Politisk håndbok

Forsvarspolitikk

Utviklingen av det norske forsvaret

Investeringer i Forsvaret 2014

Regjeringen la i mai 2014 fram Prop. 84 S (2013-2014), der det ble foreslått nye prosjekter og endringer i allerede godkjente prosjekter om investeringer i Forsvaret.

Det ble der foreslått å oppgradere luftvernsystemene på de norske fregattene i Fridtjof Nansen-klassen. Prosjektets ramme ble satt til 1,8 mrd. kroner. Det skal finansiere en sterk oppgradering av de eksisterende missiler i samarbeid med andre nasjoner innenfor NATO Seasparrow-prosjektet. 

Ved siden av dette store forsvarsmateriellprosjektet, ble det også forslått to byggeprosjekter.

Det ble foreslått å bygge et skvadronsbygg på Ørland, som skal være base for de nye kampflyene av typen F-35. Bygget skal gi rom for de fire første simulatorene i kampflyprogrammet. Bruk av simulatorer til opplæring av piloter vil redusere behov for flytimer og senke driftskostnader på kampflyene. Kostnadsrammen på prosjektet er 619 mill. kroner.

Det andre byggeprosjektet var forslag om å øke kostnadsrammen med 351 mill. kroner for et allerede godkjent prosjekt om nye stasjoner til grensevakten i Sør-Varanger.

KrF støttet forslagene, i likhet med en enstemmig komite i Innst. 234 S (2013-2014).

Joint Strike Missile – trinn 3

Siden Norge skal kjøpe et stort antall nye kampfly av typer F-35, har en fra norsk side forsøkt å sikre leveranser fra norsk forsvarsindustri inn i kampflyprogrammet. Et hovedprosjekt er arbeidet for å utvikle et nytt sjømålsmissil som kampflyene kan utrustes med.

I 2012 ble totalkostnaden for utvikling og anskaffelse av det nye sjømåls-missilet beregnet til 6 mrd. kroner. Det ble godkjent med denne rammen. Våren 2014 måtte regjeringen melde til Stortinget at forutsetningene ikke holdt. Kostnaden for utvikling av trinn 3 blir 1,05 mrd. kroner dyrere enn før antatt. Dessuten svikter forutsetningen om at andre land vil dele utviklingskostnadene.

I Prop. 98 S (2013-2014) opplyste regjeringen at Norge alene må bære kostnadene for utvikling, kvalifikasjon, integrasjon og anskaffelse av Joint Strike Missile. Det vil øke kostnadene med 2,2 mrd. kroner, slik at rammen økes fra 6 til 8,2 mrd. kroner.

Et flertall, Ap, H, FrP og Sp, godtok dette under den forutsetning av regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om hvordan kostnadsøkningen skal dekkes inn (Innst. 278 S for 2013–2014).

KrF og V forutsatte på sin side at kostnadsoverskridelsen på 2,2 mrd. kroner må dekkes innen totalrammen for kampflyprosjektet.

SV viste til at Stortingets flertall i 2012 hadde uttalt at dersom flernasjonalt samarbeid ikke ble oppnådd, var det ikke grunnlag for å gå videre med senere trinn av utviklingen av sjømålsmissilet. SV ville derfor ikke bevilge 200 mill. kroner til en tilleggsbevilgning i 2014 og ba om en oppdatert plan for prosjektet med faktiske kostnadsrammer.

Investeringer i Forsvaret 2015

Stortinget behandlet våren 2015 Prop. 113 S (2014 – 2015) om investeringer i Forsvaret. Utenriks- og forsvarskomiteens innstilling (Innst. 337 S 2014-2015) viste bred enighet om alle forslag som lå til behandling. Det ble bekreftet i stortingsdebatten om saken 12. juni 2015.

Forslagene til nye eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter handlet om:

  • Nytt vedlikeholdsbygg F-35 (Ørland).
  • Ny hovedinfrastruktur F-35 (Ørland).
  • Bardufoss flystasjon – ny brannstasjon.
  • Forslagene om nye materiellprosjekter som ble godkjent gjaldt:.
  • Oppgradering av stridsvogner av typen Leopard 2 til Hæren (Kostnadsramme nær 2,7 mrd. kroner for å forlenge teknisk levealder).
  • Kampluftvern til Hæren, dette er en ny kapasitet. (Kostnadsramme 900 mill. kroner.)
  • Forlenget levetid for ubåter av Ula-klassen. (Kostnadsramme 529 mill. kroner.)
  • Forslagene til endringer i tidligere godkjente materiellprosjekter handlet mest om endring av omfang og kostnadsrammer. Utgiftene til disse prosjektene blir fordelt over mange år framover. Prosjektlisten omfattet:
  • Etableringskostnader for kampflybasen på Ørland.
  • Baneforlengning på Ørland hovedflystasjon.
  • Enhetshelikopter til Forsvaret, dvs. 14 NH90-helikopter til Kystvakten og fregattene.
  • Ubåtkapasitet etter 2020: Forlengning av levetid for den gamle Ula-klassen til maks 2028 og utredning av framtidig ubåtkapasitet etter Ula-klassen.
  • Sensorer for militær luftromsovervåkning

Den eneste dissensen i innstillingen gjaldt betydningen av en kompetent og konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. SV stilte seg som eneste parti utenfor den merknaden, men var inne i merknadene igjen da komiteen omtalte betydningen av at norsk industri sikres leveranser og industriavtaler. Det må likevel forutsettes at også SV erkjenner at norsk industri – for å vinne slike kontrakter – bør være både kompetent og konkurransedyktig.

Ny personellordning for militært ansatte

Regjeringen foreslo våren 2015 endringer i ordningen for militært tilsatte, jf Prop. 111 LS (2014-2015 og Innst. 336 S (2014-2015.  Reformen medførte også endringer i loven om forsvarspersonell m.m., jf. Prop. 111 LS (2014-2015) og Innst. 335 L (2014-2015). 

I hovedsak har rammebetingelsene til militært tilsatte blitt regulert gjennom to ordninger: befalsordningen og ordningen for vervede. Den nye ordningen for militært tilsatte skal erstatte befalsordningen og ordningen for vervede. KrF gikk (sammen med H, FrP og V) allerede ved behandlingen av Kompetansemeldingen (jf. Innst. 384 S fra 2012¬–2013) inn for å opprette et spesialistbefalskorps og innføring av et nasjonalt tilpasset system i tråd med NATOs OF/OR-standard. Forslaget om en ny militærordning er en videreføring av dette arbeidet.  KrF støttet reformen, som vil skape et samlet og mer oversiktlig rammeverk for forvaltningen av militært tilsatte.

Forsvaret opplever i dag en ubalanse i personellstrukturen. Blant vervede og avdelings-befal er det for mange som slutter for tidlig. Samtidig står Forsvaret i tiden fremover overfor en pensjonsbølge blant yrkesbefal. Det var tverrpolitisk enighet om at dette skapte behov for en reform.

Den nye ordningen har to komplementære karrieresystemer i tråd med NATO-standard (OF/OR). Dette medfører en tilpasset karrierevei for offiserer (OF) med breddekompetanse, og en tilpasset karrierevei for befal, grenaderer og konstabler (OR) med dybdekompetanse.

Ordningen for militært tilsatte skal baseres på fire hovedelementer: tilsetting, disponering, avansement og utdanning.

Tilsettingsordningen skal bidra til å sikre Forsvaret en balansert personellstruktur og de ansatte mer forutsigbarhet. Normen skal være fast tilsetting til 35 eller 60 år. Forslaget innebærer at tilsetting frem til 60 år ikke vil være begrenset til yrkesbefalet og den vertikale karriereveien som i dag, men at alle karriereveier og personellkategorier vil få denne muligheten. Alt militært tilsatt personell skal gå over til et søknadssystem senest etter fylte 38 år.

Disponeringsordningen skal bidra til å sikre en balansert kompetansestruktur. Både arbeidstakernes og arbeidsgivers behov må sikres. Løsningen er en kombinert disponeringsordning, der personellet i første del av sin tjenestetid er underlagt et beordringssystem, og i den resterende tiden et søknadssystem.

Utdanningsordningen skal sikre den militærfaglige kompetansen som er nødvendig. KrF understreket i stortingsdebatten 12. juni 2015 betydningen av at spesialistkorpset får en egen utdanningsordning tilpasset fagkarrierens behov.

Ved behandlingen var det bred støtte til hovedtrekkene i reformen (Innst. 336 S (2014-2015).  Ap, Sp og SV ga i komiteinnstillingen imidlertid uttrykk for noen nyanseringer, bl.a. knyttet til tid for hvor lenge mannskaper skal ha søknadsbasert tilsettingssystem. Det var likevel enighet om at reformen vil gi en mer framtidsrettet ordning – til beste både for forsvarets personell – og Norges forsvarsevne.

Veteransaker

Se omtalen av forsvarsbudsjettene for 2014 og 2015.

Allmenn verneplikt

Våren 2013 ble spørsmålet om kvinnelig verneplikt behandlet på partienes landsmøter. Det førte til at flere partier skiftet syn. Uten noen utredning og noe forslag fra regjeringen Stoltenbergs side, ble det flertall for et forslag om å be regjeringen innføre allmenn verneplikt – også for kvinner.

I juni 2014 fremmet regjeringen Solberg en lovproposisjon hvor det ble foreslått lovendringer i vernepliktsloven, slik at kvinner pålegges verneplikt på linje med menn.

I samsvar med landsmøtevedtaket våren 2013 gikk KrF imot forslaget. KrF vil i stedet for tvungen verneplikt bygge på positive rekrutteringstiltak blant kvinner. KrF mener ordningen med obligatorisk sesjon både for menn og kvinner bør videreutvikles og at vilkårene for kvinner må forbedres i Forsvaret, slik at flere kvinner på selvstendig grunnlag velger tjeneste i forsvaret.

Endringer i vernepliktsloven

Endringer i vernepliktsloven og heimevernloven (allmenn verneplikt - verneplikt for kvinner) Prop. 122 L (2013-2014), Innst. 18 L (2014-2015), Lovvedtak 1 (2014-2015). Innstilling avgitt 08.10.2014.