Statsbudsjett

Statsbudsjett 2017

Regjeringen presenterte et budsjettforslag med flere satsinger på arbeids- og sosialfeltet. Tiltak mot ledigheten var sentralt, med en målrettet tiltakspakke i hovedsak på Sør- og Vestlandet og i de mest berørte bransjene på 4 milliarder kroner. Regjeringen videreførte bl.a ekstraordinære vedlikeholdstilskudd til kommuner og helseforetak på Sør- og Vestlandet og økte bevilgningene til asfaltering av vei, gang- og sykkelveier og til flom- og skredtiltak. Regjeringen foreslo også å opprettholde et relativt høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene. Regjeringen avsto i stor grad fra usosiale kuttforslag og fremmet ingen vesentlige endringer når det gjelder pensjon.

KrF støttet hovedlinjene i regjeringens opplegg mot ledighet, men ønsket en sterkere innsats på noen sentrale punkter. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi økt engangstilskudd til vedlikehold på Sør- og Vestlandet (500 mill. kr), 2000 flere tiltaksplasser, 2000 nye studieplasser og økt lærlingtilskudd med 5000 kroner pr kontrakt. 250 flere plasser til varig tilrettelagte arbeid og 7 nye senter mot arbeidslivskriminalitet var også med i vårt alternative budsjett. Vi foreslo å øke minstepensjonen for enslige minstepensjonister med 6000 kroner. Dessuten foreslo vi å bedre ordningene for uføre med barn og gjeld og øke bevilgningen til tiltak mot barnefattigdom i regi av ideelle organisasjoner.

KrF forhandlet med regjeringspartiene og Venstre og fikk tydelige gjennomslag i budsjettforliket på arbeids- og sosialområdet, jf. Innst. 2 S (2016-2017):

-Økt lærlingtilskudd med 2500 kr pr kontrakt

-Økt antall plasser under ordningen varig tilrettelagte arbeidsplasser fra 9400 til 9700

-2 nye senter mot arbeidslivskriminalitet (samarbeid Nav, skatteetaten, politi og Arbeidstilsynet)

-Økt pensjon for enslige alderspensjonister med minstepensjon med 4000 kroner fra 1.9.2017. Dermed har vi i de to budsjettforlikene for 2016 og 2017 økt minstepensjonen for enslige minstepensjonister med til sammen 8000 kroner.

-Utvidet overgangsordning for barnetillegget i uførereformen til 2021, noe som betyr økte utbetalinger av uføretrygd for uføre med barn de neste fem årene.

-Nasjonal tilskuddsordning barnefattigdom ble styrket med 15 mill. kroner, bl.a. for å øke støtten til Barnas Stasjon og Ferie for alle.

 

Revidert nasjonalbudsjett 2017

Da revidert budsjett ble lagt frem var arbeidsledigheten på vei ned, også på Sør- og Vestlandet. Men ledighetsnivået på Sør- og Vestlandet var fortsatt høyt, særlig blant unge, og selv om ledigheten var fallende var andelen av befolkningen i arbeid den laveste på 20 år. Regjeringens reviderte budsjett innebar 500 flere arbeidsmarkedstiltaksplasser og tiltak for bedre oppfølging av langtidsledige og sterkere innsats for unge arbeidssøkere. Regjeringen foreslo også 1000 kroner i skattelette til pensjonistene, som en kompensasjon for svekket kjøpekraft i trygdeoppgjørene.

KrFs prioriterte saker i revidert budsjett var økt lærlingtilskudd, mer til barnefattigdom i regi av ideelle organisasjoner og økt minstepensjon, gitt at minstepensjonister ikke betaler skatt og dermed ikke fikk nyte godt av regjeringens skattelette til pensjonistene.

I forhandlingene med regjeringspartiene og Venstre oppnådde KrF gjennomslag for våre viktigste saker, jf. Innst. 401 S (2016-2017):

-Økt lærlingtilskudd med 1000 kr pr kontrakt

-Nesten 30 mill. kroner i økte bevilgninger til ideelle organisasjoners tiltak for fattige og utsatte barn.

-1000 kroner i økt minstepensjon for gifte og samboende minstepensjonister fra 1.9.2017 (I statsbudsjettet 2016 og 2017 fikk KrF gjennomslag for til sammen 8000 kroner i økt minstepensjon for enslige minstepensjonister).

Vi fikk også gjennomslag for å etablere et pilotprosjekt for pilotprosjekt for langtidsledige i Rogaland etter initiativ fra Tekna og NITO.  

Endringer i grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger mv.

En rekke høringsinstanser påpekte at regjeringens forslag til endringer i grunnlaget for sykepenger i Prop 37 L (2016-2017) kunne få store utslag for sykepengeutbetalingene til mange personer. Derfor valgte KrF å stå sammen med opposisjonspartiene, unntatt Venstre, og foreslå en mer moderat mellomløsning, fremfor å støtte regjeringens forslag, jf. innst. 221 L (2016-2017). KrF gikk også mot regjeringens forslag om at krav om etterregning av sykepengegrunnlaget etter tariffendringer må skje innen en 3-månedersperiode etter tariffavtalen har vært endret. Vi støttet AP, SP og SVs syn om at dato for endringen av tariffavtale er når tariffavtalen er vedtatt ved uravstemming. Det vil også kunne oppstå situasjoner der etterbetaling ikke er effektuert eller rapportert i a-meldingen innen den foreslåtte tremånedersfristen.

Endringer i reglene for arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger, eller AAP, er en midlertidig ytelse som ikke skal vare lenger enn det som er nødvendig for å få mottakeren i, eller tilbake til, arbeid, eller å få avklart om vilkårene for å få uføretrygd er oppfylt. Hovedbildet er at AAP-ordningen ikke har ført til kortere varighet på trygd enn det som var tilfellet tidligere da AAP var tre ytelser, rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

På den ene siden er det viktig at AAP-perioden ikke er så kort at dette fører til økt tilgang til, og press på, uføretrygden. Dersom maksimal varighet er nådd og sykdommen som gir redusert arbeidsevne vedvarer, vil de fleste sannsynligvis få innvilget uføretrygd. Å ha så strenge varighetsbegrensninger at det gir flere uføretrygdede vil ikke være tjenlig, verken for den enkelte eller samfunnet.

På den annen side bør ordningen være midlertidig i større grad enn det som har vært tilfelle med dagens regler, med fire år som begrensning og liberale unntaksregler som gir ytterligere varighet. Sannsynligheten for overgang til arbeid øker vesentlig når den maksimale varigheten nærmer seg. Et strammere stønadsløp kan bidra til raskere oppfølging av den enkelte og igangsetting av aktivitet, som igjen kan gi raskere arbeid.

KrF støttet det alternativet som også fikk størst tilslutning under høringen, fra 19 høringsinstanser (herunder de fleste kommunene, NAV-kontorene, Spekter, Virke, YS og subsidiært fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Handicapforbundet). Det innebærer en maksimal varighet på tre år. Unntak tidsbegrenses ikke, men det strammes inn på vilkårene for unntak. Senterpartiet fremmet forslag om dette alternativet i innst. 390 L (2016-2017), og KrF stemte for forslaget fra Senterpartiet. Regjeringen fikk imidlertid flertall med Venstres stemmer for sitt forslag både på dette og andre punkt i proposisjonen.

Representantforslag om pensjonsslipp på papir

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at det er mellom 500 000 og 600 000 pensjonister og uføre som har reservert seg eller som ikke er registrert som digitale brukere. Mange av disse reagerer sterkt på at de ikke lenger får pensjonsslippen på papir i posten.

KrF har forståelse for pensjonistenes reaksjoner. Mange føler seg diskriminert og satt på siden av samfunnet, fordi de ikke klarer den digitale omstillingen. Dette kan forsterke en følelse av å være til overs og føle seg mindreverdig. 

Dessuten er det en særskilt utfordring for minstepensjonistene: De trenger pensjonsslippen på papir som dokumentasjon på apoteket på at vedkommende er minstepensjonist og har krav på å slippe egenandel ved kjøp av medisiner. Inntil de praktiske problemene med dette er løst, mener Apotekerforeningen at det vil være et godt alternativ at minstepensjonistene får tilbake pensjonsslippen som bekrefter at de faktisk er minstepensjonister.

Derfor støttet KrF forslaget fra Ap, Sp og SV om at de mottakere som ønsker det, får motta utbetalingsinformasjonen på papir.

 

Statsbudsjett for 2016

 I KrFs eget alternative statsbudsjett for 2016 prioriterte vi tiltak for å møte den økende arbeidsledigheten utover regjeringens forslag. Blant annet foreslo vi økt lærlingtilskudd med 5000 kroner for å hjelpe flere unge inn i arbeidslivet, 1000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne og reversering av momsøkningen for reiselivet, som vil kunne true mange arbeidsplasser over hele landet. I tillegg foreslo vi å øke antall VTA-plasser med 200. Den økende ledigheten var konsentrert om Sør- og Vestlandet, og KrF foreslo en egen tiltakspakke mot ledighet i denne delen av landet på 250 mill. kroner. Pakken retter seg primært mot engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av kirker (nesten 120 mill. kr) og idrettsanlegg (50 mill. kr), siden disse viktige delene av sivilsamfunnet var utelatt fra regjeringens plan.

Arbeidslivskriminalitet er en stor utfordring i samfunnet. Svart arbeid bidrar til å svekke inntektsgrunnlaget for staten, i tillegg til at det redusere den enkelte arbeidstakers rettigheter. KrF foreslo derfor å bevilge mer midler til Arbeidstilsynet og Økokrim. I tillegg foreslo vi å bevilge midler til to nye sentre mot arbeidslivskriminalitet (Politiet, Nav, Skatteetaten og Arbeidstilsynet).

Arbeid er viktig tiltak mot fattigdom. Frivillige organisasjoner er et viktig supplement til det offentlige tilbudet. KrF foreslo midler til tiltak til frivillige organisasjoner som arbeider for å hjelpe innvandrere inn på arbeidsmarkedet.

KrF har i samarbeidsavtalen med H, FrP og V inngått avtale om at avkortning av pensjon for gifte og samboende skal reduseres fra 15 pst. til 10 for inneværende stortingsperiode. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett fremmet forslag om at dette skal innføres fra og med 1. september neste år. KrFs foreslo derfor i vårt alternative budsjett en innfasing over to år i stedet for ett, slik regjeringen foreslo. Enslige minstepensjonister har i dag en inntekt som er lavere enn EUs fattigdomsgrense. For å sikre bedre levekår for eldre fattige foreslo KrF å øke minstepensjonen med om lag 4 000 kroner for enslige minstepensjonister, for å sikre at minstepensjonistene på sikt kommer over EUs fattigdomsgrense.

Tilreisende EØS-borgere har økt de senere år. KrF foreslo derfor økte midler til tiltak for tiggere, herunder midler til bosted og tiltak vedrørende arbeidsformidling o.l. Skal vi klare å bekjempe fattigdom i vårt eget land er det avgjørende å sikre tiltak for utsatte familier. Det er avgjørende at foreldre sikrer stabil inntekt ved å delta i arbeidslivet i størst mulig grad. Barnehagen og skolen utgjør en stor og viktig del av barnas liv. KrF foreslo å innføre gratis kjernetid også for treåringer, i tillegg forslo KrF å øke bevilgningen til tilskuddsordningen som skal forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge, samt økt støtte til organisasjoner som utfører viktig arbeid blant barn.

 

KrF forhandlet med regjeringspartiene og Venstre og fikk tydelige gjennomslag i budsjettforliket, jf. Innst. 2 S (2015-2016). Vi sikret økte midler til arbeid, aktivitet og omstilling og tiltak for vanskeligstilte, med om lag 1 mrd. kroner. Vi fikk også gjennomslag for økt lærlingtilskudd med 2500 kroner per kontrakt, samt opprettelse av to nye senter som skal bekjempe arbeidslivskriminalitet utover regjeringens forslag. 

 

 

Revidert nasjonalbudsjett for 2016

KrF inngikk forlik med regjeringspartiene og Venstre om revidert nasjonalbudsjett, jf. Innst. 400 S (2015-2016). Arbeidsledigheten på Sør-Vestlandet økte i løpet av våren 2016. KrF sitt viktigste krav i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett var en satsing på ekstraordinært vedlikehold av bygg og anlegg i kommunene på Sør- og Vestlandet, som et strakstiltak for å bekjempe ledigheten. Regjeringen foreslo 250 mill. kroner til dette, og etter forhandlingene fikk KrF gjennomslag for å øke bevilgningen ytterligere til 400 mill. kroner. Ekstraordinært vedlikehold i kommunene vil kunne øke sysselsettingen i privat sektor og sparer oss for utgifter i fremtiden. I tillegg var det viktig for KrF å styrke innsatsen mot den høye ungdomsledigheten. KrF fikk gjennomslag for å øke lærlingtilskuddet ytterligere med 2500 kroner pr kontrakt, slik at unge med yrkesfag lettere kan komme inn i arbeidslivet. I tillegg ble det enighet om å etablere 200 studieplasser på Sør- og Vestlandet og 200 studieplasser innen IKT og helsefag.

 

Statsbudsjett og revidert nasjonalbudsjett 2014

De samlede utgiftene på statsbudsjettet for 2014 under Arbeids- og sosialdepartementet ble anslått til 368,7 mrd kr. KrF inngikk budsjettavtale sammen med Høyre, FrP og Venstre, og laget derfor ikke et eget alternativt budsjett for 2014.

I finansinnstillingen (Innst. 2 S (2013-2014)) la KrF vekt på at velferdsordningene skal sikre dem som av helsemessige årsaker ikke kan være i arbeid. Samt at samfunnet er avhengig av at flest mulig er i arbeid for at vi skal kunne opprettholde dagens velferdsnivå. Det må foreligge incentiver for å hindre at mennesker blir varig utstøtt fra arbeidslivet, og dermed blir passive stønadsmottakere. Derfor er tidlig innsats og tett oppfølging essensielt for å lykkes.

Budsjettforliket videreførte permitteringsreglene for fiskeindustrien. Det var svært viktig fordi næringen preges av store svingninger i behovet for arbeidskraft, og får derfor stor betydning for lokalsamfunn og verdiskaping kysten rundt.

I revidert nasjonalbudsjett for 2014 ble endringene fremmet i Prop. 102 L fulgt opp. Samarbeidspartiene var her enige om å innføre et forsøk hvor fastlegen skal kunne sykmelde en pasient seks måneder i første omgang, hvor behovet for ytterligere sykemelding skal vurderes av en ny lege. Forsøket skal evalueres etter en periode på to år (2015 og 2016). I tillegg ble det iverksatt utviklingsarbeid under ledelse av Helsedirektoratet, med bistand fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, med sikte på implementering av normerte sykmeldingsperioder. Selv om det skal innføres normert sykmelding skal legens beslutning veier tyngst. Dette er noe KrF har tidligere vært imot, fordi hver enkelt pasient har sin egen sykehistorie, og derfor ikke nødvendigvis passer inn under en norm. For å sikre en individuell vurdering, var det derfor viktig for KrF at legen skal ha siste ordet. På den måten vil pasientenes sikkerhet bli ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Statsbudsjettet for 2015

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 foreslo de flere sosiale kutt, blant annet å redusere overgangsstønaden fra tre til ett år, samt kutte i det behovsprøvde barnetillegget til uføretrygdede og erstatte det med et standardisert tillegg. I tillegg foreslo de å sette rentefradraget ned til 27 pst. for uføretrygdede. Regjeringen foreslo også å kutte tiltaksplasser for personer som trenger bistand til å arbeide, og å oppheve skatteklasse 2 for ektepar.

   KrF la frem et eget alternativ statsbudsjett for 2015 hvor vi rettet opp regjeringens forslag til usosiale kutt. Vi forhandlet med regjeringspartiene og Venstre og fikk tydelige gjennomslag i budsjettforliket, jf. Innst. 2 S (2014-2015). Vi sikret overgangsstønaden, og vi sikret det behovsprøvde barnetillegget for uføre. For å sikre at ingen kommer bedre ut med uføretrygd enn lønn ble det innført et kompensasjonstak på 95 pst. I tillegg fikk vi gjennomslag for at uføre med gjeld ikke skal komme dårligere ut med den nye ordningen. KrF fikk også gjennomslag for 500 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, samt 200 flere plasser for varig tilrettelagt arbeid (VTA). I tillegg fikk vi gjennomslag for å beholde skatteklasse 2 for ektepar.

 

Revidert nasjonalbudsjett for 2015

KrF inngikk forlik med regjeringspartiene og Venstre om revidert nasjonalbudsjett, jf. Innst. 360 S (2014-2015).

Arbeidsmarkedstiltakene brukes for å hindre passivitet og styrke den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet. I 2014 ble det gjennomført i gjennomsnitt 66 200 tiltaksplasser fordelt på 12 600 plasser til arbeidssøkere og 53 600 plasser til personer med nedsatt arbeidsevne. Det gjennomførte tiltaksnivået for arbeidssøkere ble noe høyere enn det planlagte nivået, mens nivået for tiltak rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne var lavere.

Arbeidsledigheten har økt litt i inneværende år. Dette må særlig ses i sammenheng med den reduserte etterspørselen etter arbeidskraft i oljerelaterte næringer. Regjeringen foreslo derfor å øke tiltaksnivået med 1000 plasser til ordinære arbeidssøkere i gjennomsnitt for andre halvår 2015, som ville utgjøre et samlet nivå på 12 500 plasser på årsbasis.

   KrF støttet dette forslaget, men mente det var for lavt. Vi fikk derfor gjennomslag for ytterligere 500 tiltaksplasser for ordinære arbeidssøkere. Det samlede tiltaksnivået ble da på 13 000 tiltaksplasser for 2015.