiært for forslaget fra Arbeiderpartiet og SV for å bringe saken ett skritt videre. Stortinget vedtok dermed å be regjeringen følge opp et anmodningsvedtak fra høsten 2016, der regjeringen ble bedt om å legge frem en sak med vurderinger av konsekvensene mv av å la Vinmonopolet overta taxfree-salget av alkoholholdig drikke. Stortinget vedtok å be regjeringen følge opp dette vedtaket med en egen sak til Stortinget i løpet av 2018. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti; Miljøpartiet De Grønne og Rødt stemte for vedtaket.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=69933

Prikkesystemet

Våren 2018 fremmet KrF, Sp og SV representantforslag om endringer i dagens prikkesystem. Forslagsstillerne mener at enkeltlovbrudd, som skjenking til mindreårige, er så alvorlig at det bør føre til umiddelbar inndragning av skjenkebevillingen. Forslagsstillerne mener dagens reaksjonsnivå er for lite strengt til å ha ønsket effekt. Flere av de store byene, som Trondheim og Bergen, har tidligere høstet positive erfaringer med et strengere regelverk. Det er viktig med et tydelig signal om hvilket ansvar bevillingshavere har, og at de mest alvorlige bruddene på alkohollovgivningen vil medføre inndragning av skjenkebevillingen. Forslagsstillerne har derfor fremmet forslag om at regelverket endres slik at åtte prikker medfører inndragning av skjenkebevilling. Saken skal behandles i Stortinget høsten 2018.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71906

Helhetlig forslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk

I februar 2018 fremmet KrF representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk. Norge har sluttet opp om WHOs mål om ti prosent reduksjon i skadelig bruk av alkohol innen år 2025. En nasjonal målsetting om reduksjon i alkoholforbruket har lenge preget alkoholpolitikken. For å oppnå reduksjon mener KrF at eksisterende virkemidler må videreføres, og at en rekke nye virkemidler også må tas i bruk. Vi mener det er behov for en nasjonal alkoholstrategi som beskriver hvordan de alkoholpolitiske målene om reduksjon i alkoholforbruket skal oppnås. KrF mener det er viktig med et helhetlig blikk på alkoholpolitikken, og fremmet derfor et representantforslag om alkoholpolitikk som favner vidt. Saken skal behandles i Stortinget høsten 2018. Hensikten er å finne fram til flest mulig virksomme virkemidler som et flertall i Stortinget vil slutte opp om, slik at vi når målet om reduksjon i skadelig bruk av alkohol. Følgende forslag er fremmet, og flere/andre forslag kan fremmes i den kommende saksbehandlingen:

1. Stortinget ber regjeringen fremme en nasjonal alkoholstrategi for Stortinget, som beskriver hvordan de alkoholpolitiske målene om reduksjon i alkoholforbruket skal oppnås.

2. Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å vurdere de store samfunnsmessige kostnadene ved alkohol for samfunn, arbeidsliv og enkeltpersoner og deres familier.

3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av alkoholloven for slik å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03.00 til kl. 02.00.

4. Stortinget ber regjeringen vurdere en reversering av den siste endringen av taxfree-kvoten ut ifra en evaluering av hvordan kvoten påvirker Vinmonopolets salg og stilling som et av de viktigste alkoholpolitiske instrumentene.

5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.

6. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som begrenser forbruksdrivende produktinformasjon om alkohol.

7. Stortinget ber regjeringen innføre sterkere tiltak mot smugling av alkohol til Norge gjennom bedre kontrollmekanismer, som blant annet flere mobile skannere og tilstrekkelige driftsmidler til kontrollarbeid.

8. Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med idrettens organisasjoner om å styrke arbeidet for å gjøre idrett til en alkoholfri sone.

9. Stortinget ber regjeringen invitere arbeidslivets parter til et felles arbeid for økt bevissthet rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet, om å fremme verdien av alkoholfrie arenaer og understreke behovet for valgfrihet og redusert alkoholpress i arbeidssammenheng.

10. Stortinget ber regjeringen i enda større grad tilrettelegge for behandlingstilbud for hele familier med alkoholproblemer.

11. Stortinget ber regjeringen sørge for at alle gravide får god informasjon om skaden alkoholinntak under svangerskap kan påføre barnet, herunder sikre at absolutt alle gravide informeres om dette på svangerskapskontroll.

12. Stortinget ber regjeringen om å sikre at gravide med rusavhengighet får tettere oppfølging, og sørge for at det er nok plasser til å dekke behovet for behandling og oppfølging av kvinnene og barna.

13. Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.

14. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer at kommunale salgs- og skjenkegebyrer settes til minimum én pst. av alkoholomsetningen.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71296

Overdosestrategi

Stortinget behandlet i april 2018 et representantforslag fra Arbeiderpartiet om å be regjeringen utarbeide en ny nasjonal overdosestrategi. Under helse- og omsorgskomiteens behandling av saken ble det opplyst fra Helse- og omsorgsdepartementet at Helsedirektoratet vil få i oppdrag å utarbeide en ny nasjonal overdosestrategi. Stortinget har - med stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti - vedtatt å be regjeringen sørge for at relevante aktører får innflytelse på utformingen av den nye overdosestrategien, og i tillegg er det vedtatt å be regjeringen innarbeide tiltak mot overdoser med sterke smertestillende medikamenter. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=70379

Forslag om ei offentleg utgreiing (NOU) om norsk ruspolitikk og forslag om rusreform

I oktober 2017 fremmet MDG representantforslag om en rusreform for å sikre skadeforebygging og individuell helsehjelp til rusavhengige. I desember 2017 fremmet Sp representantforslag om en offentlig utredning (NOU) om norsk ruspolitikk. Stortinget behandlet disse to representantforslagene sammen. Regjeringen nedsatte 23. mars 2018 et offentlig utvalg som skal legge fram anbefalinger i NOU innen utgangen av 2019. KrF har gitt støtte til at regjeringen har nedsatt rusreformutvalget. En NOU bør ha følgende todelte mål: Bedre livssituasjon for de tyngste rusmisbrukerne og minst mulig rekruttering til bruk av narkotika, og slik hindre økende problemer. Da Stortinget behandlet forslagene i april 2018, ble det uttrykt støtte fra alle partier til at regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere ruspolitikken - rusreformutvalget. Komiteens flertall gir i innstillingen uttrykk for at de mener det er viktig å trekke en grense mellom bruk og besittelse av mindre mengder illegaler stoffer til eget bruk, og kriminelle handlinger som er utført i rus eller med bakgrunn i rusavhengighet. Med støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har Stortinget vedtatt å be regjeringen evaluere LAR-ordningen, ved å utvide mandatet til rusreformutvalget. Videre er det vedtatt å be regjeringen gi foreldre med rusavhengighet tilbud om oppfølging og utredning, Det er også vedtatt å be regjeringen sørge for at det oppsøkende tilbudet til tyngre rusmisbrukere utvikles.

For KrFs del var det viktig å peke på behovet for en videreutvikling av narkotikapolitikken som ivaretar forebyggingsperspektivet, som har som mål å videreføre den forholdsvis lave rusmiddelbruken i Norge, og samtidig bidrar til å bedre livssituasjonen for de tyngste brukerne. Alle skal møtes med respekt og omsorg. Gode skadebegrensende tiltak er viktige for at rusavhengige skal kunne ta kontroll over og stabilisere en vanskelig livssituasjon. Det er viktig at slike tiltak benyttes når disse kan bidra til et tryggere og mer verdig liv for den rusavhengige, har dokumentert effekt og ikke er etisk utfordrende. Alle rusavhengige må få hjelp hos det best kvalifiserte fagpersonell, og KrF mener at rusavhengighet burde behandles mer som sykdom enn som kriminalitet og mener det er positivt at økt helsehjelp har vært prioritert i ruspolitikken de siste tiårene. Men det er behov for et langt bedre behandlingstilbud for mange. KrF mener det er positivt med bruk av alternativ til straff for rusavhengige. Men vi mener ikke at avkriminalisering er veien å gå for å forhindre at rusavhengige får bøter for bruk og besittelse av narkotika. Streng regulering av narkotika er viktig for å forebygge at flere får problemer med rusmisbruk. Norsk Narkotikapolitiforening advarer i sitt høringssvar mot legalisering blant annet med dette forebyggingsperspektivet: «Økt aksept for narkotikabruk vil føre til at flere ungdommer eksperimenterer med narkotika. En andel av disse vil bli avhengige slik at det blir flere rusavhengige som igjen må behandles. Forebygging bør være det viktige på agendaen når man diskuterer endringer i ruspolitikken. Her handler det først og fremst å sikre barn og unge en trygg og god oppvekst.»

Kristelig Folkeparti vil at ansvaret for narkotikapolitikken fremdeles skal ligge i justissektoren, men at oppfølgingen av rusavhengige i enda større grad flyttes fra straffesystemet inn i helsevesenet.  Vi mener alternative reaksjoner skal være foretrukken reaksjonsform i narkotikasaker som dreier seg om bruk og besittelse, men at forbudet mot bruk og besittelse av narkotika må opprettholdes. Vi vil ikke støtte en full avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika, men vil ha en videre dekriminalisering, der helsehjelp eller annen oppfølging gis som alternativ til straff og påtale. Politiet må fortsatt ha ansvar og virkemidler til å drive forebyggende arbeid. Politiets rolle og tilstedeværelse ute i lokalmiljøene og ungdomsmiljøene er svært viktig. Som Norsk Narkotikapolitiforening sier: politiet bruker i dag lovverket aktivt i det forebyggende arbeidet. Man avdekker og videreformidler informasjon for eksempel til barnevernet om mindreårige og foreldre med rusproblemer. Vi trenger juridiske virkemidler i narkotikabekjempelsen.

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) skriver at: «Allerede i dag er alternative reaksjoner gjerne i form av ruskontrakter/ungdomskontrakter, den foretrukne reaksjonen for mindreårige.»

Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), UiO, skriver i høringen at «Det vil være et steg i riktig retning dersom personer med ruslidelse ikke fengsles på bakgrunn av forhold som er forårsaket av sykdommen rusmiddelavhengighet. Det vurderes likevel viktig å anerkjenne den viktige og fremskutte rollen politiet kan spille i forebygging av utvikling av rusmiddelproblemer inklusive avhengighet, gjennom politiets rolle og tilstedeværelse ute i lokalmiljø og ungdomsmiljø.» 

KrF mener et avgjørende perspektiv er at en ny ruspolitikk må bidra til å opprettholde Norges statistikk med forholdsvis lav bruk av narkotika i befolkningen og sikre forebygging blant barn og ungdom, slik at færre starter med rusmisbruk. Målet for norsk ruspolitikk må fremdeles være rusfrihet.

KrF vil også vektlegge at et offentlig utvalg må vurdere pårørendes rolle og situasjon, samt frivilliges og ideelles rolle på rusfeltet. Nye tiltak som kan få ned antall overdosedødsfall i Norge, er også viktig i et slikt arbeid. Utvalget bør også vurdere kvaliteten i LAR og foreslå forbedringer. Det er naturlig at utvalget også vurderer nødvendige tiltak for å gi bedre helsehjelp til personer med rusavhengighet, slik som tiltak mot spredning av hepatitt C. KrF voterte ikke for forslag til endret juridisk praksis i påvente av utvalgets arbeid. KrF ønsker en helhetlig og grundig vurdering som grunnlag for eventuelle endringer. Det betyr ikke at vi er imot mindre bøtelegging og mot alternative straffereaksjoner osv. KrF fremmet forslag om evaluering av LAR-ordningen, om å gi mødre/foreldre med utfordringer knyttet til rusavhengighet tilbud om oppfølging og utredning, og et forslag om utvidelse av det oppsøkende tilbudet til tyngre rusmisbrukere, for eksempel gjennom en styrket satsing på feltsykepleiere.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=70654

Oppfølging etter rusbehandling

I april 2018 fremmet representanter fra KrF, Ap, Sp, SV, MDG og Rødt representantforslag om å sikre god oppfølging av personer etter rusbehandling. Som en følge av dette ble det blant annet enstemmig vedtatt å be regjeringen fremme tiltak som sikrer at ettervern blir en integrert del av behandlingstilbudet for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser. Det ble også fattet enstemmig vedtak om å be regjeringen vurdere en ny finansieringsnøkkel for å sikre en tilstrekkelig og sikker finansiering av ettervernet både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten, samt å gjennomgå Husbankens ordninger for å sikre at disse er tilpasset kommunenes behov for egnede boliger til personer med rusproblemer. Det ble også vedtatt å be regjeringen sikre at tilbydere av tverrfaglig spesialisert rusbehandling får et tydeligere ansvar for et forpliktende samarbeid med hjemkommunene om ettervern. Dette vedtaket fikk flertall med støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Bakgrunnen for representantforslaget var at det, til tross for at det de senere årene har vært en stor satsing på rusfeltet, fortsatt er store utfordringer i rusomsorgen, spesielt knyttet til oppfølgingen av personer etter behandling eller – for noen – etter soning. Her er mye ennå ugjort. Det er ved tilbakeføring til samfunnet etter behandling, straffegjennomføring eller innleggelse i psykiatrien det altfor ofte glipper. Dette er en sårbar fase med ekstra stort behov for god oppfølging. Å mangle bolig, arbeid eller meningsfull aktivitet og nettverk etter endt behandling kan være en krise som gjør at en faller utpå igjen. Risikoen for en dødelig overdose er forhøyet etter utskriving fra behandling i institusjon eller løslatelse fra fengsel. For eksempel er overdose årsaken til 85 pst. av dødsfallene den første uken etter løslatelse fra fengsel, ifølge en forskningsrapport fra SERAF. Allerede da Stortinget behandlet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), understreket en samlet komité at det er et sterkt behov for bedre oppfølgingstjenester og ettervern, at dette krever innsats fra flere instanser, og at bolig, arbeid og aktivitet står sentralt. Også den gang pekte Kristelig Folkeparti på behovet for enda større fokus på ettervern og integrert ettervern. Kristelig Folkeparti pekte på at majoriteten av ruspasientene mangler oppfølging etter endt behandling, på svikt i overgangene mellom kommune og institusjonsbehandling og at behandling må koordineres med hjemkommunen for å sikre ettervern når behandlingen er over. Vi brukte også da begrepet «integrert ettervern» og advarte mot å sende ruspasienter tilbake til kommunen etter endt behandling før et støtteapparat i kommunen er parat til å ta imot den enkelte. Et integrert ettervern tilsier at brukerens varierte behov ivaretas under behandling og videreføres når brukeren ankommer hjemkommunen. Det er en sammenheng mellom ettervern og behandling. Vi lykkes ikke med behandling hvis vi ikke også lykkes med ettervernet. KrF understreket også at et godt ettervern bør preges av vilje til godt samarbeid og bruk av ideelle aktører.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71715

2017

Sprøyterom

KrF vil ikke tillate sprøyterom og andre tiltak som legaliserer misbruk av narkotiske stoffer. KrF mener at vi som samfunn har plikt til å stille opp for rusavhengige og hjelpe dem til et verdig liv. KrF mener det er viktig å beholde troen på målet om rusfrihet og ikke gi opp mennesker. Samtidig er skadebegrensende tiltak viktige både for at rusavhengige skal ha kontroll over den vanskelige situasjonen, og for å hindre dødelige overdoser. Men KrF ønsker ikke å tillate tiltak som legaliserer misbruk av narkotiske stoffer. KrF mener også det er nødvendig med en gjennomgang av hele LAR-ordningen. LAR-ordningen fungerer godt for noen grupper, men terskelen for å komme inn har blitt lav og terskelen for å komme ut har blitt høy. Målsettingen for LAR har endret seg. Vi må stille oss spørsmålet: Er dette til hjelp for dem, eller er det ikke til hjelp? KrF vil prioritere mer helsehjelp til dem som ikke klarer å nå målet om rusfrihet – med flere lavterskeltilbud, med riktig boligtilbud, med god oppfølging, med en verdighet over tid, framfor sprøyterom. KrF mener det må satses sterkt på en helhetlig ruspolitikk, på forebygging, behandling, oppfølging og ettervern, forebygging og behandling som sikter mot rusfrihet.

Representanter fra Venstre og Ap fremmet i mars 2017 representantforslag om å be regjeringen legge frem endringer i sprøyteromsloven slik at det kan åpnes for flere inntaksmåter enn injisering, samt åpnes for at andre stoffer enn heroin kan inntas. I behandlingen av saken ble en rekke forslag fremmet.

Forslag fra Ap og Venstre:

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i lov om ordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) der følgende hensyn ivaretas:

 loven endrer navn fra lov om ordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) til lov om ordning med lokaler for inntak av narkotika (brukerromsloven),

 det åpnes for flere inntaksmåter enn injisering,

 det åpnes for at andre stoffer enn heroin kan inntas, basert på en vurdering av tiltakets målgruppe og hvilke stoffer de benytter,

 det åpnes for å gjøre andre endringer i loven som følge av de ovennevnte punktene og som følge av erfaringer som har blitt ervervet med sprøyteromsordningen siden 2004.

Forslag fra Sp:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i sprøyteromsloven og sprøyteromsforskriften for å åpne for inhalering av heroin i sprøyterom.

Stortinget ber regjeringen arbeide for at de sprøyterommene som er etablert, brukes aktivt for å intensivere forebygging og sørge for diagnostisering og behandling av hepatitt C hos brukerne.

KrF voterte ikke for noen av forslagene, og ingen av forslagene fikk flertall.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67500

Pils i park

Våren 2017 behandlet Stortinget representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Frp om å tillate konsum av alkohol under 22 volumprosent i parker. Forslaget fikk ikke tilslutning fra øvrige partier. Høyre var ikke motvillig til å se nærmere på spørsmålet, men mente at saken måtte utredes og sendes på høring før det fremmes en lovproposisjon. Venstre støttet forslaget om å tillate vin og øl i parker, men presiserte at det må være opp til lokalt folkevalgte å vedta egne begrensninger som tar lokale hensyn. KrF voterte mot representantforslaget om endringer i alkoholloven. Den aller viktigste grunnen til vår motstand, er behovet for alkoholfrie soner i landet vårt og hensynet til barna. Det er ikke mer eksponering for alkohol barna våre ønsker seg og trenger, tvert imot. Det er ikke et enkelt glass vin i det deilige solværet som beskrives i forslaget som er utfordringen, men KrF mener det er positivt og nødvendig med noen begrensninger for de aller fleste, av hensyn til noen. Det er et solidaritetsprinsipp, og vi tror det gir et bedre samfunn – ikke minst for barna som ikke trenger mer alkohol rundt seg.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=68612

 

2016

Ideelle aktører innen rus og psykisk helse

KrF foreslo å øremerke 180 mill.kroner av bevilgningen i opptrappingsplanen for rusfeltet til frivillige og ideelle aktører innen rus og psykisk helse. KrF fremmer også verbalforslag hvor vi ber regjeringen vurdere innføring av en refusjonsordning for kommunene når pasienten vil benytte ideelle omsorgstiltak utenfor spesialisthelsetjenesten.

KrF foreslo å øremerke 190 mill kr til kommunalt rusarbeid, som av regjeringen ble bevilget som frie midler til opptrappingsplanen på rusfeltet.KrF foreslo også å styrke/ øremerke midler til en rekke ideelle organisasjoner innen rusfeltet, herunder: Lavterskeltilbudet «Sammen om nøden», Evangeliesenteret, Stiftelsen Kraft, P22, No Limitation, «Kompasset» og «Snakk om mobbing», Blå Kors, Modum Bad – Institutt for sjelesorg, Pårørendesenteret m.fl.

KrF foreslo 30 mill.kroner til forebygging av alkoholskader i befolkningen, herunder midler til utarbeidelse av en nasjonal alkoholstategi.

I KrFs alternative budsjett ble også følgende foreslått en styrking av sykestuene i Nord-Troms og Finnmark, 5 mill. kroner og 3 mill. kr til likemannsarbeid i regi av Blindeforbundet.

Budsjettforliket

KrF fikk gjennomslag for 100 mill kr i øremerkede midler til skolehelsetjenesten utover de 200 mill kr som ble bevilget som frie midler. Vi fikk også gjennomslag for 46 millioner kroner ekstra til tilskuddsordningen for ideelle og frivillige organisasjoner på rusfeltet og innen psykisk helsearbeid. Dette tilsier at tilskuddsordningen ble økt med 1/ 3 utover regjeringens forslag og nivået tilskuddsordningen har ligget på de siste årene. En rekke viktige frivillige aktører fikk styrket sitt arbeid som følge av dette. KrF fikk herunder gjennomslag for 20 mill kr til etablering av Gatehospitalet i Bergen i regi av Frelsesarmeen.

Regjeringen fremmet våren 2016 forslag om endringer i alkohollovgivningen som åpner for salg av alkoholholdig drikk over 4,7 prosent direkte fra produsenten (Prop. 116 L, 2015-2016). Regjeringen støttet seg på en utredning (Arnesen, Sejersted 2015) hvor det konkluderes med at det er liten sannsynlighet for at endringene vil påvirke Norges monopolordning eller at endringene vil reise EØS-rettslige problemstillinger, da utvidelsen gjelder alkoholholdige produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, slik som fruktcider etc (ikke produkter tilsatt brennevin slik som rusbrus). KrF reagerer på

 - at det skal selges alkoholholdige produkter over 4,7 prosent utover Vinmonopolets åpningstider

- at det skal kunne selges opptil15 000 liter per år, som er noe i underkant av hva et lite Vinmonopol selger for per år

- i likhet med en rekke høringsinstanser mener KrF at ordningen utfordrer moonopolordningen og at det også tas en risiko når, som utredningen også påpeker, at det er en risiko for at EFTA kan vurdere saken annerledes ved at endringene berører produkter regulert av EØS-avtalen.

-endringene kan ha negativ folkehelseeffekt og forårsake glidingseffekt mot ytterligere liberalisering.

Forslaget høstet flertall fra alle partier utenom KrF, men Ap og Sp hadde flere mindretallsforslag hvor de foreslo noen innstramminger.

Nasjonal alkoholstrategi

KrF og Senterpartiet fremmet våren 2015 et forslag om å utvikle en nasjonal alkoholstrategi (Dok.8.42, 2015-2016). Vi foreslo å sette ned et bredt utvalg for å utarbeide et forslag til en nasjonal alkoholpolitisk strategi for å sikre at Norge når den vedtatte målsettingen om minst 10 prosent reduksjon i det skadelige alkoholkonsumet innen 2025.  Opprinnelig etterlyste både KrF og Sp forebyggingstiltak i regjeringens fremlagte forslag til opptrappingsplan for rusfeltet. Dette ble ikke inkludert i planen med unntak av noen enkelttiltak, og KrF og Sp så det derfor som viktig å fremme et eget representantforslag som belyste viktigheten av og pekte på tiltak for å styrke forebygging av alkoholbruk og misbruk. Forslagstillerne understreket det faktum at vi ser at alkoholforbruket har økt betraktelig de siste tiårene, mest i aldersgruppen over 60 år. Dette krever en bevisst og offensiv alkoholpolitikk.

Venstre fremmet våren 2016 et representantforslag om heving av alkoholgrensen for øl i dagligvare (Dok. 8.27, 2015-2016). Det hele ble lansert med et medieoppslag med representanter fra H, FrP og Venstre som skålte med sterkøl og ønsket forslaget velkommen. Høyre trakk umiddelbart sin støtte, mens FrP stemte for Venstre sitt forslag i Stortinget. KrF understrekte det problematiske i å selge sterkøl i dagligvare, både med tanke på økt tilgjengelighet av produkter med høyere alkoholprosent, særlig for mindreårige som dessverre altfor enkelt får kjøpt alkohol i dagligvare, og ved at en slik utvidelse vil utfordre et Vinmonopol allerede under press. H, Ap, Sp, SV og KrF stemte i mot forslaget i Stortinget.

Standardiserte pakker, lakrispiper, e-sigaretter og andre lovendringer

I desember 2016 vedtok Stortinget endringer i tobakksskadeloven. Endringene omfatter regulering av e-sigaretter, krav om at tobakksvarer skal ha standardisert utforming og unntak fra aldersgrensen for tobakksgodteri. Når det gjelder unntaket for aldersgrensen for tobakksgodteri, har Stortinget dessuten vedtatt å be regjeringen kun gjøre unntak fra aldersgrensen og oppstillingsforbudet for godteri som klart ikke er egnet til å bli forvekslet med tobakksprodukter eller promotere tobakk.

KrF påpekte at åpningen for å kunne selge e-sigaretter som et avvenningstiltak for røykere, kan gi en annen effekt, nemlig tilfang til røyking for mange unge. Nyere forskningsartikler fra USA og Canada viser at bruk av e-sigaretter har økt blant, og er en folkehelsetrussel for, ungdom. Selv om e-sigaretter med nikotin er mindre helseskadelig enn vanlig røyk, inneholder de like fullt nikotin og har helseskadelig effekt, både på brukerne og på dem som er i nærheten. KrF mener at når forbudet mot e-sigaretter oppheves, må tobakkslovgivningen gjelde like fullt for dem. E-sigaretter må inkluderes i røykeforbudet, i oppstillingsforbudet og i reklameforbudet. Overvåking av bruken blant unge og andre i risikogrupper må følges nøye for å avdekke om det bidrar til nyrekruttering. KrF fremmet sammen med Ap og Sp forslag om en evaluering etter 2 år hvor man kartlegger hvordan salgstillatelse av flere nikotinholdige produkter påvirker folkehelsen, og hvorvidt det bidrar til nyrekruttering blant unge. Høyre, Venstre og Frp voterte ikke for dette.

 KrF fremmet forslag sammen med Venstre og Sp om at ulike medikamenter mot nikotinavhengighet bør vurderes for refusjon i vårt reseptregime. Forslaget fikk ikke flertallets støtte.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=64493

 

Tilsynsordning og andre lovendringer

Stortingets flertall vedtok i 2013 å innføre en bevillingsordning for salg av tobakksvarer. Bakgrunnen for lovvedtaket var et ønske om å håndheve en effektiv kontroll med at aldersgrensen ved salg av tobakk overholdes. Forslaget om en kommunal bevillingsordning fikk bred støtte i høringen. Støtten til forslaget den gang var størst blant frivillige organisasjoner, fylkeskommuner, statlige etater, fylkesmannsembeter og flere kommuner. Det var primært tobakksindustrien og handelsnæringen som gikk imot forslaget. Stortingets vedtak ble ikke iverksatt av dagens regjering. Høyre og Frp mener at en bevillingsordning vil være mye mer byråkratisk og tungvint enn en registrerings- og tilsynsordning. Våren 2017 fremmet regjeringen forslag om en registrerings- og tilsynsordning. KrF voterte for lovforslaget, men uttrykte skuffelse over at regjeringen ikke ønsker å gjennomføre den vedtatte bevillingsordningen. De mest effektive virkemidler bør etter KrFs mening tas i bruk for å forhindre røykestart blant mindreårige. Vi voterte for proposisjonen fra regjeringen, og understreket at vi vil følge utviklingen nøye, for å se om denne ordningen virker som forutsatt.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67727

2015

Normerte regler for inndragning av skjenkebevilling

Våren 2015 behandlet Stortinget et forslag om normerte regler for inndragning av bevilling. I Meld. St. 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk ble det påpekt at det er dokumentert store utfordringer knyttet til overskjenking og salg og skjenking av alkohol til mindreårige, samtidig som bruk av reaksjoner overfor salgs- og skjenkesteder ligger lavt. En enstemmig komite sluttet seg til kommunenes reaksjoner ved brudd på alkoholloven. KrF mener det er positivt med et overordnet regelverk som tydeliggjør kommunenes ansvar og kan sørge for en mer effektiv oppfølging av regelbrudd. KrF og Sp reagerte derimot på regjeringens forslag til reaksjonsnivå når det gjelder skjenking av mindreårige og synlige berusede personer. KrF mener dette er lovbrudd som er så alvorlige at det bør føre til umiddelbar inndragning av skjenkebevilling, mens regjeringens forslag om reaksjonsnivå (antall prikker) i praksis er en oppmykning ved at de reduserer reaksjonsnivået. 12 prikker fører til inndragelse av skjenkebevilling og regjeringen foreslår 8 prikker for skjenking av mindreårige. KrF foreslo også at utesteder som bryter skjenkereglene skal miste skjenkebevillingen i inntil 3 måneder, i tillegg ilegges bøter. Sammen med Sp og Sv foreslo vi at opptjeningstiden av prikker skulle settes til to år, ikke tre. Regjeringens forslag ble vedtatt og nærmere bestemmelse om standardiserte reaksjoner fastsettes i forskrift.

En offensiv og solidarisk alkoholpolitikk

I følge samarbeidsavtalen for stortingsperioden 2013-2017 mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre skal hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligge fast. Dette tilsier en restriktiv alkoholpolitikk hvor pris og tilgjengelighet er effektive virkemidler. I løpet av de siste to tiår har alkoholforbruket økt med 40 prosent. Vi trenger en klar strategi for å redusere skadelig bruk av alkohol i Norge. Endringer som å utvide Vinmonopolets åpningstider og økt taxfreekvote, mener KrF er skritt i feil retning. Vi trenger en offensiv satsning med konkrete tiltak om Norge skal nå 2020-målene. KrF fremmet våren 2015 et representantforslag (Dok.8. 88, 2014-2015) med forslag til en rekke tiltak for en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk:

  1. Utarbeide et samfunnsregnskap for å sette søkelys på de enorme kostnadene bruk av alkohol innebærer for samfunn, arbeidsliv og ikke minst enkeltpersoner og deres familier.
  2. Fremme forslag til endring av alkoholloven for slik å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03.00 til kl. 02.00.
  3. Utrede hvorvidt bevillingsgebyrene i § 6-2 i forskrift til lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. bør endres slik at gebyrene ikke lenger defineres som minimumssatser, men at bevillingsmyndigheten i særlige tilfeller kan bestemme at gebyret skal settes høyere.
  4. Vurdere en reversering av den siste endringen av taxfree-kvoten ut fra en evaluering av hvordan kvoten påvirker Vinmonpolets salg og stilling som et av de viktigste alkoholpolitiske instrumentene.
  5. Likestille regelverkene for salg og skjenking slik at det ikke blir mulig å dumpe prisene på utesteder.
  6. Opprettholde reklameforbudet for alkohol.
  7. Fremme forslag til tiltak som begrenser forbruksdrivende produktinformasjon.
  8. Vurdere om det ikke lenger skal kunne tillates å ha pengespillautomater på steder der det skjenkes alkohol.
  9. Innføre sterkere tiltak mot smugling til Norge gjennom bedre kontrollmekanismer, som blant annet flere mobile skannere og tilstrekkelige driftsmidler til kontrollarbeid.
  10. Styrke frivillige lag og organisasjoner som driver opplysning og holdningsskapende rusarbeid.
  11. Innføre et krav om at rusfrihet skal være en forutsetning for offentlig støtte til idrettsarrangementer.
  12. Styrke AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) sitt arbeid.
  13. I større grad enn i dag tilrettelegge for behandlingstilbud for familier med alkoholproblemer.
  14. Sørge for at gravide får god informasjon om skaden alkoholinntak under svangerskap kan påføre barnet, herunder sikre at alle gravide informeres om dette på svangerskapskontroll.
  15. Sikre at gravide med rusavhengighet får tettere oppfølging, og vurdere å opprette egne rusavvenningsinstitusjoner for disse.

Samtlige 15 forslag ble nedstemt av regjeringspartiene og Venstre.

Forslagene fikk varierende støtte av Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Heroinassistert behandling

På Ap sitt landsmøte i 2015 ble det vedtatt at partiet ønsket å etablere heroinassistert behandling til tunge brukere som ikke har nyttiggjort seg annen behandling, som et prøveprosjekt. V og SV fremmet hvert sitt forslag om å innføre heroinassistert behandling til de tyngste brukerne (Dok. 8.64, Dok. 8.70, 2014-2015). KrF gikk imot begge forslagene og forslagene ble nedstemt av flertallet. Venstre fremmet også forslag om å gjøre ordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll permanent i byene som har etablert en prøveordning, og å vurdere å utvide programmet til andre aktuelle byer. KrF og flertallet gav tilslutning til dette forslaget. Avhengighet må anerkjennes som sykdom, og alternativ til fengselsstraff kan være til det beste for både individ og samfunn, mens fengselsstraff kan gjøre veien tilbake til et normalt liv lengre for rusavhengige.

Et steg videre i ruspolitikken

Rusavhengige må kunne få et øyeblikkelig tilbud om avvenning og rehabilitering når de er mest motivert. KrFs landsmøte vedtok resolusjonen «Et steg videre i ruspolitikken (08.05.15)». Det ble lagt vekt på å:

  • Gi reell brukermedvirkning ved valg av behandlingstilbud/-sted.
  • Sikre finansiering av institusjonsplasser innen rusomsorg etter kommunal helse- og omsorgstjenestelov, ved statlig støtte til rammeavtaler eller en refusjonsordning for kommunene.
  • Legge til rette for egne rusinstitusjoner for kvinner.
  • Sikre akutte avrusningsplasser når brukeren er motivert til å komme over i et rusfritt liv.
  • Styrke ettervern, gi et verdig botilbud og meningsfulle arbeids- og aktivitetstilbud.

Opptrappingsplan for rusfeltet

Stortinget behandlet våren 2015 opptrappingsplanen for rusfeltet (Prop 15 L, 2015-2016). I valgkampen 2013 gav KrF et tydelig signal om at en ny regjering skulle resultere i en satsing på rusomsorgen. Det var derfor en milepæl da regjeringen og samarbeidspartiene lanserte en opptrappingsplan for rusfeltet med 2,4 mrd kr. Hovedinnsatsen rettes mot kommunesektoren. De ytre rammene for arbeidet er 2,4 mrd kroner i perioden 2016-2020.

 

  • styrking av tilbudet til rusavhengige i kommunene, inkludert tidlig innsats og ettervern.
  • boliger for rusavhengige m/ u bemanning, 500 mill. kroner
  •  økt antall tiltaksplasser for de med nedsatt arbeidsevne (500 plasser) 75,5 mill. kr
  • utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer, 93 mill. kr
  • åpne mottakssentre og lavterskeltilbud etter modell av Gatehospitalet, økt utbygging av oppsøkende behandlingsteam (ACT) og lavterskel LAR (LASSO), 100 mill. kr
  • økt kompetanse om rus- og avhengighetsproblematikk i alle sektorer, 100 mill. kr
  • I tillegg kommer veksten i sykehusbehandlingen (TSB) som skal sikres gjennom den gylne regel (større vekst innen rus og psykiatri enn innen somatikken). Estimert til 770 mill. kr

 

KrF reagerte på at planen i liten grad inkluderer forebyggingstiltak, noe som er helt avgjørende for å redusere antall personer med behov for hjelp i rusomsorgen. Vi fremmet derfor parallelt et eget representantforslag sammen med Sp om en nasjonal alkoholstrategi, ref. tidligere omtale. Vi gikk også imot regjeringens forslag om lavterskel LAR (LASSO), både i komitebehandlingen av planen og i budsjettet for 2016, hvor forslag til flere bevilgninger tilknyttet opptrappingsplanens satsningsområder ble fremmet. KrF tok også til orde for større grad av øremerking. Vi fremmet også flere egne forslag i forbindelse med komitebehandlingen av saken. Vi foreslo blant annet:

- stadfeste et eksplisitt krav i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene, om at alle ruspasienter skal få mulighet til å velge en LAR-fri behandlingsinstitusjon.

- sikre at gravide med rusavhengighet får tettere oppfølging, og vurdere å opprette egne rusavvenningsinstitusjoner for disse. - et krav om prevensjon for kvinner i fertil alder som benytter LAR, og at dette stadfestes i retningslinjene for gravide kvinner i legemiddelassistert rehabilitering.

- en refusjonsordning for kommunene om de henviser til ideelle omsorgstiltak fremfor spesialisthelsetjenesten og tilbud i kommunal regi (i tråd med KrFs landsmøteresolusjon 2015).

 Opptrappingsplanen for rusfeltet ble vedtatt av en enstemmig komite, men opposisjonen hadde diverse forslag til enkelttiltak og endringer (Innst. 340 S, 2015-2016).

2014

La Vinmonopolet overta taxfree-utsalget

Vinmonopolet er under stadig press, blant annet fra taxfree-salget. KrF og Sp fremmet våren 2014 et forslag om å la Vinmonopolet overta taxfreeutsalget (Dok.8.83, 2013-2014). Regjeringen endret taxfreekvotene gjennom revidert nasjonalbudsjett 2014. De som ikke benytter seg av den avgiftsfrie kvoten på tobakksvarer skal istedenfor kunne ta med 1,5 liter avgiftsfri vin eller øl, i tillegg til ordinær alkoholkvote. Nordmenn reiser mer enn tidligere, og dermed øker volumet av taxfree-handel. Alkoholholdige drikker kjøpt i taxfree-utsalg utgjør en stadig større andel av totalkonsumet. Dette salget fører, ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), til et merforbruk av alkohol i Norge og at Vinmonopolet mister omsetning. Stortinget vedtok med stemmene til KrF, Sp, Ap, V, SV og MGD at det skal foretas en utredning av taxfree-ordningen i inneværende stortingsperiode.

Travel Retail Norge har fått forlenget sin avtale med OSL og Avinor om å drive taxfree-utsalg. Selskapet skal selge alkohol, tobakk, kosmetikk og sjokolade på norske flyplasser frem til 2021. KrF har stilt skriftlig spørsmål til samferdselsministeren om hvorvidt den langsiktige avtalen mellom Avinor og Travel Retail, er gyldig. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har besluttet å igangsette undersøkelser vedrørende tildeling/ forlengelse av leiekontrakt mellom Avinor og Travel Retail (18/11/14).

Utvidede åpningstider hos Vinmonopolet

Regjeringen sendte høsten 2014 et lovforslag til Stortinget hvor de foreslår å utvide åpningstidene på Vinmonopolet, så de kan holde sine butikker åpne jul,- nyttårs,- påske,- og pinseaften, og at dagligvare kan holde åpent på valgdager og dager for folkeavstemning. KrF stemte imot alle endringene, og mener det ikke er hold i argumentasjonen om at utvidede åpningstider kan bidra til å øke oppslutningen om monopolordningen som sådan, og påpeker at det er taxfreesalg og den utvidede taxfreekvoten (endret i revidert nasjonalbudsjett for 2014) som utfordrer Vinmonopolet, ikke begrensede åpningstider. KrF har i særlig grad vektlagt at aftenene er knyttet til høytid og for mange langfri; perioder der det konsumeres mye alkohol, og der behovet for beskyttelse er stort; særlig gjelder dette barn og andre tredjepersoner. KrF mener solidaritet med den som sliter og deres familier, ikke kan ha vikeplikt for næringspolitiske hensyn eller beleilige åpningstider for øvrig befolkning. Det er heller ikke krav fra forbrukerne som har presse frem lovendringsforslaget, da dette ikke er et sterkt ønske i befolkningen. Kun 10 prosent  synes det er viktig med åpent Vinmonopol på julaften, mens 88 prosent er mot (Sentio/ Actis, 2014). KrF og Sp stemte imot alle regjeringens forslag til endringer. Stortinget fattet vedtak om at Vinmonopolet skal kunne holde sine butikker åpne på nyttårs-, påske- og pinseaften og på valgdager og dager for folkeavstemning. Forslaget ble vedtatt mot stemmene til Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslag fra regjeringen om at Vinmonolpolets butikker også skulle kunne være åpne på julaften ble nedstemt. Dette forslaget fikk bare tilslutning fra Høyre og Fremskrittspartiet (Inst. 58 L, 2013-2014).

Gjennomgang av LAR-ordningen

Hensikten for behandling i LAR, har utviklet seg vekk fra rusfrihet og til større aksept for skadereduksjon som mål. LAR oppsto som et tilbud til de tyngste rusmisbrukerne, som ikke hadde nyttiggjort seg medikamentfri behandling, tross flere forsøk. Terskelen for innpass i LAR er betraktelig senket. KrF gav tilslutning til et forslag fra Sp (Dok. 8. 102, 2013-2014) om en gjennomgang av LAR-ordningen i Norge. KrF mener det er nødvendig å se på inntakskriteriene til LAR, og at det bør være en forutsetning for inntak i LAR at brukeren har forsøkt rusfrie behandlingstilbud før inntak i LAR.