Barnevern

2019

Endringer i barnevernloven (Prop. 78 L (2018–2019) og Innst. 326 L (2018-2019))

Regjeringen fremmet den 05.04.2019 en endring i lov om barneverntjenester (barnevernloven) som gav offentlige myndigheter tilgang til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter denne loven. Videre ble det vedtatt at tilsettingsmyndighetene skal kreve uttømmende politiattest ved tilsetting av fylkesnemdsledere i fylkesnemda for barnevern og sosiale saker. Begge endringene var en videreføring av tididligere rettstilstand. KrF stemte sammen med resten av partiene for endringer i barnevernloven (Prop. 78 L (2018–2019) og Innst. 326 L (2018-2019)). Lovforslaget ble vedtatt. Lovsaken ble ferdigbehandlet og sanksjonert i statsråd. Loven gjelder fra det tidspunktet som bestemmes i loven, eller som regjeringen bestemmer.

En kvalitetsreform for det kommunale barnevernet (Dokument 8:84 S (2018-2019) og Innst. 324 S (2018-2019))

Den 19.02.2019 fremmet AP et representantforslag om en kvalitetsreform for det norske barnevernet. Representantforslaget inneholdt en rekke forslag i følgende kategorier: Barn og foreldre. Rettssikkerhet. Organisering, samarbeid og virkemiddelapparat. Utdanning. Vi argumenterte mot en kvalitetsreform i sal begrunnet med regjeringens kommende forslag til ny barnelov og barnevernslov forventes å ville ivarta flere av de hensyn og tiltak som representantforslaget inneholder, samt at flere høringsinstanser hadde uttrykt motstand mot deler av representantforslaget. Vi argumenterte for viktigheten med å ivareta helheten i barnevernsloven. Vi presiserte at vi trenger et styrket familievern, og vi trenger at barnevernet – og ikke minst, familievern, som må tilpasses en ny og flerkulturell virkelighet. Vi hadde allerede landet gode intensjoner i Granavolden, og vi hadde store forventninger til den nye barnevernloven. KrF jobber fortsatt for at familier skal få de ressursene og den hjelpen de trenger for at alle barn skal få en trygg og god barndom. I de aller fleste tilfeller er barns foreldre de best egnede omsorgspersonene, men der hvor dette ikke er tilfelle har samfunnet ansvar for å sørge for at barna får den hjelpen og omsorgen de trenger. Det var mye debatt rundt det norske barnevernet også dette året, og KrF var opptatt av at barnas erfaringer og opplevelser skulle tas til etterretning når systemet forbedres. Stortinget hadde også behandlet flere forslag vedrørende private aktører i barnevernet. KrFs linje var fortsatt at vi trenger all kunnskap og erfaring som kan bidra til bedre tjenester for barna. Samtidig så vi med bekymring på den utviklingen hvor kommersielle aktører øker sin andel av barnevernstjenester, ofte på bekostning av ideelle aktører. Ny barnevernslov kommer til behandling i Stortinget høsten 2019. Vi stemte derfor mot forslaget sammen med regjeringspartiene -Representantforslaget ble ikke vedtatt.

 

2018

Bedre barnevern

KrF jobber for at familier skal få de ressursene og den hjelpen de trenger for at ale barn skal få en trygg og god barndom. I de aller fleste tilfeller er barns foreldre de best egnede omsorgspersonene, men der hvor det ikke er tilfelle har samfunnet ansvar for å sørge for at barna får den hjelpen og omsorgen de trenger. Det har vært mye debatt rundt det norske barnevernet også dette siste året, og KrF er opptatt av at barnas erfaringer og opplevelser skal tas til etterretning når systemet forbedres. KrFs representant i familie- og kulturkomiteen har stilt fem skriftlige spørsmål til statsråden angående barnevernet denne sesjonen. Spørsmålene og svarene finnes her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/?tab=Questioneer&paid=KrF&cid=all&perid=GJB#secondaryfilter

En viktig tilbakemelding som blant andre representanter for barnevernsbarn har løftet fram i høringsrunder, er at barnevernet i for stor grad har fokusert på barns adferd og i for liten grad tatt på alvor hva som er årsaken til såkalt problemadferd. Da endringer i barnevernloven var til behandling i Stortinget i vår, understreket KrF betydningen av at barnevernet i større grad møter barna på barns premiss og ser etter bakenforliggende årsaker til uønsket adferd.

Stortinget har også behandlet flere forslag vedrørende private aktører i barnevernet. KrFs linje er fortsatt at vi trenger all kunnskap og erfaring som kan bidra til bedre tjenester for barna. Samtidig ser vi med bekymring på den utviklingen hvor kommersielle aktører øker sin andel av barnevernstjenester, ofte på bekostning av ideelle aktører. Derfor fremmet KrFs representant i familie- og kulturkomiteen følgende forslag under behandlingen av representantforslaget Dok 8:161 S i vår:

  1.  Stortinget ber regjeringen sikre at barnevernsinstitusjoner i større grad drives av ideelle aktører, og legge fram en plan for gradvis opptrapping av ideelt eierskap og drift av institusjonsplasser i barnevernet.
  2. Stortinget ber regjeringen sikre at Bufdir og Oslo kommune, som anskaffer barneverntjenester, benytter handlingsrommet i anskaffelsesregelverket og går i dialog med de ideelle tilbyderne i forkant av avtaleinngåelse, med fokus på hvordan de kan sikre sammenhengende og helhetlige tilbud til barna. Målet må være at barnet får størst mulig kontinuitet/langsiktighet i tilbudet og færrest mulig brutte relasjoner.   
  3. Stortinget ber regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere, slik at andelen ideelle barnevernstjenester øker til minst 40 % i denne stortingsperioden.

Les mer om forslaget og voteringen her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71518

2017

Endringer i barnevernloven (barnevernsreform)

Barnevernsreformen som ble lagt frem våren 2017 (prop 73 L) er ment å styrke kommunenes ansvar for barnevernet, samtidig som oppgavene til det statlige barnevernet skal tydeliggjøres. Målet er at endringene i barnevernet skal bidra til at flere utsatte barn og familier får den hjelpen de trenger på et tidligere tidspunkt. Barnevernsreformen må sees i sammenheng med flere andre større, pågående prosesser. Det gjelder oppfølging av stortingsmeldingen om fosterhjem, forslaget til ny barnevernslov, kommunereformen samt forsøket i tre kommuner med å gi kommunen et helhetlig ansvar på barnevernsområdet. Reformen er bygget opp rundt fire hovedtema: tidlig innsats, familiestøtte og hjelp der barnet bor, kompetanse og ledelse.

Det var viktig for KrF å understreke at det økte ansvaret for kommunene må ledsages av økt rammetilskudd. Oppgaver og økonomi må sees sammen. Krf foreslo derfor (sammen med Ap) følgende:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en barnevernsreform som skissert i Prop. 73 L (2016–2017) må være fullfinansiert.»

Vi mener også at barnevernsansatte og andre som arbeider med barn må ha nødvendig kompetanse om vold, overgrep og omsorgssvikt, og hvordan en samtaler med barn for å avdekke dette. Dette bør være en viktig del av utdanningen, og KrF (sammen med Ap) oppfordret derfor regjeringen til å ta en gjennomgang av utdanningene for å sikre dette.

KrF stilte seg kritisk til regjeringens forslag om å overføre ansvaret for den generelle veiledningen av fosterhjem til kommunene. Vi lyttet til flere av høringsinstansene som var bekymret for en slik overføring, i hovedsak fordi kommunene har forskjellige forutsetninger for å lykkes med veiledningen og barna blir de skadelidende der hvor tilbudet ikke fungerer. Derfor fremmet vi følgende forslag (sammen med Ap):

«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens ordning når det gjelder generell veiledning av fosterhjem.»

Vi etterlyste også flere tiltak for å bedre fosterfamilienes vilkår. KrF var skuffet over at regjeringen vil utsette tiltak og forslag som kunne gitt en bedre fosterhjemsomsorg til den nylig igangsatte NOU-en. Det er viktig at fosterfamiliene får bedre og mer forutsigbare vilkår og mer veiledning og støtte, slik at fosterbarn får stabile oppvekstsvilkår. Når vi vet at det er fosterhjemsmangel mange steder i landet, haster det også å ta tak i og bedre vilkårene for fosterforeldre. KrF ønsker bedre oppfølging og veiledning, men det er også behov for en opptrappingsplan i forhold til økonomiske godtgjørelser, ordentlige rammevilkår, gode kontrakter og avlastning og frikjøp når det er behov for det.

Profittfritt barnevern

Det ble også fremmet et representantforslag om profittfritt barnevern våren 2017 (dok 8:116 S).

Det er viktig for KrF å understreke den prinsipielle forskjellen på kommersielle og ideelle aktører. KrF har lenge vært bekymret for at de ideelle aktørene som tilbyr barnevernstjenester er under press. De historiske pensjonskostnadene og en rekke andre faktorer gjør at de ideelle har et annet konkurransegrunnlag enn store kommersielle aktører. Det er en utfordring at hensynet til fri konkurranse og tro på markedskreftene hindrer at den sittende regjeringen legger trygge og forutsigbare rammer for ideelle aktører som tilbyr sine velferdstjenester. KrF mener myndighetene har et ansvar for å sikre gode vilkår for de ideelle aktørene. Det norske samfunnet blir fattigere og kaldere dersom ideell sektor utkonkurreres av store kommersielle aktører.

2016

Mer ressurser til barnevernet

Alle barn trenger god omsorg, trygghet og stabilitet, og barn kan ikke holdes på vent i en sårbar situasjon. Det kommunale barnevernet, både i Oslo og ellers i landet, trenger økt kapasitet og kompetanse. KrF vil ha økt innsats for rekruttering av fosterhjem. Per 31. august 2016 ventet i alt 441 barn på å få plass i fosterhjem, hvorav 305 barn hadde ventet over seks uker etter vedtak. KrF vil at familier som kan ha god nytte av opphold på og støtte fra familie-/barnsentre skal få tilbud om det. Kirkens bymisjon, Blå Kors, Kirkens sosialtjenester og Nanna Marie og Sebbelow har ideelle barne- og familiesentre med helt unike tilbud. KrF foreslår at ytterligere 40 mill. kr bevilges til kjøp av plasser på disse sentrene, i tillegg til de 42 mill. kronene som er foreslått bevilget på bakgrunn av forlikene for 2015, 2016 og RNB 2016.

De siste årene har det vært en jevn stigning i antall meldinger til barnevernet.

Stortinget har ikke behandlet barnevernssaker dette året i påvente av regjeringens gjennomgang av lovverk, struktur og organisering, med unntak av Fosterhjemsmeldingen.

Kristelig Folkeparti har tidligere fremmet forslag om en opptrappingsplan for å sikre full barnevernsdekning. Dette innebærer nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet, nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, tilstrekkelig antall tilsynsførere, rett til ettervern fram til 23 år for unge på tiltak etter barnevernloven. Kristelig Folkeparti mener det er behov for en forpliktende økonomisk opptrapping og øremerking av midler, og vi må vurdere innføring av bemanningsnorm i det kommunale barnevernet.

Det er store mangler og utfordringer i barnevernet, både det statlige og det kommunale. For at barna skal få kvalifisert og rask hjelp, trenger barnevernsfeltet et ressursløft. Uten det når vi ikke målet om rettssikkerhet for barna som trenger hjelp.

Det er en enorm utfordring at det er stor mangel på fosterhjem over hele landet. Kristelig Folkeparti har tidligere fremmet forslag der vi etterlyste en forpliktende plan for å sikre alle barnevernsbarn et hjem, en handlingsplan for full fosterhjemsdekning.

En annen stor utfordring barnevernet står overfor, er det store antallet flyttinger av barnevernsbarn. Mange barn som er under omsorg av barnevernet, tilbys ikke stabilitet og tilknytning. Kristelig Folkeparti har fremmet forslag om en stabilitetsreform i barnevernet med bedre oppfølging av fosterhjem for å forebygge brudd, mer bruk av institusjoner for barn med de mest krevende behovene, tettere samarbeid mellom institusjoner og fosterhjem, økt bruk av familieråd og barnets slekt og storfamilie som fosterhjem, bl.a.

Det er store utfordringer i barnevernet. Det handler om organisering og lover, men det handler også om ressurser. Kristelig Folkeparti har foreslått og arbeidet for økt bevilgning til barnevernet i budsjettene, og vi kommer til å fortsette med det.

Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste

Regjeringen la våren 2016 fram melding om fosterhjemsomsorgen. Meldingen var først og fremst et svar på Stortingets anmodningsvedtak etter at Venstre valgte å ikke stemme for eget forslag om NOU med full gjennomgang av fosterhjemsomsorgen, under forutsetning av at regjeringen la fram en melding og at innholdet i denne var tilfredsstillende.

På noen punkter er meldingen god, for eksempel skriver regjeringen at de vil sikre bedre kartlegging av barna i forkant av valg av barnevernstiltak, bedre rekruttering av fosterhjem slik at de møter barna og ungdommenes behov og økt bruk av familieråd for å finne fosterhjem i nær familie og nettverk.

Skuffelsen var imidlertid stor over at regjeringen satte oppfølging og veiledning for fosterhjemmene opp mot økonomiske godtgjøringer. Fosterbarna og fosterforeldrene har over lenger tid etterlyst begge deler. Vi har mottatt flere innspill om frykt for at dårlige økonomiske vilkår, manglende oppfølging og manglende rettigheter vil få svært uheldige konsekvenser for rekrutteringen. De færreste er fosterforeldre for å tjene penger, og færre vil ha mulighet til å stille opp dersom de ikke får økonomisk støtte til det. KrF var altså fornøyd med at meldingen lover mer og bedre støtte til fosterforeldrene, men å si at forsterkning i større grad skal skje gjennom økt oppfølging, veiledning og praktisk tilrettelegging heller enn økt økonomisk godtgjøring og frikjøp, er å sette to nødvendige forutsetninger opp mot hverandre. KrF var også overrasket over at regjeringen ikke ville endre pensjonsordningen for fosterforeldre. Meldingens konklusjon var at en eventuell ordning fortsatt må avtales mellom kommunen og fosterhjemmet. Det er mange som har hatt store forventninger til at disse spørsmålene endelig skulle tas opp og finnes bedre løsninger på. Svaret fra regjeringen var altså at regjeringen ønsker ikke at det skal bli mer statlig detaljregulering av rammebetingelsene for fosterhjemmene, og de foreslo derfor enkelte tiltak som gir kommunal frihet til å bestemme rammebetingelsene for det enkelte fosterhjemmet.

Regjeringen foreslo i meldingen overføring av rekrutteringsansvar for fosterhjem til kommunene. Denne meldingen må sees i sammenheng med to andre store arbeider regjeringen har satt i gang på barnevernsområdet; kvalitets- og strukturreformen i barnevernet og forslag til ny barnevernlov. Tre forsøk er igangsatt. Kommunestrukturen er fortsatt ukjent. KrF mente det er best å avvente beslutninger om omorganisering til Stortinget får helheten lagt fram. Når regjeringen varsler at forslag om endret ansvar for rekruttering av fosterhjem vil bli sendt på høring våren 2016, ønsket KrF å avvente eventuell støtte til dette forslaget.

I behandlingen av meldingen konkretiserte Stortinget hvilke løsninger fosterhjemsbarna og fosterhjemsfamiliene trenger nå, og Stortinget fattet mange viktige vedtak som forplikter Stortinget og regjeringen framover.

Bedre vilkår for fosterhjemmene

Stortinget ga klar beskjed om at det er på tide å bedre rammevilkårene for fosterhjemmene nå. Det er viktig med bedre oppfølging og veiledning, men det er også avgjørende med økonomiske godtgjørelser, ordentlige rammevilkår, gode kontrakter og avlastning og frikjøp når det er behov for det. Hverdagen må gå rundt, også for dem som ønsker å gjøre denne viktige samfunnsinnsatsen.

Dette var første gang Stortinget har hatt en fosterhjemsmelding til behandling. Aldri før har vi fått en melding om dette temaet alene til drøfting her i Stortinget. KrF var i behandlingen spesielt opptatt av:

For det første: Alle barn skal ha et godt hjem. Det er viktig og rett. Det er viktig, og det er helt rett, at vi også har barnehageplass og andre rettigheter, men ingenting er så viktig og så grunnleggende som det å ha et godt hjem. Og det er så grunnleggende feil at barn står i kø og venter på en riktig match – vi som myndigheter må klare å sørge for at barna får et hjem når de trenger det. Rekruttering av flere fosterhjem arbeides det bra med av mange i dag, men vi vet at innsatsen her må økes.

For det andre: Stabilitet og færre utilsiktede flyttinger har vært et tema her på Stortinget også, fordi behovet for stabilitet er helt fundamentalt, spesielt for barn og unge. Når myndighetene gjennomfører en omsorgsovertakelse, tar de på seg et stort ansvar for å gi god omsorg og en bedre tilværelse for barnet. Det innebærer en tilværelse preget av stabilitet, trygghet og tilknytning til de nye omsorgspersonene. En av de store utfordringene barnevernet står overfor, er at barnevernsbarn flytter for mye. Vi vet at faktorer som kan bidra til stabilitet, er å bo i fosterhjem i slekten, å bo sammen med søsken og tverrfaglig støtte til fosterhjemmet, og en samlet komité peker på at dette er avgjørende kunnskap som vi er nødt til å ta med oss i arbeidet videre.

Kristelig Folkeparti mener at økt bruk av familieråd og barnets slekt og storfamilie som fosterhjem er viktig. Rekruttering fra nære nettverk har økt betydelig de siste årene, og det at et flertall av dem som har deltatt i familieråd, har positive erfaringer med det, skal vi legge vekt på. Samtidig vet vi at fosterforeldrene i slekten ofte har mange utfordringer, og at de ofte får mindre oppfølging og godtgjøring enn andre fosterforeldre. Derfor er vi opptatt av å understreke at opplæring og veiledning for slektsfosterforeldre må styrkes.

Vi må ha en kritisk vurdering av kriteriene for flytting fra ett fosterhjem til et annet. Det kommer mange signaler om at barnevernet har for lav terskel for å ta barn ut av et fosterhjem og starte på nytt hvis fosterhjemmet ikke fungerer optimalt. Det må vurderes om ankemulighetene for biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse har blitt for sterke, og hvorvidt dette skaper ustabilitet for barna. Er det én ting Barnevernsproffene og Forandringsfabrikken har lært oss alle, er det at vi må lytte også til barna. Det er viktig at barns rett til å bli hørt respekteres, også i saker som dette.

Et hjelpeapparat som fungerer

KrF løftet spesielt fram at nasjonale myndigheter må sikre at fosterfamilier med barn med funksjonsnedsettelser opplever at hjelpeapparatet rundt dem fungerer. Slik det er i dag, opplever familier at de ulike offentlige instansene skyver ansvaret over på hverandre når det gjelder finansiering og tjenester. Noen har gode avtaler, andre får ikke gode avtaler. Noen får pensjon, andre får ikke. Noen har kommuner som greier å betale ombygging av hjemmet, de fleste har det ikke. Det oppleves som tilfeldig om man blir verdsatt som fosterforeldre, og barna får ikke like vilkår og helhetlig ivaretakelse fra det offentlige.

Kristelig Folkeparti mener at fosterforeldre skal slippe å måtte bruke energien sin på å kjempe mot systemer som ikke fungerer. Familier som tar på seg ansvar for barn med funksjonsnedsettelser, må sikres finansiering av nødvendig praktisk tilrettelegging, avlastning, lønn gradert etter innsats, pensjonsopptjening, sykelønnsordninger og forsikringer, og det må sikres at de møter god, koordinert tilrettelegging fra det offentliges side.

KrF pekte på behovet for å styrke innsatsen for å rekruttere flere fosterhjem, spesielt i en tid der det kommer mange enslige, mindreårige asylsøkere.

Stortinget vedtok:

  • Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av tvang når det gjelder barn innenfor barnevernet og fosterhjemsomsorgen.
  • Stortinget ber regjeringen sikre at barn som har begått overgrep, barn med traumer eller barn som har vært utsatt for overgrep, følges opp.
  • Stortinget ber regjeringen sikre fosterfamilier med barn med funksjonsnedsettelser trygge og forutsigbare rammevilkår og god og koordinert tilrettelegging.
  • Stortinget ber regjeringen sette i gang forskning på hvordan biologiske barn opplever å være fostersøster/bror. 
  • Stortinget ber regjeringen se på tiltak som kan gjøres for hvordan adopterte barn kan få best mulig oppfølging for å sikre en god oppvekst.
  • Stortinget ber regjeringen vurdere om også pålagte tiltak kan settes inn uten samtykke under svangerskap for å sørge for tidlig hjelp og forebygge omsorgssvikt for nyfødte.
  • Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt alle fosterforeldre årlig bør gis veiledning, blant annet om grensesetting.
  • Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget som sikrer likeverdige økonomiske rammevilkår for fosterforeldre i kommunale fosterhjem.
  • Stortinget ber regjeringen utrede fosterforeldres pensjonsvilkår med siktemål om at fosterforeldre ikke skal tape på å være frikjøpt på grunn av barnets ekstra behov for omsorg og oppfølging.
  • Stortinget ber regjeringen om en full gjennomgang av fosterhjemskontraktene, og komme med en løsning som gir større forutsigbarhet enn i dag, herunder bedre rettigheter for fosterforeldrene og en mer formell tilknytning for barnet til fosterhjemmet.
  • Stortinget ber regjeringen sette i gang et forskningsprosjekt for å se på hva slags ettervern som har best effekt.
  • Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for fosterforeldre som blir uføretrygdet eller får arbeidsavklaringspenger.
  • Stortinget ber regjeringen om at det igangsettes en NOU om fosterhjemsomsorgen for å få en helhetlig gjennomgang.
  • Stortinget ber regjeringen sørge for at det ved eventuell innføring av nasjonalt kartleggingssystem sikres at hvert barn får individuell og faglig vurdering.
  • Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag til lov om at ingen omsorgsovertakelse skal bli vedtatt uten at barnets egen familie eller nære nettverk er vurdert og at det i forskrift bestemmes at det i saksframstillingen eller på annen måte skal synliggjøres at dette er vurdert før vedtaket ble fattet.
  • Stortinget ber regjering sørge for at fylkesmannen i sitt tilsyn med barneverntjenesten også undersøker spesifikt om familie eller nære nettverk er vurdert i alle omsorgsovertakelser.
  • Stortinget ber regjeringen sørge for at søsken som hovedregel ikke blir splittet ved omsorgsovertakelse, og at det gjøres tiltak som legger bedre til rette for fosterfamilier som tar i mot søsken.
  • KrF stemte i tillegg for disse forslagene som ikke fikk flertall:
  • Stortinget ber regjeringen om å styrke de økonomiske rammevilkårene for fosterhjemsfamilier gjennom en opptrappingsplan der det første steget blir tatt i statsbudsjettet for 2017 gjennom en oppjustering av tilskuddet til kommunene og en tilsvarende anbefaling om økning av KS-satsene for arbeidsgodtgjøring for fosterforeldre.
  • Stortinget ber regjeringen sikre at alle barn og unge som blir plassert i fosterhjem/institusjon, så tidlig som mulig får en helsefaglig vurdering/samtale for å sikre kartlegging, forebygging og tidlig oppfølging av eventuelle emosjonelle eller atferdsmessige problemer og psykiske vansker eller lidelser.
  • Stortinget ber regjeringen gjøre det enklere å få forlenget fosterhjemsoppholdet etter fylte 18 år og å sikre at flere får et godt tilbud om ettervern fram til fylte 23 år.
  • Stortinget ber regjeringen legge fram retningslinjer for kvalitetssikring, kontroll og begrensninger av uttak for private aktører (Innst. 318 S (2015-2016)).

2015

Ideelle i barnevernet

De ideelle aktørene som tilbyr barnevernstjenester har lenge vært under press. De historiske pensjonskostnadene og en rekke andre faktorer gjør at de ideelle har et annet konkurransegrunnlag enn store kommersielle aktører. Det er en utfordring at hensynet til fri konkurranse og tro på markedskreftene hindrer at den sittende regjeringen legger trygge og forutsigbare rammer for ideelle aktører som tilbyr sine velferdstjenester. KrF mener myndighetene har et ansvar for å sikre gode vilkår for de ideelle aktørene. KrF mener det norske samfunnet blir fattigere og kaldere dersom ideell sektor utkonkurreres av store kommersielle aktører. Se omtale av de ideelle foreldre- og barnsentrene i budsjettsammenheng, av ny lov om offentlige anskaffelser i næringskapitlet og omtale av relevante saker under finans.

I 2012 fikk 53 198 barn og unge barnevernstiltak, noe som utgjør 4,5 pst. barn under 18 år, og ca. 1 prosent bor i fosterhjem. I løpet av 2013 mottok 53 150 barn og unge i alderen 0–22 år tiltak fra barnevernet. Det utgjorde i underkant av 4 % av alle barn og unge i samme aldersgruppe.

Det er verdt å merke seg at antallet barn og unge som er i kontakt med barnevernet gjennom sin oppvekst, er langt høyere enn hva det årlige tallet gir inntrykk av. Forskning viser at om lag 10 % av alle barn (0–17 år) i Norge vil ha fått et tiltak fra barnevernet i løpet av oppveksten (Kristoffersen og Sverdrup, 2013). Barnevernet står overfor en fundamental utfordring med veksten i antallet saker. Vi har allerede i dag et barnevern som er betydelig underdimensjonert i så godt som alle ledd. Myndighetene kan ikke i dag si at alle barnevernsbarn får trygg og stabil omsorg. Det er alvorlig. I tillegg står barnevernet i en situasjon der barnevernsbarna flytter for mye.

KrFs mål er at alle køer innen barnevernet skal bort, alle barn som utsettes for omsorgssvikt, skal få saken sin avklart fortest mulig, samtidig som rettssikkerheten til både foreldre og barn blir ivaretatt.

KrF har tidligere fremmet forslag om en opptrappingsplan for å sikre full barnevernsdekning. Dette innebærer nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet, nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, tilstrekkelig antall tilsynsførere, rett til ettervern fram til 23 år for unge på tiltak etter barnevernloven. KrF mener det er behov for en forpliktende økonomisk opptrapping og øremerking av midler, og vi må vurdere innføring av bemanningsnorm i det kommunale barnevernet.

Det er store mangler og utfordringer i barnevernet, både det statlige og det kommunale. For at barna skal få kvalifisert og rask hjelp, trenger barnevernsfeltet et ressursløft. Uten det når vi ikke målet om rettssikkerhet for barna som trenger hjelp.

Det er en enorm utfordring at det er stor mangel på fosterhjem over hele landet. Kristelig Folkeparti har tidligere fremmet forslag der vi etterlyste en forpliktende plan for å sikre alle barnevernsbarn et hjem, en handlingsplan for full fosterhjemsdekning.

En annen stor utfordring barnevernet står overfor, er det store antallet flyttinger av barnevernsbarn. Mange barn som er under omsorg av barnevernet, tilbys ikke stabilitet og tilknytning. Kristelig Folkeparti har fremmet forslag om en stabilitetsreform i barnevernet med bedre oppfølging av fosterhjem for å forebygge brudd, mer bruk av institusjoner for barn med de mest krevende behovene, tettere samarbeid mellom institusjoner og fosterhjem, økt bruk av familieråd og barnets slekt og storfamilie som fosterhjem, bl.a.

Det er store utfordringer i barnevernet. Det handler om organisering og lover, men det handler også om ressurser. KrF har foreslått og arbeidet for økt bevilgning til barnevernet i budsjettene, og vi kommer til å fortsette med det.

Utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak

Stortinget vedtok våren 2015 å endre barnevernsloven slik at barnevernet kan pålegge flere typer hjelpetiltak og slik at vilkårene for å pålegge tiltak lempes på. Intensjonen er å forbedre situasjonen til barnet og forebygge mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse. Lovendringen dekker tre kategorier hjelpetiltak: kompenserende tiltak (barnehage, besøkshjem m.v), omsorgsendrende tiltak (ulike former for foreldreveiledning og opphold foreldre og barnsentre) og kontrolltiltak (tilsyn, urinprøver mv.). Beslutningsmyndigheten i saker om pålegg av hjelpetiltak er lagt til fylkesnemnda.

Departementet vil etter at en ny ordning har virket noe tid, evaluere lovendringen og de virkninger den har medført. Et løst forslag om å be regjeringen vurdere om opplysningsplikten og taushetsplikten i tilstrekkelig grad åpner for nødvendig informasjonsinnhenting i saker etter § 4-4, eller om det bør gjøres endringer i lovverket, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, ble enstemmig vedtatt.

KrF voterte for lovendringene på alle punkter bortsett fra ett: KrF mente departementets forslag om en uttømmende liste for kompenserende tiltak som kunne pålegges ga en god balanse, og voterte derfor ikke for flertallsforslaget om at barnevernet står fritt til å vurdere hvilke tiltak som kan pålegges (Innst. 332 L (2014-2015)).

2014

Representantforslag om styrking av barnevernet gjennom ny organisasjonsmodell

Representanter fra Senterpartiet fremmet høsten 2014 forslag om ny organisering av barnevernet der kommunenes lovpålagte oppgaver videreføres og styrkes, og Bufetats regionale oppgaver overføres til fylkeskommunene. KrF er enig i behovet for en gjennomgang av barnevernets organisering og viste til at statsråden har varslet en helhetlig gjennomgang av strukturen i barnevernet.

KrF advarte også mot negative effekter av økt kommunal egenandel i finansieringen av institusjonsplasser. Et samlet storting voterte for at forslaget vedlegges protokollen (Innst. 28 S (2014-2015)).

Representantforslag om å gjøre barnevernloven til en rettighetslov

Representanter fra Venstre fremmet høsten 2014 forslag om rettighetsfesting av barnevernloven. KrF anerkjente at det finnes gode argumenter for dette, men voterte ikke for Venstres forslag. Det er viktig at barns formelle og reelle rettssikkerhet styrkes. Spørsmålet er om rettighetsfesting er det virkemidlet som vil føre fram til dette. Argumentasjonen mot rettighetsfesting handler bl.a. om at det er uklart hva dette betyr, hvilke situasjoner man snakker om, og akkurat hvilke tjenester som skal omfattes. Barnevernstjenesten dreier seg både om hjelp i hjemmet og å ta barnet ut av hjemmet. Hvilke tiltak skulle eventuelt rettighetsfestes? Det er også en hovedutfordring i dag at hjelpeapparatet ikke er godt nok samordnet, slik at behov for psykisk helsevern, rusomsorg, familieterapi, helsestasjonstjenester, Nav og barnevern ikke koordineres. Mange familier får hjelp av feil instans. Mange mener rettighetsfesting av barnevernstjenester vil svekke helhetsblikket.

KrF framholdt at mer samhandling, styrking av kommuneøkonomien, øremerkede midler til stillinger og økt fokus på kompetanse er målrettede tiltak som er det aller viktigste å få på plass for å bedre barnevernets tilbud og sikre barns rettssikkerhet. Et samlet storting voterte for at representantforslaget vedlegges protokollen (Innst. 197 S (2014-2015)).

Tidlig innsats

Tall fra NOVA viser at antallet barn under ett år som får hjelp fra barnevernet har doblet seg siden 1990. En tredjedel av disse barna er utsatt for omsorgssvikt. Vi vet at dårlig omsorg ved livets start kan føre til varige skader på et barns psykiske helse, kognitive utvikling og evne til å inngå i gode relasjoner i fremtiden. Samtidig vet vi at hvis vi griper inn tidlig og hindrer dårlig omsorg, enten ved støtte til foreldre eller ved omsorgsovertakelse, er sjansen for at barnet får en normal og god utvikling større.

Våren 2014 hadde KrF et spesielt fokus på tidlig innsats i barnevernet og da spesielt foreldre- og barnsentre som står i fare for å bli nedlagt da de ikke er en lovpålagt oppgave. KrF tok dette opp blant annet gjennom en interpellasjon i Stortinget.

På foreldre- og barnsentrene kommer familier med små barn for utredning i et par uker eller for opphold med oppfølging og veiledning av lengre varighet. I disse sentrene er det både barnevernfaglig kompetanse og personell med kompetanse på psykisk og fysisk helse som kan være med å gi anbefalinger til barnevernet. Sentrene gir en anbefaling til barnevernet om hva som bør skje videre.

KrF mener at dette tiltaket bør bli lovpålagt for å sikre at de aller minste barna får hjelp tidlig og en ny omsorgssituasjon om det trengs. Og samtidig gi familier en ny sjanse med god veiledning slik at dårlige mønstre kan endres.  Mye på grunn av KrFs engasjement stoppet barneministeren nedleggelsene av de offentlige sentrene, men fremtiden for tiltaket er fortsatt usikkert, og ideelle sentre er i en krevende situasjon som har ført til flere nedleggelser. I budsjettforliket for 2015 sikret KrF en bevilgning på 35 mill. kroner til de fem ideelle sentrene som fortsatt eksisterer. Disse midlene skal sikre videre drift, og KrF vil arbeide for videreføring også i fremtiden.

Våren 2015 vedtok Stortinget at opphold på foreldre- og barnsenter er ett av hjelpetiltakene som barnevernet kan pålegge.

Representantforslag om ettervern

Representanter fra Venstre fremmet våren 2015 forslag om rett til ettervern for ungdommer opp til 25 år, om bedre kontroll og tilsyn, samt om en handlingsplan.

KrF fremmet forslaget der vi ba regjeringen legge frem en handlingsplan for ettervern for ungdom med barnevernserfaring, som vektlegger behovet for ressurser, samhandling og faglig forsvarlighet. Forslaget fikk ikke flertall. En samlet komité voterte for at representantforslaget vedlegges protokollen (Innst. 366 S (2014-2015)).

Ideelle i barnevernet

De ideelle aktørene som tilbyr barnevernstjenester har lenge vært under press. De historiske pensjonskostnadene og en rekke andre faktorer gjør at de ideelle har et annet konkurransegrunnlag enn store kommersielle aktører. Det er en utfordring at hensynet til fri konkurranse og tro på markedskreftene hindrer at den sittende regjeringen legger trygge og forutsigbare rammer for ideelle aktører som tilbyr sine velferdstjenester. Våren 2015 beskrev de ideelle aktørene på barnevernsfeltet situasjonen som mer usikker og mindre forutsigbar enn noensinne.

KrF mener myndighetene har et ansvar for å sikre gode vilkår for de ideelle aktørene. KrF mener det norske samfunnet blir fattigere og kaldere dersom ideell sektor utkonkurreres av store kommersielle aktører.

EUs direktiv for offentlige anskaffelser

Vinteren 2014 ble det klart at EUs revidering av direktivet for offentlige anskaffelser ikke tillater Norges praksis med å verne om ideelle ved blant annet egne anbudsrunder. Professor Fredrik Sejersted gjorde en rettslig vurdering av tematikken for regjeringen. Hans konklusjon er at dagens unntaksordning etter hans vurdering ikke kan videreføres i dagens form, men at det fortsatt vil være et visst handlingsrom for norske myndigheter innenfor rammene av en lojal etterlevelse av EU/EØS-retten til å ivareta de særlige hensyn som begrunner dagens unntak for ideelle organisasjoner.

Han peker blant annet på at det er mulig å utforme egne regler for anskaffelsene med kontrakter under terskelverdien, samt med vektlegging av ulike kriterier og forhold der ideelle har sine fortrinn.

Han peker videre på muligheter innenfor rammene av såkalt offentlig egenregi, utøvelse av offentlig myndighet og tilskudd til tiltak som de ideelle tilbyr på eget initiativ.

Ikke minst påpeker Sejersted også at det i en periode før det nye regelverket trer i kraft (Det er ikke noe krav etter EU/EØS-retten om at direktivet må bli del av gjeldende norsk rett før tidligst våren 2016, og muligens senere, dersom de ulike prosessene tar mer tid), er tid til å inngå langsiktige avtaler, om ønskelig løpende, altså tidsubegrensede, avtaler, med ideelle aktører, som fortsatt vil være gyldige etter at unntaket oppheves.

KrF er opptatt av at regjeringen utnytter handlingsrommet fram til nytt EU-direktiv om offentlige anskaffelser innlemmes i norsk rett, og at regjeringen benytter handlingsrommet til å ta i bruk maksimal anbudslengde i avtaler med ideelle aktører. Både før og etter innføringen av nytt direktiv, er det mulig og viktig å gi ideelle aktører særskilte rammevilkår som sikrer en sterk ideell sektor og gode velferdstjenester fra ideelle aktører også i fremtiden. Dette er et spørsmål om politisk vilje.

Representantforslag om å videreføre samarbeidsavtalen og egne anbudsrunder for ideelle

Samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor som ble inngått i 2012 utgår i 2015. Senterpartiet forslo videreføring av samarbeidsavtalen og ordningen med skjermede anbud for ideelle. KrF stemte for forslaget om fortsatt skjermede anbud. Erna Solberg svarte på brev fra Hans Olav Syversen at regjeringen vil styrke de ideelles posisjon, og KrF ser på dette som et løfte om fortsatt skjerming av ideelle, og stemte dermed mot forslaget om videreføring av samarbeidsavtalen da dette allerede er regjeringens intensjon (Innst 190 S (2013-2014). Regjeringspartiene og Venstre stemte mot begge forslagene. I juni 2015 signerte regjeringen og representanter for de ideelle aktørene en fornyet samarbeidsavtale om helse- og sosialtjenester.

Representantforslag om barnevern - ideelle organisasjoner og skjermede anbud

Stortinget behandlet høsten 2014 forslag fra Arbeiderpartiet om å be regjeringen sikre at kommende anbud i barnevernet får tilsvarende anbudslengde som den som er lagt til grunn i Helse Vest for tverrsektoriell rusbehandling, samt be regjeringen utnytte handlingsrommet fram til nytt EU-direktiv om offentlige anskaffelser innlemmes i norsk rett og ta i bruk maksimal anbudslengde i avtaler med ideelle aktører. En samlet komité vil ha gode vilkår for de ideelle. Vi vil alle ha langsiktighet og forutsigbarhet. Men representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet mener statsrådens 14 måneders kontrakt for kjøp av faste barnevernsplasser er forsvarlig. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener at det ikke er i tråd med målet om langsiktighet og gode vilkår for de ideelle. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å skjelne mellom ideelle og kommersielle aktører og bruke politiske virkemidler for at ideelle aktører skal overleve. Høyre og Fremskrittspartiet mener ulike betingelser for enkeltaktører vil være konkurransevridende. Alle partier unntatt H, Frp og V stemte for forslag fra KrF og Ap der Stortinget ber regjeringen lyse ut ny konkurranse forbeholdt ideelle aktører om kjøp av faste barnevernsplasser etter 1. februar 2015, med kort tilbudsfrist og med kontraktsperiode fra 1. april 2016, med tilsvarende kontraktslengde som den som er lagt til grunn i Helse Vest for tverrsektoriell rusbehandling.

KrF stemte subsidiært for forslag fra V som med støtte fra regjeringspartiene uansett fikk flertall:

Stortinget ber om at det våren 2015 utlyses nytt felles anbud på kjøp av faste barnevernsplasser for kommersielle og ideelle aktører. Forutsetningen for felles anbud er at det avklares en løsning for de ideelle aktørenes historiske pensjonsforpliktelser som følge av tidligere krav for å få levere barnevernstjenester. Dersom dette ikke er på plass, forutsettes det at det utlyses skjermet anbud for de ideelle i en tidsperiode på minimum 4 + 2 år.

Hvis pensjonsutfordringene løses i avtaleperioden, gis det en gjensidig oppsigelsesmulighet som gir forutsigbarhet for begge parter. Representantforslaget vedlegges protokollen (Innst. 31 S (2014-2015)). Våren 2015 ble det klart at regjeringen ikke har en løsning på pensjonsutfordringene klar med det første, og det lyses ut skjermet anbud på kjøp av faste barnevernsplasser, kun for de ideelle aktørene. Et utvalg skal arbeide med forslag til løsninger på pensjonsutfordringene fram til sommeren 2016.