Sykehjem

2016

KrF gikk i 2015 til valg for en verdig eldreomsorg. Dette reflekterer også budsjettprioriteringene for 2016 (se tidligere omtale av KrFs alternative budsjett om blant annet 500 mill kroner til bemanning i sykehjem, lovfesting av forebyggende hjemmebesøk og 20 mill kr demensforskning). KrF fremmet også verbalforslag om å lovfeste jevnlig medikamentgjennomgang for pasienter på sykehjem og ba regjeringen vurdere å inkludere trygghetsboliger i tilskuddsordningen som omfatter investeringstilskudd til bygging av sykehjemsplasser og heldøgns omsorg (Innst. 11 S, 2015-2016).

Lovfestet rett til heldøgns tjenester

Regjeringens forslag til lovfestet rett til heldøgns tjenester ble behandlet i Stortinget våren 2016 (Prop. 99 L, 2015-2016), hvor følgende ble foreslått:

  • en presisering av dagens lovgivning hvor de mest omsorgstrengende sine rettigheter omtales spesifikt (i pasient- og brukerrettighetsloven) og kommunenes plikt omtales spesifikt (helse- og omsorgstjenesteloven).
  • nasjonale kriterier for opptak til sykehjemsplass/ heldøgns omsorg etter utarbeidelse/ utprøving av disse i noen forsøkskommuner (som også har sagt ja til statlig finansiering av eldreomsorg). Kommunen bes om å utarbeide kommunale kriterier frem til de nasjonale kriteriene er testet ut og ferdig utarbeidet.
  • kommunen pålegges å gjøre vedtak umiddelbart når søkeren tilfredsstiller kommunens kriterier. Kommunen pålegges å føre ventelister over de som ikke trenger plass umiddelbart, men hvor det er forsvarlig at brukeren bor hjemme i en periode i påvente av plass.

 

KrF har programfestet lovfestet rett til sykehjemsplass ved medisinsk behov for å styrke de sykeste eldre og pleietrengende sine rettigheter. Lovforslaget fra regjeringen styrker de sykestes eldre sin rettsstilling ved en egen lov ved at det er formulert en spesifikk lov som gjelder denne gruppen. Det har ikke vært formulert en spesifikk lovgivning for denne pasientgruppen tidligere. Samtidig er det viktig å påpeke at loven ikke gir rett til sykehjemsplass/ heldøgns tjenester for en større gruppe enn tidligere, men kun stadfester gjeldende rett.

Det er ingen hemmelighet at terskelen for å få sykehjemsplass mange steder fortsatt er for høy. KrF skulle gjerne ha gått lengre for å styrke pleietrengendes rettigheter ytterligere, men mener en egen lov som omfatter de sykeste eldre er et skritt i riktig retning. Særlig viktig er det at kommunene nå plikter å føre ventelister fordi det ikke tidligere har vært en helhetlig oversikt over hvor mange som venter på sykehjemsplass i kommunene. Brukere som har behov for plass umiddelbart skal ikke kunne settes på venteliste, men vi vet at det i praksis kan være slik at brukere som har behov for umiddelbar hjelp kan settes på venteliste grunnet sprengt kapasitet i kommunen.

En helhetlig oversikt kan tydeliggjøre hvor det er behov for å sette inn innsatsen og bygging av flere sykehjem- og heldøgnsplasser. Lovforslaget har høstet mye kritikk, både fra majoriteten av høringsinstansene og Ap, Sp og SV. Hovedkritikken går på at brukerne allerede har rettighetene som spesifiseres, og at loven således er overflødig. Noen mente også at lovforslaget kunne resultere i en strengere innvilgelse av heldøgns tjenester i kommunene. Regjeringspartiene H, FrP og samarbeidspartiene Venstre og KrF, stemte for lovforslagene, samarbeidspartiene med en noe lunken støtte. Venstre fordi de frykter lovforslagene innskrenker kommunenes handlingsrom for å utforme et tilpasset tilbud og bygge ut hjemmetjenestetilbudet i kommunene, KrF fordi vi mener loven ikke styrker rettighetene til de sykeste eldre i stor grad, men stadfester gjeldende rett.

Politiattest i eldreomsorgen
Våren 2016 behandlet Stortinget et lovforslag som innebærer krav om politiattest for å jobbe i den komunale helse- og omsorgstjenesten, uavhengig av hvilke pasient- eller brukergrupper personellet skal yte tjenester til. Dagens krav om politiattest gjelder bare for personell som skal yte tjenester til barn eller personer med utviklingshemning. En enstemmig komite stemte for lovforslaget (Innst. 369 L, 2015-2016)

Rehabilitering og fysisk trening i sykehjem

Stortinget behandlet våren 2016 et representantforslag fra Sp om å sikre rehabilitering og fysisk trening i sykehjem. KrF mener altfor mange eldre passifiseres i helse- og omsorgstjenestene og at dette særlig blir synliggjort som en utfordring på sykehjem. Alle eldre, uansett funksjonsnivå har godt av fysisk aktivitet, sosial interaksjon og kulturell aktivitet i hverdagen. I motsetning til Sp stemte KrF i forbindelse med behandlingen av Primærhelsemeldingen for å lovfeste kjernekompetanse i kommunene, herunder fysio- og ergoterapeut. Det vil kunne være et viktig bidrag til å løfte denne dimensjonen i heldøgnstjenestene i kommunen. Men KrF har også store forventninger til den varslede opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering og stemte for et mindretallsforslag sammen med Ap, Sp og Sv om å sikre økte fysio- og ergoterapiressurser i sykehjem som en del av den varslede opptrappingsplanen (Innst 252 S, 2015-2016).

En nasjonal ernæringsstrategi

KrF og Sp stemte for et forslag fra Ap om å be regjeringen legge frem en helhetlig nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester i sykehjem og hjemmetjeneste, og samme partier ba også regjeringen sikre at kunnskap om ernæring for sårbare grupper i helsetjenesten får en tydeligere plass i helseprofesjonsutdanningene (Innst. 365 S. 2015-2016). Regjeringspartiene og Venstre stemte i mot forslagene.