Forenklinger i Plan- og bygningsloven

Endringer i plan- og bygningsloven (unntaksbestemelser)

Regjeringen fremmet 18. desember 2015 Prop 43 L (2015-2016) som omhandlet endringer i plan-og bygningsloven – unntaksbestemmelser ved kriser og katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid. Forslaget innebar at Kongen i statsråd ved slike situasjoner kan bemyndige Kommunaldepartementet til å fatte beslutninger om konkrete midlertidige tiltak uavhengig av planer og bestemmelser. Dette kan omfatte bruksendringer, utvidelse av drift og plassering av midlertidige byggverk. Konkret kommer forslaget med tanke på eventuell fortsatt stor økning i antall asylsøkere. Forslaget er imidlertid utformet generelt og kan komme til anvendelse også ved situasjoner som naturkatastrofer med behov for masseevakuering, pandemier etc. Forslaget ble fremmet som en midlertidig lov, gjeldende fram til 1.2. 2018. Etter dette skulle det vurderes å fremme permanent lovforslag.

KrF hadde forståelse for behovet for en slik unntaksbestemmelse, men mente den måtte forvaltes av kommunene. Regjeringens forslag fikk bare H og Frps stemmer. Følgende ble vedtatt: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens beslutning, som treffes etter anmodning fra annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres departementet hvis fristen ikke holdes, og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.

 

Tidligere endringer:

Regjeringen fremmet i Prop 99 L (2013-2014) en rekke endringer i Plan- og bygningsloven. Intensjonen med endringsforslagene fra regjeringen var å effektivisere byggesaksprosessene. Målet var rask og effektiv saksbehandling og god forutsigbarhet for alle involverte. Forslagene skulle fremheve byggesaksdelen av plan- og bygningsloven som en «ja-lov», det vil si at det skal bli en rett til å gjennomføre tiltak som ikke er i strid med lov, forskrift eller plan. Departementet ønsket gjennom forslagene å redusere rommet for tilfeldig lokalt skjønn i byggesaksprosessen, blant annet gjennom å tydeliggjøre ansvaret til den enkelte.

Eksempler på forenklinger som ble fremmet i proposisjonen var fritak for søknadsplikt for mindre frittliggende bygg som er i overensstemmelse med plan og regelverk for øvrig. Forslagene omfattet også forenklinger i reglene om nabovarsling og klage, noen flere tidsfristregler, med mer.

KrF støttet disse endringene.