Politisk håndbok

Energi, olje og gass

Statsbudsjettet for 2016

I arbeidet med statsbudsjettet for 20116 prioriterte KrF et forsterket klimaløft og en forsterket innsats på, skogvern, naturmangfold og kunnskap.

En del av inndekningsforslagene våre som fremkommer under finans, har også en grønn profil. Avgiftspolitikken er et velegnet virkemiddel for å endre forbrukeratferd og påvirke folks holdninger. Den bør brukes til å flytte samfunnet i miljøvennlig retning. Etter hvert som ny teknologi og nye løsninger kommer, må strammeskruen skrus til på forurensende utslipp. Det skal lønne seg å være miljøvennlig.

Grønn omlegging av maritim sektor. KrF foreslår å øke rammene for vrakpantordningen for skip med 12 mill. kroner for å stimulere til økt utskiftning av eldre og forurensende fartøy.

Bioenergi i det grønne skiftet. KrF foreslo 3 mill. kroner til et prosjekt for verdiskaping, bærekraft og omstilling som skal kartlegger eksisterende bioenergiteknologi som kan spille en rolle i det grønne skiftet i Norge.

Det frivillige skogvernet har fått opp vernetempoet og fått ned konfliktnivået. Men her settes det av for lite midler. Vern av skog er viktig både for biologisk mangfold og som et klimatiltak. Vi ville øke bevilgningen til skogvern med 50 mill. kroner, for å holde tempoet oppe og øke andelen vernet skog. I budsjettavtalen med regjeringspartiene og Venstre, ble skogvernet styrket med 75 mill. kroner.

Kunnskapsløftet for natur må videreføres og styrkes. Skal man ta riktige beslutninger, må man ha riktig beslutningsgrunnlag. KrF foreslo å øke bevilgningene til dette på flere poster.

Det er en lang veg å gå for bedre vannressursforvaltning. Vi foreslo å styrke dette arbeidet med 25 mill. kroner. Dette handler om både økologi, bærekraftig forvaltning, men også om næringsmuligheter og flomdemping.

Vi fikk også på plass en økning på 10 mill. kroner til utvalgte naturtyper og kulturlandskap, herunder bievennlige enger. Regjeringen hadde også foreslått kutt i bevilgningene til miljøorganisasjonene og vi fikk reversert det med 5 mill. kroner.  KrF er også glad for at forliket ga 100 millioner kroner i tilskuddsmidler som kommunene og fylkeskommunene kan søke på, til omleggingen til et klimavennlig samfunn.

KrF styrket bevilgningen til overføringstariffer med ti millioner kroner. Dette er en ordning som er ment å skulle gi mindre prisforskjeller på strøm rundt om i landet, slik at en ikke betaler mye mer om en bor langt unna befolkningssentra. Dette var bare delvis en reversering av  regjeringens kutt.

Organisering av strømnettet

KrF mener dagens tariffmodell både har sine klare begrensninger og sine fordeler. KrF gikk i Innst. 190 S for 2014–2015 i mot forslag om likeverdige nettariffer i regionalnettet og sentralnettet for store forbrukere med høy brukstid (SFHB).

Utgangspunktet er at alle kunder som er tilknyttet nettet, skal bidra til å dekke kostnadene i nettet. Dersom det skulle innføres en enhetlig tariffmodell, vil det innebære at store forbrukere bidrar mindre til å dekke kostnadene i regionalnettet. Disse kostnadene forsvinner ikke, men vil da måtte dekkes av det øvrige forbruket i regionen. Det betyr at en velter en utgift over på små og mellomstore bedrifter samt på privatmarkedet.

Nettselskapene har stor frihet til å sette sine tariffer. Den enkelte konsesjonær har ansvar for tariffering i samsvar med lov, forskrift og konsesjoner. Det innebærer klare krav, både ut fra bærende prinsipper i norsk rett og ut fra regler i EU, om at tariffene må være nettmessig begrunnet, objektive og ikke-diskriminerende.

I Statnetts prisstrategi for perioden 2014–2018 er det lansert en egen tariffmodell for store forbrukere med høy brukstid (SFHB), som gir disse rabatter. Hensikten med rabatten er å gi alle SFHB-incentiver til fleksibilitet og stabilitet, noe som er nyttig for sentralnettet. For at incentivene skal virke, er det viktig at rabatten treffer alle aktørene som kan bidra, også dem i regionalnettet.

Av ca. 40 SFHB er nærmere 30 tilknyttet regionalnettet. Statnett gir også rabatt til regionalnettselskap med SFHB tilknyttet. Statnett oppfordrer regionalnettselskapene til å videreføre tariffreduksjonen. De aller fleste regionalnettselskapene viderefører rabatten, men ikke alle. Noen SFHB har klart å etablere avtaler som sikrer dem sentralnettbetingelser, selv om de er tilknyttet regionalnettet, mens for andre gir regionalnettselskapenes tariffutforming en merkostnad. Dette innebærer en ulik behandling av bedrifter.

KrF oppfordret de regionale nettselskapene som ennå ikke gjør det, til å videreføre tariffen. Dersom regionalnettselskapene viderefører rabatten som de får for å ha SFHB tilknyttet, vil prissignalene nå ut til de aktuelle kundene.

Forslaget om å innlemme relevante nettanlegg i sentralnettet basert på nytten en industribedrift som ligger i regionalnettet har for sentralnettet, fikk støtte fra Ap, Sp og SV.

Forslaget om å be regjeringen legge fram en sak om en enhetlig tariffmodell for å oppnå en likeverdig nettariff i regionalnettet og sentralnettet for store forbrukere med høy brukstid (SFHB) og om hvordan en slik ordning raskt kan implementeres slik at forutsigbarhet sikres for alle SFHB-bedrifter som er knyttet til regionalnettet, fikk støtte fra Ap og SV.