Vannkraft

Endringer i konsesjonslovgivningen for vannkraft (lovrevisjon)

Endringene i loven våren 2017 kom som et resultat av Stortingets vedtak i forbindelse med energimeldingen og innebar en språklig oppdatering og forenkling. Bakgrunnen for dette var et ønske om å gjøre loven lettere tilgjengelig og mer forståelig. Endringene var bare av språklig karakter og innebar ingen innholdsmessig endring. En samlet komite stilte seg bak dette.

 

Mer om saken:

 

https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2016-2017/inns-201617-438l.pdf

 

Opo-vassdraget

 

Opo-vassdraget i Odda kommune i Hordaland har hatt flere skadeflommer i nedre del. Høy vannstand i Sandvinvatnet går utover dyrket mark, bolighus og driftsbygninger i sørenden av vannet. Stor vannføring i Opo gjennom tettstedet Odda representerer også en risiko for bolighus, broer og veier. I oktober 2014 medførte en stor flom betydelige skader i disse områdene. Regjeringen tilrådet at det åpnes for konsesjonsbehandling av kombinert kraftverk og flomtunnel i nedre del av Opovassdraget for å løse flomproblematikken.

 

I behandlingen av saken høsten 2016 mente KrF at det var alvorlig å skulle avvike fra vedtatt verneplan uten at andre alternativer var tilstrekkelig belyst. Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av energimeldingen at dette bare kan skje ved nærmere angitte kriterier og bare når andre flomdempende tiltak har vist seg utilstrekkelige. Det var bestilt en rapport fra Multiconsult som ikke forelå når saken ble behandlet, og KrF mente denne rapporten burde være en del av underlaget for anbefalinger og beslutning i denne saken. KrF foreslo derfor å sende saken tilbake til departementet i påvente av denne rapporten. Dette forslaget fikk ikke flertall.

Regjeringen, Ap og Sp dannet flertall for å åpne for konsesjonsbehandling av kombinert flomtunell og kraftverk i Opo-vassdraget

 

Mer om saken:

https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2016-2017/inns-201617-110s.pdf

 

 

Vannkraft og fornybar energi

Endringer i energiloven (utenlandskonsesjon)

 

Regjeringen foreslo i 2016 endringer i lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven), § 4-2 første ledd, slik at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser kan gis til andre aktører enn den systemansvarlige, eller foretak hvor denne har bestemmende innflytelse. Dette betyr i praksis at også private aktører kan eie og drive utenlandsforbindelser.

 

KrF mente, sammen med regjeringen og Venstre at det vil være positivt at flere private aktører deltar i utbyggingen av utviklingskapasitet, og mener derfor at det er riktig å fjerne dagens eierskapsbegrensninger. Begrunnelse for dette var at konkurranse bidrar til økt verdiskaping gjennom innovasjon og mer kostnadseffektiv utbygging av utenlandsforbindelser. Det samme flertallet la også til grunn at kravene til samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal være like streng for alle søknader som underlegges konsesjonsbehandling, uavhengig av hvem som søker. Dette skal ikke gis et frislipp for bygging av nye kabler og konsesjonsbehandlingen skal fortsatt sikre at det kun er prosjekter som er samfunnsøkonomiske lønnsomme som tildeles konsesjon. Dette betyr at myndighetene gjennom konsesjonsbehandlingen fremdeles skal ha kontroll over hvilke prosjekter som skal gis konsesjon.

 

Flertallet mente også at eventuelle ekstraordinære inntekter fra utenlandsforbindelser eid av andre aktører enn den systemansvarlige bør tilfalle fellesskapet. Nettkostnader på land dekkes gjennom anleggsbidrag, og kostnadene knyttet til selve utenlandsforbindelsen heller ikke skal belastes nettkundene.

 

KrF skilte lag med regjeringen og Venstre på selve vedtaket, hvor regjeringen og Venstre dannet flertall for følgende formulering som ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte redegjøre for hvordan eventuelle ekstraordinære inntekter fra utenlandsforbindelser eid og drevet av andre aktører enn den systemansvarlige, kan tilfalle felleskapet.»

 

Mens KrF støttet:

 

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake Stortinget med en sak om regler for regulering av dekning av kostnader i sentralnettet både på drift og investeringer som følge av nye utenlandsforbindelser, regler for regulering av inntekter fra forbindelsene, regelverk for eiermessig skille mellom produksjon og utenlandsforbindelser, og avklaring av Statnetts rolle og organisering i forhold til private utenlandsforbindelser, slik at Stortinget kan behandle disse før en lovendring i energiloven § 4-2 trer i kraft.»

 

Bakgrunnen for dette var de åpne spørsmålene som gjenstod etter lovendringen, og KrF mente det var viktig å få disse belyst og besvart på en god måte. Dette forslaget fikk ikke flertall.

 

Mer om saken:

https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2016-2017/inns-201617-024l.pdf