Politisk håndbok

Familie- og likestillingspolitikk

Familien er samfunnets grunnleggende sosiale fellesskap.

Familien er viktig for individet og for samfunnet. Den er samfunnets grunnleggende sosiale fellesskap, og for individet er familien den viktigste arenaen for tilhørighet, nærhet og fellesskap.

Familiepolitikken må ivareta ulike typer familier, inkludert dem som bor alene.

KrF har en familiepolitikk som skiller seg fra andre partier. KrFs familiepolitikk bygger på tillit til familien, og deres ønske om mer tid og fleksibilitet. Vi mener hensynet til familielivet går foran hensynet til arbeidslivet og produktivitet, vi vil styrke ordninger som oppmuntrer til flere fødsler, gode omsorgsordninger av høy kvalitet, tilpasset hvert enkelt barn, vi kjemper for likestilling og likelønn, vern om familie, ekteskap, samliv og foreldreskap, trygghet og omsorg, samt beskyttelse mot overgrep og vold.

KrFs oppvekstpolitikk ivaretar tre viktige hovedhensyn: barnas behov for trygge rammer og tid med foreldrene, de voksnes behov for gode ordninger som gjør det mulig å kombinere arbeid utenfor hjemmet med omsorg for barn, og barnevernets behov for økonomiske rammer som gjør at de kan hjelpe barn og unge som ikke får en trygg oppvekst i sin egen familie.

KrF vil føre en familie- og likestillingspolitikk som gir menn og kvinner reelle muligheter til å delta på lik linje både i arbeids- og organisasjonsliv og i familielivet.

Representantforslag om familiepolitikk

KrF fremmet våren 2016 et representantforslag som gir en bred og samlet presentasjon av KrFs familiepolitikk. Hensikten var å få et helhetlig dokument som bidrar med KrFs helhetlige perspektiv og våre premisser for den familiepolitiske debatten. Med dette er det aller meste av KrFs partiprogram på feltet tatt opp i Stortinget. Representantforslaget rommer ikke våre løsninger for familier med spesielle utfordringer. Dette er KrFs løsninger for familier flest, hovedstammen i vår familiepolitikk. Dokumentet finner du her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=65276 (Innst. 381 S (2015-2016)).

Familien - ansvar, frihet og valgmuligheter

Regjeringen la våren 2016 fram en melding som ifølge statsråden var en invitasjon til drøfting av familiepolitikken i Stortinget. Behandlingen av meldingen ble i stor grad preget av at Stortinget hadde veldig mange saker til behandling samtidig. Det var dessuten stor grad av konsensus rundt de overordnede målene i meldingen. Det er bred enighet om at familien er en grunnleggende enhet i samfunnet. Familien er det første og for mange det viktigste av alle fellesskapene man gjennom livet blir en del av. Vi understreker samtidig at for mange oppleves ikke familien som et nært, omsorgsfullt og trygt sted. Når barn utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt, skal samfunnet og myndighetene gripe inn for å sikre barnet en trygg oppvekst. Komiteen understreker at barns rett til en god oppvekst er grunnleggende. Alle barn har egne rettigheter, og foreldre har et ansvar for å ta vare på sine barn og sørge for en trygg oppvekst. Komiteen påpeker at aksept og respekt for ulike familie- og samlivsformer har økt de siste årene. Familiemønstre og samlivsformer endrer seg. Komiteen vil sikre at gutter og jenter skal ha like muligheter i praksis. Komiteen viser til at mange frivillige og ideelle organisasjoner gjør et godt og viktig arbeid for å støtte opp under familiene. Når det gjelder de ulike økonomiske ordninger og tjenestetilbudet til barnefamiliene, understrekes det at barnefamilier i gjennomsnitt har vesentlig høyere utgifter enn familier uten barn, og at det er en god samfunnsinvestering å satse på barn og familier. Komiteen viser til det offentlige utvalget som vurderer treffsikkerheten i de økonomiske overføringene til barnefamiliene, og går derfor ikke nærmere inn på disse.

Høyre, Venstre og Frp har alle signalisert at de vil kunne gå inn for behovsprøving eller fjerning av barnetrygden, mens KrF har forsvart betydningen av en universell barnetrygd og generelt gode ordninger for barnefamiliene.

Ett av kapitlene i meldingen var et svar til Stortinget som hadde bedt om å få en helhetlig sak til behandling om familieverntilbudet, jf. Innst. 14 S (2015-2016). Bakgrunnen for dette var at komiteen mener det er naturlig og viktig at Stortinget som lovgivende og bevilgende myndighet får en oversikt over og anledning til en helhetlig gjennomgang også av familievernets dimensjonering, i tillegg til oppgaver og økonomi. For KrF var det viktig å understreke at familievernet skal styrkes, at det er viktig at familievernet har ressurser til og kapasitet til å arbeide med sine kjerneoppgaver og forebyggende, at familievernet fortsatt skal være et lavterskeltilbud og at familievernets tilstedeværelse i hele landet skal sikres.

KrF understreket for øvrig i behandlingen av meldingen at vi mener det er riktig å prioritere ordninger som sikrer trygg oppvekst for barn og gode rammer for familiene. Det handler først og fremst om at barn trenger noen rundt seg som tar vare på dem. Det er helt avgjørende for at de skal kunne utvikle seg, og for at de skal få et godt liv – som barn, og senere som ungdommer og så som voksne. For Kristelig Folkepartis del er målet med familiepolitikken først og fremst best mulig oppvekst for alle barn, og vi mener gode rammer for familiene er blant de viktigste virkemidlene for å oppnå dette. Familiepolitikken kan også bidra sosialt utjevnende og bidra til mer likestilling. Men hovedformålet er trygg oppvekst og sterke familier. Det er viktig for Kristelig Folkeparti å advare mot en familiepolitikk som er utformet først og fremst for å sikre deltagelse i arbeidslivet. Vi er enig i at høy deltagelse i arbeidslivet er viktig, men familiepolitikken handler først og fremst om barnas behov og familienes behov. God familiepolitikk legger til rette for at vi kan føde barn i Norge og sikre barn en trygg oppvekst. Den støtter opp rundt familiene og sikrer at begge foreldrene kan kombinere familie og arbeidsliv, dersom de ønsker det. Kristelig Folkeparti vil at foreldrene skal få mer tid sammen med barna sine, ikke mindre. Det er et viktig premiss for familiepolitikken at familier er forskjellige og har ulike behov. Kristelig Folkepartis fremste mål er et barnevennlig samfunn, et samfunn der barnas behov blir prioritert og får fortrinn. Fordi barn er forskjellige og har ulike behov, er det viktig at familiepolitikken legger til rette for at familier kan ta ulike valg, og at ikke alle familier må velge nøyaktig like løsninger.

KrF uttrykte skepsis mot forslag for å fremme likestilt foreldreskap i forbindelse med samlivsbrudd, fordi vi mener likestilling mellom foreldrene er feil perspektiv inn i denne type spørsmål: det er barnets behov og barnets beste som skal være førende.

KrF fremmet og/eller voterte for disse forslagene, ingen fikk støtte av Stortingets flertall:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om lovfesting av forebyggende arbeid i familieverntjenesten.

Stortinget ber regjeringen i utviklingen av familiepolitikken legge til grunn universelle ordninger og brede befolkningsrettede tiltak som sikrer rettferdig fordeling, og familiene trygge rammer og valgfrihet.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med sak om å videreutvikle dagens ordning for engangsstønad for kvinner som ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med sak om å sikre økt kapasitet og kvalitet i familievernet, og sikre nærhet til tjenestene ved å stoppe reduksjonen i antall kontorer, samt vurdere å opprette nye.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med sak om økt jordmortilbud i norske kommuner, for å sikre forsvarlig oppfølging av mor og barn i svangerskapet og under barseltiden.

Stortinget ber regjeringen videreføre dagens kontantstøtteordning, der realverdien sikres (Innst. 390 S (2015-2016)).

Statsbudsjettet for 2016

 KrFs alternative statsbudsjett inneholdt forslag om 1, 2 mrd. kroner mer til familiepolitiske formål enn regjeringens opprinnelige forslag. KrF foreslo å øke engangsstøtten til 1 G fra 1. juli 2016, dvs. at den for hver enkelt mottaker økes fra 44 190 kroner til 90 068 kroner. KrF foreslo å prisjustere kontantstøtten for 2016 slik at den ikke reelt sett reduseres. KrF foreslo ytterligere 80 mill. kr til familievernkontorene.

På barnehageområdet foreslo KrF 87 mill. kr ekstra til 1 000 flere barnehageplasser for å sikre alle som fyller ett år før 1. desember plass fra fylte ett år, samt at også treåringer i familier med inntekter under 486 750 kroner får rett til gratis kjernetid i barnehagen.

KrF foreslo i alternativt budsjett 100 mill. kroner til flere øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet, økt kompetanse i det kommunale barnevernet, samt økt støtte til og bedre vilkår for fosterhjem, og mer søskenplasseringer i barnevernet. Vi foreslo også ytterligere 10 mill. kr til fosterhjemsrekruttering og 10 mill. kr ekstra til økt kapasitet i fylkesnemndene. KrF foreslo 10 mill. kroner til ytterligere styrking av de fem ideelle foreldre- og barnsentrene, i tillegg til de 35 mill. kronene som regjeringen videreførte fra fjorårets forlik.

KrF foreslo en bevilgning på 1 mill. kroner til arbeid med likelønnspott, ytterligere 3 mill. kroner til likestillingssentrene og 1 mill. kroner ekstra til likestillings- og diskrimineringsombudet. KrF foreslo ytterligere 25 mill. kroner til flere ATV (Alternativ til vold)-kontorer og 20 mill. kroner til utvidelse av mandat slik at flere kontorer kan behandle familiene til voldsutøvere og barn som er utsatt for vold. KrF foreslo 5 mill. kroner til incest- og voldtektssentrene, at støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner økes med 5 mill. kroner, ytterligere 5 mill. kroner til Røde Kors’ tilbud om Ferie for alle og ytterligere 3 mill. kroner til Barnas stasjon.

I forliket med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fikk KrF gjennomslag for at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon i 2016 økes til 46 000 kroner. Budsjettavtalen sikret at også ettåringer født i september og oktober har rett til barnehageplass fra måneden barnet fyller ett år, samt en utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehagen til også å gjelde treåringer i familier med lav inntekt. Forliket sikret en styrking av det kommunale barnevernet med ytterligere 30 mill. kroner, i tillegg til en styrking av bevilgningene til rekruttering av fosterhjem med 5 mill. kroner. Forliket ga også en kapasitetsøkning i familievernets offentlige kontorer med ytterligere 10 mill. kroner, samt ytterligere 4 mill. kroner til kapasitetsøkning ved de kirkelige familievernkontorene. Gjennom forliket ble tilskuddsordningen mot barnefattigdom økt med 15 mill. kroner, inkludert 3 mill. kroner til økt støtte til Røde Kors’ Ferie for alle og 2 mill. kroner til ekstra tilskudd til Blå Kors’ Barnas stasjon. I tillegg kom 2 mill. kroner til incest- og voldtektssentrene, 4 mill. kroner til Forandringsfabrikken/proffene, samt en bevilgningsøkning til likestillingssentrene på 2 mill. kroner. Forliket sikret at stiftelsen Alternativ til vold (ATV) kunne utvide sin kapasitet med 3,75 mill. kroner og at ATV ble tilført 1,25 mill. kroner for å utvide sitt mandat, samt at 15 mill. kroner gikk til tilskudd til drift av Stine Sofie senteret for voldsutsatte barn.

Vil du lese mer?

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=63625

 

Revidert nasjonalbudsjett for 2016

KrF inngikk budsjettforlik med regjeringspartiene og Venstre om revidert nasjonalbudsjett for 2016. I avtalen ble det enighet om 7 mill. kr ekstra til de ideelle foreldre- og barnsentrene.

Vil du lese mer?

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2015-2016/inns-201516-400/