Statsbudsjett

Statsbudsjettet for 2014

Regjeringen Stoltenberg foreslo før den gikk av et forsvarsbudsjett på 43 mrd. kroner for 2014. I nominelle tall var det en økning på 7854 mill. kroner, men ingen reell styrking. Utenom pris- og lønns- og soldat-kompensasjon og andre tekniske endringer, var det en reduksjon på 166 mill. kroner (0,39 %) i forhold til 2013. Dette skyldtes bortfall av engangs­bevilgninger til sikring av lokalene for Statsministerens kontor, Forsvars­departementet mv.

Regjeringen Solberg foreslo i praksis å videreføre  forsvarsbudsjettet  i pakt med forutsetningene i Langtidsplanen for forsvarssektoren. En mindre økning av forsvarsrammen med 22,4 mill. kroner for 2014, ga rom for å øke patrulje­virksomheten i nord med 25 døgn for den ytre kystvakten og 95 døgn for den indre kystvakten. Det innebar noe mer seiling og trening på nasjonal beredskap og myndighetsutøvelse.

For å garantere at skadde veteraner får sin rettmessige kompensasjon, ble den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner med psykiske belastnings­skader gjort til en overslagsbevilgning – på linje med andre rettighetsbaserte ytelser som trygd og sykepenger.

 7 mill. kroner ble omdisponert fra stabs- og ledelses­funksjoner for å styrke den operative evne til innsatsstyrken i Heimevernet ved at den årlige treningen av disse ble økt med 30 dager.

I sum innebar endringene etter regjeringsskiftet en styrking av operativ aktivitet på nær 29,4 mill. kroner. KrF støttet disse endringene i budsjett­avtalen med regjeringspartiene.

I de store hovedtrekk var det samsvar mellom både bevilgningsnivå og innretning til avgått og ny regjering. Hovedmålet med forsvarsbudsjettet for 2014 var å følge opp realiseringen av den vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren for 2013 – 2016.

Statsbudsjettet for 2015

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2015 å øke forsvarsbudsjettet til vel 43,8 mrd. kroner, mot vel 43,0 mrd i 2014-kroner i 2014. Korrigert for bl.a. pris- og lønnskompensasjon, intern effektivisering og tekniske endringer knyttet til budsjettføring i statsforvaltningen, innebar forslaget en reell netto økning på 1 460 millioner kroner (vel 3,3 pst.).

Budsjettforslaget forutsatte at det skulle frigjøres 193 millioner kroner gjennom effektiviseringer i forsvarssektoren og at det frigjøres 259 millioner kroner ved utfasing av norske bidrag til operasjonen i Afghanistan.

Styrket drift

Budsjettet hadde satt av vel 32 mrd. kroner til drift og nær 11,6 mrd kr til investeringer. Driftsdelen omfattet reelle bevilgningsøkninger fra 2014 blant annet for følgende formål:

Hæren: + 66 mill. kroner. Det skulle bl.a. finansiere økt utdanningsnivå i Brigade Nord, herunder panserbataljonen.

Sjøforsvaret: + 44 mill. kroner. Dette skulle dekke økte utgifter ved innfasing av nye fregatter og korvetter mv og bidra til litt høyere operativ aktivitet. Kystvaktens operative aktivitet holdes på samme nivå.

Luftforsvaret: + 217 mill. kroner, som blant annet brukes til fortsatt innfasing av nye maritime helikoptre og pilottrening knyttet til innføring av de nye F-35 kampflyene. Redusert responstid på helikopterberedskapen på Rygge og Bardufoss koster ca 33 mill. kroner årlig.

Heimevernet: + 28 mill. kroner. Det skulle bl.a. gi rom for en mindre økning av kompetansegivende kurs og befalstrening.

Etterretningstjenesten: + 38 mill. kroner. Her prioriteres bl.a. oppfølging av utviklingen i Russland og nordområdene, samt Afghanistan og Pakistan, Afrika og Midtøsten.

Materiell og EBA-investeringer

Bevilgningen på nær 9 mrd kroner til materiellinvesteringer dekker i 2015 blant annet påbegynte leveranser som: Nye kampfly med tilleggsutstyr og tjenester, nasjonal utvikling av JSM-missilet («Joint Strike Missile») til de nye kampflyene, ulike pansrede kjøretøyer til Hæren, med oppgraderingen av kampvognene til Hæren som den klart største.

Bevilgningen til investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA) ble satt til ca 2,6 mrd kroner. Blant prosjektene er her skvadronsbygg for F 35-flyene på Ørland og diverse prosjekter i Bardufoss og nye stasjoner for Grensevakten i Sør-Varanger. I tillegg kommer investeringer i NATOs infrastruktur, blant annet NATOs Air Command and Control System (ACCS) på Sørreisa.

Det ble for øvrig lagt opp til å styrke de særskilte kompensasjonsordninger for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i operasjoner i utlandet (+64 millioner kroner). Bedre omsorg for norske veteraner med seinskader er en sak KrF gjennom flere år har arbeidet aktivt for.

Det ble også foreslått midler til et professorat om 2. verdenskrig for å holde oppe og videreutvikle kunnskapen om denne særegne og sentrale delen av nasjonens historie (4 millioner kroner).

I debatten om forsvarsbudsjettet for 2015 uttalte Knut Arid Hareide at KrF er fornøyd med at forsvarsbudsjettet innenfor sine nøkterne rammer skjermer operativ evne. For KrF er det også viktig at forsvarsbudsjettet vektlegger tilstedeværelse i nord. Det er særlig viktig i en situasjon hvor forholdet mellom NATO og Russland er blitt anstrengt på grunn av konflikten i Ukraina. Der har Russland klart brutt internasjonal lov ved å okkupere og annektere territorium i et annet europeisk land. Dette er en alvorlig situasjon, hvor et fast, avklart og konstruktivt forhold til Russland er viktig. Norge bør opprettholde et konstruktivt nærområdesamarbeid ikke minst for å sikre en bærekraftig fiskeriforvaltning, redningssamarbeid og en videreutvikling av folk-til-folk-samarbeidet mellom våre to stater i nordområdene.

Kristelig Folkeparti har lang tradisjon for å støtte Det frivillige Skyttervesen. Under budsjettforhandlingene høsten 2014 tok KrF et initiativ som førte til at budsjettavtalen inneholder et punkt om at støtten til DFS økes til 2014-nivå. Det forhindret kutt i 2015.

Forsvarsbudsjettet var en del av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og KrF og V. Det ble vedtatt med støtte fra dette flertallet. Hovedtrekkene i budsjettforslaget hadde bred oppslutning i utenriks- og forsvarskomiteens budsjettinnstilling (Innst. S7 for 2014-2015).

Revidert nasjonalbudsjett våren 2015

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai 2015 foreslo regjeringen å styrke forsvarsbudsjettet med 9,7 mill. kr for å gjennomføre trening av alt heimevernsbefal og mannskap i Finnmark i løpet av 2015. Det ble lagt opp til en felles beredskapsøvelse for Hæren og HV høsten 2015 for å teste reaksjonsevne og øve på samvirke i området Troms og Finnmark. Dette fikk bred oppslutning.