Likestilling

Likestilling er for Kristelig Folkeparti en del av menneskeverdbegrepet. Kvinner og menn har lik verdi. Vi skal alle ha samme muligheter til å delta i samfunnet og påvirke samfunnsutviklingen. Vi har kommet langt i Norge i 2017 når det gjelder likestilling, men vi er ikke i mål. Fortsatt opplever mange at deres muligheter begrenses på grunn av kjønn. Det er ikke ok.

Likestilling

Likestilling er for Kristelig Folkeparti en del av menneskeverdbegrepet. Alle mennesker, uavhengig av kjønn, etnisitet, seksuell orientering, funksjonsdyktighet eller livssyn skal ha samme muligheter til å delta i samfunnet og påvirke samfunnsutviklingen. Vi har kommet langt i Norge i 2017 når det gjelder likestilling, men vi er ikke i mål.

 

Handlingsplan for LHBTI

Familie- og kulturkomiteen behandlet våren 2017 et representantforslag om fremlegging av ny handlingsplan for LHBTI. KrF mener at diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk må bekjempes. Som regjeringen i sin handlingsplan (som kom like etter representantforslaget) peker på, viser forskning at det fremdeles er behov for å styrke LHBTI-personers rettigheter og livskvalitet, endre holdninger og bekjempe hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot disse gruppene.

 

KrF støttet ikke forslaget om å igangsette et utredningsarbeid om innføring av en tredje kjønnskategori i Norge. KrF mener det er viktig å fastholde de to kjønnene som grunnleggende, likeverdige og likestilte, men like fullt biologisk forskjellige. Vi er derfor kritisk til en politisk og juridisk innføring av et såkalt tredje kjønn. Samtidig er det viktig for Krf å ivareta alle menneskers verdi og verdighet, dermed er det helt nødvendig at vi som samfunn tar på alvor den dype fortvilelse noen kjenner på ved ikke å ha en kjønnsidentitet knyttet til de etablerte kjønnskategoriene. Vi stilte oss derfor positive til en levekårsundersøkelse som vil kunne gi svar på de utfordringer LHBTI personer lever med, og innspill til hva som bør være de politiske føringene i tiden framover når det gjelder bekjempelse av diskriminering.

 

Likestillings- og diskrimineringsombudet og ny nemnd

Regjeringen ønsker å skille ut ombudets nåværende håndheverrolle, for å styrke ombudets pådriver- og veiledningsfunksjon, så vel som sikre dets legitimitet overfor brukere, myndigheter og interessenter. Våren 2017 foreslo derfor Regjeringen i proposisjonen (Prop 80 L) å opprette en ny nemd som skal behandle alle sakene i én instans, og slik fungere som håndhevingsapparat. Kvalifikasjonskravene til lederne i den nye nemnda skal skjerpes, og de skal som hovedregel ha dommererfaring. Nemnda skal også gis myndighet til å fastsette oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold.

 

KrF mener denne lovendringen kan effektivisere og styrke diskrimineringsvernet, men det forutsetter at regjeringen følger opp på budsjettsiden. Vi la derfor frem følgende forslag, som vi også fikk flertall for i salen:

«Stortinget ber regjeringen utrede hva opprettingen og eventuell flytting av ny nemnd vil kreve av ressurser, forutsatt at både nemnd og ombud skal ivaretas som sterke faglige miljø, og dernest styrke ombudets budsjett for 2018 i henhold til beregningene.»

 

Ny likestillingslov

Regjeringen la frem forslag til ny likestillingslov våren 2017 (prop 81 L). Fire eksisterende lover ble slått sammen til en felles lov om likestilling og forbud mot diskriminering. KrF var kritisk til denne sammenslåingen fordi vi mener det vil svekke diskrimineringsvernet for de enkelte gruppene, samtidig som likestillingsloven står i en særstilling siden den ikke omhandler en minoritetsgruppe. Lovforslaget videreførte vesentlige deler av de fire tidligere lovene, men det var flere av endringene KrF mente ville være et steg tilbake både for likestilling og diskrimineringsvern. Da det ble klart at lovforslaget kom til å få flertall i salen, valgte vi å løfte vår bekymring i merknader og fremmet følgende mindretallsforslag (sammen med Ap):

 

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen opprettholde særlovene på likestillings- og diskrimineringsfeltet.

 

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen implementere de foreslåtte bestemmelser om universell utforming av IKT, likestilt og ikke-diskriminerende læremidler, forbud mot aldersdiskriminering, positiv særbehandling av menn samt forsterket diskrimineringsvern for gravide i gjeldende særlover.

 

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen bevare aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt styrke den ved å følge opp Skjeie-utvalgets anbefalinger til endringer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om dette.

 

Forslag 4

Likestillings- og diskrimineringslovens § 2 første ledd skal lyde:

Loven gjelder på alle samfunnsområder.

 

Forslag 5

Likestillings- og diskrimineringslovens § 1 første ledd skal lyde:

Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.

 

 

Også i Norge i 2016 opplever man diskriminering på grunnlag av kjønn. Det er ikke riktig prioritering å kutte støtte til likestillingssentrene, KrF foreslo en økning på 3 mill. kr til likestillingssentrene. KrFs alternative budsjett ville gjøre det mulig for flere menn å være hjemme med barnet. Når far får selvstendig rett til uttak av foreldrepermisjon, vil flere fedre få rett til å ta ut foreldrepenger. Fedre vil kunne ta ut fedrekvote også i de tilfeller der barnets mor ikke har rett til foreldrepenger, og de vil kunne ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag selv om barnets mor er hjemme etter fødselen. Dette er viktig for å gi barnet mer tid med far, og det gir grunnlag for en likere deling av hjemme- og utearbeid mellom foreldrene.

 

Det er også slik at arbeidslivet i Norge er kjønnsdelt, og at de yrkene som er kvinnedominerte er dårligere betalt enn de yrkene som er mannsdominerte. Kvinner tjener systematisk mindre enn menn i sammenlignbare yrker. Dette er urettferdig og galt. KrF vil sette av midler til arbeid med en likelønnspott.

 

Likestillingsmeldingen

Våren 2016 la regjeringen fram en stortingsmelding om likestillingspolitikk. Meldingen inneholder gode analyser og beskrivelser av behovet for likestilling, fordi det er en menneskerettighet, en samfunnsverdi og en del av norsk identitet. KrF ga regjeringen ros for å anerkjenne de store likestillingsutfordringene vi står overfor. Som konstruktivt opposisjonsparti var det viktig for oss å anerkjenne det regjeringen gjør som er bra på feltet, samtidig som vi også fremmet forslag til tiltak som kan bringe likestillingen videre. Vi mener vi med dette bidro gjennom stortingsbehandlingen med en enda større ambisjon og ytterligere konkretiseringer. Som sentrumsparti var det i arbeidet med innstillingen viktig for Kristelig Folkeparti å vise fram vår likestillingspolitikk, som til en viss grad sammenfaller med politikken til de andre partiene, på begge sider. Vår stemme er imidlertid noe annerledes og passer ikke alltid inn i den veldig todelte debatten mellom høyresiden og venstresiden, og det er helt naturlig – Kristelig Folkeparti er et sentrumsparti. Stortingsflertallet fikk til flere gode vedtak som bringer likestillingspolitikken videre. KrF og resten av opposisjonen er villig til å bruke politiske virkemidler for å oppnå mer likestilling fordi vi mener likestilling ikke kommer av seg selv og at likestillingsutfordringene ikke forsvinner av seg selv.

Et viktig poeng for KrFs del er at god likestillingspolitikk henger sammen med god familiepolitikk. Det er viktig å gjøre det mulig for foreldre å kombinere familieliv og arbeidsliv, og retten til å gå ut i arbeid og slippe å velge mellom familie- og arbeidsliv har vært sentral i kvinnekampen og er et viktig gode i dagens Norge. KrF mener arbeidslivet skal tilpasse seg familielivet og ikke omvendt. Et godt samfunn bygger på familien og barnas premisser. Mange antar at dette betyr mindre likestilling. Det er ikke nødvendigvis. KrF mener nøkkelen til god familie- og likestillingspolitikk nettopp ligger i samspillet mellom disse to.

Stortinget vedtok:

  • Stortinget ber regjeringen holde en årlig redegjørelse for Stortinget om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer. Andelen kvinnelige toppledere i virksomhetene departementet har ansvaret for, skal inngå i redegjørelsen.
  • Stortinget ber regjeringen opprette et eget trepartssamarbeid for økt likestilling med partene i arbeidslivet.
  • Stortinget ber regjeringen utrede utforming og innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på linjer på videregående skoler der det er for eksempel 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
  • Stortinget ber regjeringen utrede utforming og innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på studier der det er for eksempel 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
  • Stortinget ber regjeringen gjennom styringsdialogen oppfordre til å få flere kvinner inn i ansettelsesutvalgene i akademia, samt gjøre ansettelsene åpne og inkluderende.
  • Stortinget ber regjeringen utrede behovet for egne kvinneavdelinger i flere fengsler og vurdere opprettelse av flere egne kvinnefengsler.
  • Stortinget ber regjeringen utvide statens eierprinsipper for god eierstyring til også å gjelde mål om likestilling.
  • Stortinget ber regjeringen sette seg som ambisjon, og jobbe for, at minst 40 prosent av selskapene der staten har eierandel, skal ha kvinnelig styreleder.
  • Stortinget ber regjeringen gjøre systematisk rekruttering av kvinnelige mellomledere til en del av det statlige personalarbeidet.
  • Stortinget ber regjeringen levere et tillegg til statsbudsjettet som gir en likestillingsvurdering av statsbudsjettet i sin helhet.
  • Stortinget ber regjeringen utforme krav om en tidsplan for partene i arbeidslivet for å rette opp lønnsdiskrimineringen mellom kvinner og menn, slik at lønnsforskjellene reduseres, og gi det foreslåtte trepartsprogrammet for likestilling i mandat å arbeide med dette. 
  • Stortinget ber regjeringen vurdere utforming av krav i alle offentlige virksomheter om redusert bruk av deltidsstillinger.
  • Stortinget ber regjeringen jobbe for at ledergrupper i selskapene der staten har eierandel, direktorater og statsetater skal bestå av minst 40 prosent av begge kjønn.
  • Stortinget ber regjeringen sette mål om, og jobbe for at begge kjønn skal være representert med minst 40 prosent av lederne på de øverste nivåene i staten.

KrF fremmet og/eller voterte i tillegg for disse forslagene som ikke fikk flertall:

  • Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan lønnsgapet mellom kvinner og menn kan reduseres og elimineres ved hjelp av en likelønnspott.
  • Stortinget ber regjeringen opprette et norsk offentlig utvalg om mannsrollen og menns likestillingsutfordringer.
  • Stortinget ber regjeringen etablere et kontaktutvalg mellom regjeringen og likestillingsorganisasjonene.
  • Stortinget ber regjeringen inkludere spørsmål om seksuell trakassering i Elevundersøkelsen, for å bedre kartlegge omfanget.
  • Stortinget ber regjeringen styrke satsingen på statlig lederopplæring og kreve at det alltid skal være minst 40 prosent kvinner i alle statlige lederopplæringsprogrammer.
  • Stortinget ber regjeringen evaluere prosjektet «Et spørsmål om ære», som har jobbet mot æresrelatert vold, og fortsette arbeidet, basert på evalueringen.
  • Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan mot sosial kontroll og æresrelatert vold.
  • Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om hvordan FNs bærekraftsmål skal gjennomføres, deriblant målet om økt likestilling.
  • Stortinget ber regjeringen forplikte skoler til å arbeide mot seksuell trakassering og fremme forslag om å ta dette inn som et krav i opplæringsloven.
  • Stortinget ber regjeringen styrke det kommunale krisesentertilbudet og fremme forslag om en ny forskriftshjemmel i krisesenterloven, slik at innhold og kvalitet i kommunenes krisesentertilbud kan reguleres bedre.
  • Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en ny NOU om kvinnehelse, for å sikre helsetjenesten oppdatert kunnskap om kvinnehelse og utfordringene som er knyttet til forebygging, diagnostisering og korrekt behandling av kvinnesykdommer.
  • Stortinget ber regjeringen styrke jordmortilbudet ved fødeavdelinger og i kommunene slik at føde- og barseltilbudet blir i tråd med gjeldende faglige retningslinjer og at mor og barns helse blir prioritert i helsetjenesten.
  • Stortinget ber regjeringen styrke behandlingstilbudet for personer med alvorlige spiseforstyrrelser, spesielt behandlings- og forebyggingstilbudet rettet mot barn og unge.
  • Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for forbedring av forebygging, behandling og oppfølging av personer med inkontinenssykdom (Innst. 228 S (2015-2016)).

Omsorgsansvar og yrkesliv

Vi ser en utvikling der arbeidslivets behov i stadig større grad legger føringer og premisser for samfunnets utvikling og prioriteringer. Når familielivet må tilpasses arbeidslivets behov, går utviklingen i gal retning. Et samfunn på barns og familiens premisser er et samfunn som er bra for alle. Derfor er det helt avgjørende at arbeidslivet tilpasses familielivet og ikke omvendt. Vi må ikke komme dit hen at tid med barn og permisjoner er noe som framstilles som et hinder for et godt arbeidsliv. KrF mener et moderne arbeidsliv må være fleksibelt. Både menn og kvinner etterspør ordninger som gjør det mulig å kombinere arbeid utenfor hjemmet med omsorg for barn. Når arbeidsgiver bidrar til å lette hverdagen for småbarnsforeldre, blir hverdagen bedre for både barn og voksne, samtidig som arbeidslivet kan nyte godt av de ressursene som småbarnsforeldre har.

Arbeidsmiljøloven gir viktige rettigheter til permisjon, regulering av arbeidstid, korttidsfravær og fleksibel arbeidstid. Men også forhold på arbeidsplassen er avgjørende for fedres uttak av foreldrepermisjon, fordeling av korttidsfravær og arbeidstid. Det er stor variasjon i aksepten for å ta ut permisjon, redusere arbeidstiden eller tilpasse arbeidstiden for å kunne følge og hente barn i barnehagen eller på skolen/SFO. Det er derfor et behov for holdningsendrende arbeid, og det er viktig at rettighetene i folketrygdloven, arbeidsmiljøloven og likestillingsloven som på ulike måter sikrer retten til å tilpasse arbeid og familieliv, faktisk er kjent og brukes i alle bransjer.

Norge - verdens beste mammaland

I mai 2015 la Redd Barna fram en rapport som viser at Norge er verdens beste mammaland. Sammenlignet med alle verdens land, er Norge et godt land å være kvinne og foreldre i. Samtidig vet vi at kvinner og menn i Norge opplever forskjellsbehandling i forbindelse med graviditet eller foreldrepermisjon. Nordmenn opplever diskriminering ved at de mister jobben, taper lønn, går glipp av karrieremuligheter eller de får ikke tilrettelegging av arbeidsgiver. I mars 2015 la Likestillings- og diskrimineringsombudet fram en undersøkelse som viste et stort omfang av diskriminering i arbeidslivet på grunn av graviditet og foreldrepermisjon. Blant annet gikk det fram at 55 prosent av kvinnelige arbeidstakere og 22 prosent av mannlige arbeidstakere oppgir å ha opplevd én eller flere former for diskriminering knyttet til graviditet eller foreldrepermisjon. Diskrimineringen skjer i hele arbeidslivet. Det skjer under intervjuet, i utvelgelsesprosessen og når folk kommer tilbake fra permisjon. Og det skjer på den kanskje mest brutale måten, at folk permitteres, sies opp eller presses til å si opp, fordi de venter barn. KrF mener dette er uakseptabelt: det betyr at dagens lovverk ikke er godt nok, vi mangler sanksjoner, og arbeidsgivere og arbeidstakere har ikke nok kunnskap. Norge går glipp av masse kompetanse og arbeidskraft, og dette er holdninger som gjør at det å få barn kanskje prioriteres ned.

Regjeringen skal høsten 2015 legge fram en stortingsmelding om likestillingspolitikk.