Internasjonale militære operasjoner

Afghanistan

Norges militære innsats i Afghanistan stod i 2014 foran en omfattende nedtrapping av ISAFs virksomhet og en planlagt overgang til afghansk ledelse. Dette var også et hovedtema for utenriksministerens årlige redegjørelse om Afghanistan i juni 2014.

Et annet hovedtema var den politiske utviklingen. I april 2014 ble det avholdt første valgomgang av valg på ny president etter Karzai. Da fikk Abdullah Abdullah flest stemmer, men i andre valgomgang der det bare var to kandidater vant Ashraf Ghani en knapp seier. Det ble lange og vanskelige forhandlinger før en to hovedrivalene inngikk en politisk avtale – sterkt påskyndet av USA. Ghani ble utnevnt som ny president 29. september.

Regjeringen Solberg bekreftet at den ville videreføre Norges årlige bistand til Afghanistan på 750 mill. kroner årlig fram til 2017, forutsatt at Afghanistans myndigheter oppfyller forutsetningene på sin side. Det er vanskelig å drive bistand i landet, bl.a. pga liten handlekraft fra sentrale myndigheter og mye korrupsjon. Norge kanaliserer av den grunn betydelige midler gjennom Verdensbankens Afghanistan Reconstruction Trust Fund og frivillige organisasjoner som kan vise til resultater av innsatsen.

Afghanistan

Etter et sterkt internasjonalt militært engasjement siden 2001, ble det besluttet at hovedansvaret i løpet av 2014 skulle overføres til afghanske myndigheter og landets egne styrker. De internasjonale styrkenes rolle ble gradvis redusert i takt med afghaniseringen. Landets egne styrker ble bygd opp og satt bedre i stand til å løse flere oppgaver. Mens ISAF-styrkene på det meste telte over 150 000 personell, var antallet i 2014 redusert til rundt 50 000. ISAF hadde gradvis dreid fokus fra å være kampstyrker til å ivareta befolkningens sikkerhet og drive opptrening av afghanske styrker. Parallelt ble det gitt opplæring av afghanske politistyrker.

Nedtrappingen av det utenlandske militære engasjementet innebar ikke en full avvikling, men overgang til en ny fase hvor internasjonale militære bidrag fikk en mer begrenset rolle.

Utenriks- og forsvarsministeren ga 5. juni 2014 Stortinget redegjørelser om utviklingen i Afghanistan og Norges militære engasjement i landet. Det kom fram at afghanske sikkerhetsstyrker fortsatt er avhengige av støtte fra NATO, særlig støttekapasiteter som etterretning, fly- og helikopterstøtte, ingeniør- og sanitetstropper. Afghanske styrker er ennå ikke sterke nok. Finansieringen av den omfattende oppbyggingen av sikkerhetsstyrker er også avhengig av utenlandsk støtte. Avtaler om fortsatt støtte er derfor nødvendig.

Mali

I juni 2014 besluttet regjeringen å videreføre det norske bidraget til FN-operasjonen i Mali (MINUSMA) fram til 1. juli 2015, under den forutsetning at FN-mandat ble gitt for samme periode. Det norske bidraget består av rundt 20 stabsoffiserer og 10 støttepersonell og inngår i et samarbeid med Nederland, Sverige, Danmark og Finland.

Ved siden av det militære bidraget gir Norge bistand til forsoningsarbeid, demokratiutvikling, økonomisk og sosial utvikling samt humanitær bistand.

Kjemiske våpen ut av Syria

I oktober 2013 ga FNs sikkerhetsråd gjennom resolusjon 2118 mandat for en operasjon for å hente Syrias kjemiske våpen ut av landet og tilintetgjøre dem på en trygg måte. Norge tilbød i november 2013 å stille med et sivilt lasteskip samt en fregatt som militær eskorte i denne operasjonen. Arbeidet med utskiping av våpnene fra den syriske havnebyen Latakia startet i desember 2013 og ble avsluttet i juni 2014. Den vellykte uttransportering og destruksjon av de kjemiske våpnene bidro til at de ikke ble brukt mot sivilbefolkningen og heller ikke falt i hendene på ikke-statlige militante grupper som deltar i borgerkrigen i landet.

Sør-Sudan

De alvorlige urolighetene i Sør-Sudan førte til at FNs sikkerhetsråd i desember 2013 vedtok å styrke FNs fredsoperasjon (UNMISS) i landet. Norge støttet dette ved å tilby flytransport. I tillegg bidrar Norge med om lag 17 stabsoffiserer og liaisonoffiserer. Norge og Storbritannia veksler på å ha stabssjefen for UNMISS.

Irak: Norsk militært bidrag i kampen mot ISIL

Den ekstremistiske terrorgrupperingen ISIL tok sommeren 2014 kontroll over store deler av Irak og Syria. ISIL er en forkortelse for «Den islamske staten i Irak og Levanten». På arabisk «al-Sham» i stedet for Levanten. I amerikanske medier omtales gruppen derfor ofte som ISIS. Al-Sham er ofte definert som et slags Stor—Syria, som omfatter deler av Irak, Syria, Jordan, Israel, Tyrkia og Kypros. Regionalt kalles ISIL gjerne «Daesh» på arabisk. Det har negative undertoner, da ordet ligner «Daes» (en som knuser noe under foten) og «Dahes» (en som sår splid). Terrorgruppen kjemper mot regjeringsstyrkene både i Syria og Irak. Dens hovedformål er å opprette et islamsk kalifat (geistlig styrt stat etter middelaldersk modell) i regionen.

Som svar på ISILs landerobringer vedtok FNs sikkerhetsråd 15. august 2014 enstemmig resolusjon 2170 etter kapittel VII i FN-pakten. Resolusjonen fordømmer ISILs massive, systematiske og vidtrekkende brudd på menneskerettighetene. Den sier at ISILs angrep på sivile på bakgrunn av etnisk eller religiøs tilknytning kan utgjøre en forbrytelse mot menneskeheten.

På grunnlag av en anmodning fra Irak samlet USA en koalisjon bestående av mer enn 60 land og organisasjoner for å bistå Irak langs en femdelt strategi: Koalisjonen skal bekjempe ISIL militært, stanse rekruttering av fremmedkrigere, imøtegå ISILs ideologi, stanse ISILs finansiering og stabilisere områder som frigjøres fra ISILs kontroll.

Regjeringen sa i august 2014 ja til å hjelpe Irak ved å sende et norsk transportfly til hjelp under den humanitære operasjonen. Siden november 2014 har Norge hatt et mindre antall stabsoffiserer ved relevante militære hovedkvarter i Irak og Kuwait.

Etter konsultasjoner med Stortingets utvidede utenrikskomité besluttet regjeringen i oktober 2014 å tilby et militært bidrag fra Norge.  De norske styrkene skal ikke delta aktivt i kamp, men gi råd og å trene kurdisk personell og avdelinger samt irakiske sikkerhetsstyrker slik at disse blir i bedre stand til å møte ISIL i Irak. En viktig del av de norske styrkenes treningsoppdrag i Irak er å informere om menneskerettigheter og krigens folkerett. I november 2014 ga Stortinget sin tilslutning til bidraget, mot stemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Det tok tid å sikre de lokale forutsetningene for de norske militære bidragene. Enheter fra Telemark-bataljon ble først i april og mai 2015 sendt til Erbil i det kurdiskdominerte Nord-Irak som del av et tyskledet treningssenter der. Personell fra Forsvarets spesialstyrker ble sendt til Bagdad, der de inngår i den USA-ledede virksomheten for kapasitetsbygging. I alt stilte Norge med om lag 120 personell. Oppdraget er tidsbegrenset, men kan forlenges om Stortinget vedtar det.

Det militære bidraget inngår i en større internasjonal innsats i regionen. Norges største bidrag gis i form av humanitær bistand til sivilbefolkningen i regionen.