Omsorgsansvar og yrkesliv

Vi ser en utvikling der arbeidslivets behov i stadig større grad legger føringer og premisser for samfunnets utvikling og prioriteringer. Når familielivet må tilpasses arbeidslivets behov, går utviklingen i gal retning. Et samfunn på barns og familiens premisser er et samfunn som er bra for alle. Derfor er det helt avgjørende at arbeidslivet tilpasses familielivet og ikke omvendt. Vi må ikke komme dit hen at tid med barn og permisjoner er noe som framstilles som et hinder for et godt arbeidsliv. KrF mener et moderne arbeidsliv må være fleksibelt. Både menn og kvinner etterspør ordninger som gjør det mulig å kombinere arbeid utenfor hjemmet med omsorg for barn. Når arbeidsgiver bidrar til å lette hverdagen for småbarnsforeldre, blir hverdagen bedre for både barn og voksne, samtidig som arbeidslivet kan nyte godt av de ressursene som småbarnsforeldre har.

Arbeidsmiljøloven gir viktige rettigheter til permisjon, regulering av arbeidstid, korttidsfravær og fleksibel arbeidstid. Men også forhold på arbeidsplassen er avgjørende for fedres uttak av foreldrepermisjon, fordeling av korttidsfravær og arbeidstid. Det er stor variasjon i aksepten for å ta ut permisjon, redusere arbeidstiden eller tilpasse arbeidstiden for å kunne følge og hente barn i barnehagen eller på skolen/SFO. Det er derfor et behov for holdningsendrende arbeid, og det er viktig at rettighetene i folketrygdloven, arbeidsmiljøloven og likestillingsloven som på ulike måter sikrer retten til å tilpasse arbeid og familieliv, faktisk er kjent og brukes i alle bransjer.

Foreldrepermisjon

Stortinget behandlet våren 2014 en sak om å redusere fedre- og mødrekvoten i foreldrepermisjonen fra 14 til 10 uker. Det totale antallet uker er fortsatt 49/59 uker ved fødsel og 46/56 ved adopsjon. Denne saken var en oppfølging av samarbeidsavtalen, og forslaget var helt i tråd med KrFs program. For KrF er det viktig å sikre familien reell valgfrihet og fleksibilitet. Vi har tillit til at familiene selv vet best hvordan permisjonen skal fordeles. Samtidig ser vi at det fortsatt i noen deler av samfunn og arbeidsliv er vanskelig for menn å få ta ut permisjon og at det forventes at de tar ut mindre enn mor. Fedrekvoten er derfor fortsatt et nødvendig virkemiddel for å sikre at far får mer tid sammen med barnet. Ap, Sp, SV og Miljøpartiet de grønne stemte mot forslaget (Innst. 180 L (2013-2014).

I samarbeidsavtalen ligger det også at det skal innføres en utvidet unntaksordning, slik at det i noen tilfeller vil bli mulig å overføre de forbeholdte ukene fra far eller mor til den andre forelderen. Intensjonen er at flere familier skal få tatt alle ukene i foreldrepermisjonen slik at barnet får mest mulig tid med sine foreldre. Regjeringen arbeider med en helhetlig forenkling av foreldrepermisjonsordningen.

Endringer i barnetrygdloven (barnetrygd ved opphold i utlandet)

Foreldre kan i dag motta barnetrygd ved utenlandsopphold som ikke er ment å vare mer enn seks måneder. Fra og med 1. januar 2007 ble grensen redusert fra tolv måneder til seks måneder. Regjeringen foreslo med dette å senke denne grensen ytterligere, til tre måneder. Forslaget gjelder alle barn i barnetrygdalder. Et særlig viktig motiv bak forslaget er å bidra til mindre langvarig skolefravær som skyldes utenlandsopphold, og slik fremme integrering. Regjeringen fikk en henvendelse fra Oslo kommune og Drammen kommune, som ba regjeringen om hjelp til å håndtere disse utfordringene, fordi de mente de ikke hadde virkemidler eller eksisterende sanksjonsmidler som kunne være tilfredsstillende med tanke på å få gjort noe med dette. Kristelig Folkeparti var ikke uenig i disse innstrammingene, men vi mener man går for langt når man også innskrenker dette til å gjelde barn under skolepliktig alder. Det kan være grunner til at man ønsker å ha et utenlandsopphold, ikke minst for å kunne besøke familie i svangerskapspermisjonen, f.eks. Her endrer man loven slik at barn både i og under skolealder blir rammet. KrF mener man bør differensiere mellom barn i skolepliktig alder og under, og ønsker at det skal være en forskjell der. Derfor fremmet vi et mindretallsforslag:

«Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke varer mer enn tre måneder, regnes barn i skolepliktig alder fortsatt som bosatt her. Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke varer mer enn seks måneder, regnes barn under skolepliktig alder fortsatt som bosatt her.» Regjeringens forslag fikk støtte av flertallet (Innst. 299 L (2015-2016), Lovvedtak 76 (2015-2016)

Representantforslag om nye tiltak for å sikre hjelp og støtte til flerlingfamiliene

SV fremmet forslag om nye tiltak for flerlingfamiliene. Stortinget samlet seg om å be regjeringen iverksette en levekårskartlegging om flerlingfamilier, enslige med flere barn i småbarnsalder, familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser, familier som har alvorlig sykdom hos foreldrene, og andre med spesielle omsorgsbehov.

KrF uttrykte i behandlingen av forslagene at det er naturlig å anse det som sannsynlig at det å få to eller flere barn på samme tidspunkt utgjør en større belastning enn det å føde ett barn, selv om det selvsagt er store variasjoner.

Tvilling- og flerlingfødsler innebærer i seg selv en belastning av flere barn på samme tidspunkt, og i tillegg kan tvillinger ha lavere fødselsvekt, være for tidlig født, ha komplikasjoner som hjerneblødning og pustevansker. KrF mener forslag om utvidet foreldrepermisjon for tvillingforeldre slik at begge kan være hjemme med barna den første tiden, forslagsstillernes forslag om å utvide foreldrepermisjonsordningen for de svært få familiene som, ved flerbarnsfødsler, får tre eller flere barn, slik at begge foreldre får være hjemme samtidig gjennom hele permisjonstiden, forslag om å endre arbeidsmiljølovens bestemmelse om omsorgspermisjon ved fødsel til å gi rett til to uker per fødte barn, samt forslag om lovfestet rett til familievikar for familier med særlige omsorgsutfordringer, for eksempel enslige med tvillinger, trillingfamilier, familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser eller familier hvor det er alvorlig sykdom hos foreldrene – er svært gode og aktuelle forslag som bør vurderes. KrF viste til at hjelp fra det offentlige i ekstra krevende og sårbare perioder er viktige forebyggende tiltak som gir foreldrene overskudd til å være gode omsorgspersoner for barna, og det er viktig at denne bistanden finnes, er godt koordinert og lett tilgjengelig slik at allerede pressede familier ikke må slite seg ut på å finne fram til hjelpen også.

KrF fremmet to forslag som begge ble nedvotert:

Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag om å gi rett til kortere arbeidstid for far eller medmor i flerlingfamilier gjennom første leveår, etter mal fra dagens rett til ammefri for mor.

Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag om å utvide foreldrepermisjonsordningen for de svært få familiene som, ved flerbarnsfødsler, får tre eller flere barn, slik at begge foreldrene får være hjemme samtidig gjennom hele permisjonstiden.

KrF voterte for forslag fremmet av Sp som heller ikke fikk flertall:

Stortinget ber regjeringen på grunnlag av levekårsundersøkelsen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en oversikt over hvilke offentlige bistandsordninger som kan benyttes av flerlingfamilier og andre familier med særlige omsorgsutfordringer, og en vurdering av ulike tiltak som kan forbedre disse familienes situasjon.

Dokument 8:39 S (2015-2016), Innst. 368 S (2015-2016)

.