Statsbudsjett

Statsbudsjettet for 2017

I KrFs alternative statsbudsjett for 2017 prioriterte KrF et forsterket klimaløft og en forsterket innsats på, skogvern, naturmangfold og kunnskap. Det ble klimapolitikken som ble den store nøtta i budsjettforhandlingene, ettersom regjeringen rett før budsjettet lanserte sitt bilpakkeultimatum.

 

Også ved dette budsjettet ble finanspolitikken brukt som et viktig redskap i det grønne skiftet. Avgiftspolitikken er et velegnet virkemiddel for å endre forbrukeratferd og påvirke folks holdninger. Den bør brukes til å flytte samfunnet i miljøvennlig retning. Etter hvert som ny teknologi og nye løsninger kommer, må strammeskruen skrus til på forurensende utslipp. Det skal lønne seg å være miljøvennlig.

 

Grønn omlegging av maritim sektor fortsatte også. KrF fikk gjennomslag for å øke bevilgningene til Enova med 304 millioner kroner for å styrke grønn skipsfart. Denne bevilgningen skulle også få fart på etableringen av fyllestasjoner for nullutslippsbiler.

 

Det frivillige skogvernet har fått opp vernetempoet og fått ned konfliktnivået. Men her settes det av for lite midler. Vern av skog er viktig både for biologisk mangfold og som et klimatiltak. Vi ville øke bevilgningen til skogvern med 50 mill. kroner, for å holde tempoet oppe og øke andelen vernet skog. I budsjettavtalen med regjeringspartiene og Venstre, ble skogvernet styrket med et slikt beløp..

 

Kunnskapsløftet for natur må videreføres og styrkes. Skal man ta riktige beslutninger, må man ha riktig beslutningsgrunnlag. KrF foreslo å øke bevilgningene til dette.

 

Det er en lang veg å gå for bedre vannressursforvaltning. Dette har vært en gjenganger i KrFs alternative budsjetter flere år. Dette handler om både økologi, bærekraftig forvaltning, men også om næringsmuligheter og flomdemping. Gjennom forhandlingene ble området styrket med 60 mill. kroner. Det omfatter også kalking og nye laksetrapper i Vefsna.

 

Vi fikk også på plass en økning på 12,5 mill. kroner til utvalgte  kulturlandskap, herunder bievennlige slåtteenger. KrF har arbeidet systematisk for forbedrede forhold for pollinerende insekter.

 KrF er også glad for at forliket ga 50 mill. kroner til Klimasats, tilskuddsmidler som kommunene og fylkeskommunene kan søke på. til omleggingen til et klimavennlig samfunn.

 

Forskning på isavhengige pattedyr er svært viktig ettersom klimaendringene dramatisk påvirker Arktis. KrF fikk på plass 5 mill. kroner til dette.

 

KrF er også fornøyd med å ha fått gjennomslag for å starte prosessen med miljøavtale med tilhørende CO2-fond for næringslivet.

 

Statsbudsjettet for 2015

I budsjettforliket for 2015 fikk KrF gjennomslag for flere viktige satsninger.

Vi foreslo å øke bevilgningen til kartlegging av faresoner for flom og skred med 20 mill. kroner.

Regjeringen hadde foreslått å innlemme Transnova i Enova. KrF mente dette var et riktig grep, men var kritisk til at det ikke fulgte økte midler med. Transnova har blant annet sentrale oppgaver i EL-bilsatsingen. KrF foreslo derfor å øke bevilgningen til Enova med 70 mill. kroner, og fikk i forhandlingene sammen med V gjennomslag for en økning på 74 mill. kroner.

Ordningen med overføringstariffer er ment å skulle gi mindre prisforskjeller på strøm rundt om i landet, slik at en ikke betaler mye mer om en bor langt unna befolkningssentra. Regjeringen forslo imidlertid kutt i ordningen. KrF mente det ville være få som ville få del i ordningen om ikke bevilgningen ble økt. Vi foreslo derfor å øke bevilgningen med 40 mill. kroner. I budsjettforhandlingene fikk KrF gjennomslag for å øke med 20 mill. kroner.

KrF foreslo også å øke bevilgningen til forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) med 10 mill. kroner og fikk i forhandlingene sammen med Venstre gjennomslag for en økning med 25 mill. kroner.

 

Statsbudsjettet for 2014

Som en konsekvens av regjeringsskiftet høsten 2013 var Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2014 basert på forslag til statsbudsjett for 2014 fra regjeringen Stoltenberg II, Prop. 1 S (2013–2014), som ble lagt fram 14. oktober 2013, med de endringer regjeringen Solberg la fram 8. november 2013, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

På bakgrunn av den spesielle situasjonen med regjeringsskiftet, statsbudsjettet fra den avgåtte regjeringen Stoltenberg II, og fremleggelse av en tilleggsproposisjon fra regjeringen Solberg, valgte KrF å ikke legge frem et eget alternativt budsjettforslag. I stedet utarbeidet KrF en liste over prioriterte saker som vi søkte gjennomslag for i forhandlinger med regjeringspartiene om et budsjettforlik.

Budsjettforliket

I budsjettforliket fikk KrF blant annet gjennomslag for økt satsing på miljøvennlig transport, miljøteknologi, naturvern, villaks og grønne skatter. Budsjettforliket mellom samarbeidspartiene innebar økt satsing på miljøteknologi, ved at det ble bevilget 30 mill. kroner til videreføring av miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Budsjettforliket la til rette for økt konkurransekraft i norsk kraftkrevende industri, ved at regjeringens foreslåtte prisgulv i CO2-kompensasjonsordningen for industrien ble fjernet. Fjerning av prisgulvet innebærer en økt industrisatsing på 123 mill. kroner. CO2-kompensasjonsordningen er et sentralt virkemiddel for å hindre karbonlekkasje og utflytting av kraftkrevende industri fra Norge, og ikke minst for å legge til rette for at det kan etableres nye grønne industriarbeidsplasser i Norge basert på et av Norges største internasjonale konkurransefortrinn, ren fornybar kraft. Budsjettforliket innebar en sterkere satsing på grønne skatter som virkemiddel for å bidra til nødvendig omstilling av samfunnet i miljøvennlig retning. Elavgiften ble økt med 1/2 øre, for å gjøre det mer lønnsomt å gjennomføre tiltak for energisparing og energiomlegging. Mineraloljeavgiften ble økt med 52 øre som ledd i arbeidet med å følge opp klimaforlikets målsetting om utfasing av oljefyring i offentlige bygninger innen 2018 og øvrige bygg innen 2020.