Sikkerhetssituasjonen i Europa

Ukraina og Krim-halvøya

Russland annekterte i mars 2014 Krim-halvøya i Ukraina – i strid med folkeretten. I tillegg ble russiske tropper – til dels uten militære kjennetegn på uniformene – satt inn i Øst-Ukraina i området nær Krim.

KrF fordømte annekteringen som et uakseptabelt brudd på Ukrainas suverenitet og på internasjonal rett. Det samme ble klart uttalt fra regjeringen.

Russlands bruk av militærmakt for å endre landegrenser er uakseptabel, sa utenriksminister Børge Brende.

Utviklingen på Krim og i det østlige Ukraina førte til økt spenning mellom Vesten og Russland. Det sikkerhetspolitiske bildet ble dermed endret i Europa. Utviklingen ble møtt med politiske mottiltak og økonomisk støtte til Ukraina fra vestlig side.

Konflikten rundt Krim førte også til uro i baltiske land ved Østersjøen. Norge bidro til å berolige de baltiske landene ved å sende minerydderfartøyet KNM Otra og logistikkfartøyet KNM Valkyrien til NATOs stående minerydderstyrke i Østersjøen.

På Stortinget var det bred politisk enighet om å fordømme Russlands annektering av Krim og konflikten i Ukraina. Innad i SV vakte saken uenighet. På et landsstyremøte i begynnelsen av september 2014 ble det vedtatt at «NATO er en del av problemet, ikke en del av løsningen». SV mener at Norge ikke skal delta i NATO-øvelsen i Latvia og i den nyopprettede innsatsstyrken i NATO. Den vedtatte resolusjonen stod i kontrast til forslaget fra SVs nestleder Bård Vegar Solhjell. Han foreslo at SV skulle fordømme russisk aggresjon i Ukraina og at SV «krever at Russland trekker seg tilbake og ikke krenker Ukrainas territorium». Den vedtatte resolusjonen inneholdt ingen fordømmelse av Russland.

NATO

I mars 2014 ble Jens Stoltenberg utnevnt til ny generalsekretær i NATO. Han etterfulgte danske Anders Fogh Rasmussen.